kjærlighetssorg

[Gjest er så lei meg nå...:-(]

Er det noen der ute som har noen gode tips på hvordan man kommer over den mest perfekte mannen på denne jord?

Jeg er dypt forelsket, og det er han også. Vi passer utmerket sammen på alle tenkelige måter, men kan desverre ikke få hverandre noen gang. Grunnen er en eksmann som ikke godtar dette og som "nekter" oss å være sammen. I fare for at våre barn vil lide veldig under et fremtidig forhold kan vi derfor ikke fortsette vårt forhold, selv om begge ønsker dette veldig sterkt.

Nå er jeg helt knust, klarer ikke å glede meg over noen ting, selv om det er mange ting i livet mitt jeg burde gledet meg kjempemye over akkurat nå. Alt er helt svart og trist, og det eneste jeg ønsker er å kjøre til verdens ende, hvor det forhåpentligvis ikke er noen bekymringer...

Jeg er helt fullstendig patetisk. Vet at vi ikke kan være sammen, men klarer allikevel ikke å slå meg til ro med det enda, og i mine triste stunder tar jeg kontakt med han jeg elsker. Snakker med han over telefon, sms, og går av og til på besøk. Vet jo at det ikke hjelper, at det er enda vanskeligere å komme over han da....men klarer ikke å la være. Han derimot er litt sterkere enn meg, og klarer å la være å ta kontakt med meg til vanlig. Men gjør det i fylla. Virker av og til som om han ikke ønsker at jeg heller skal ta kontakt med han, og jeg vet jo at det er det mest fornuftige. Men det gjør meg enda vondere at jeg må innse at jeg faktisk må la den mannen som jeg setter mest pris på her i verden gå sånn helt uten at jeg kan gjøre noe med det. Jeg vet at jeg sansynligvis aldri vil finne en slik mann igjen...

Så hva gjør jeg for å komme over han?? Det kan vel ikke være så vondt som det er nå over lang tid...?? Da blir jeg gal!

PS. klarer å ta meg sammen når jeg har barna. Men når jeg er alene, så sitter jeg stort sett og gråter...

[Gjest Sinai]

Kan ikke forstå at eksmannen skal ha noe å si i denne saken. Han har da ingen rett til å bestemme hvem du skal være sammen med.

[Gjest er så lei meg nå....:-(]

Kan ikke forstå at eksmannen skal ha noe å si i denne saken. Han har da ingen rett til å bestemme hvem du skal være sammen med.

Nei det har han jo ikke egentlig...men det har jo litt å si hvordan barna kommer til å ha det etterpå. Og dersom jeg og min eksmann ikke kan snakke sammen, ikke kan se hverandre, og heller ikke kan samarbeide, i tillegg til at han sansynligvis vil være deprimert i noen år, så sier det seg selv at barna vil lide ganske mye om jeg følger hjertet mitt...

Vet av egen erfaring hvor vanskelig og fælt det er for et barn å ha foreldre som er slik, og ønsker ikke å utsette mine egne for det samme, om jeg kan unngå det.

[Gjest Sinai]

Nei det har han jo ikke egentlig...men det har jo litt å si hvordan barna kommer til å ha det etterpå. Og dersom jeg og min eksmann ikke kan snakke sammen, ikke kan se hverandre, og heller ikke kan samarbeide, i tillegg til at han sansynligvis vil være deprimert i noen år, så sier det seg selv at barna vil lide ganske mye om jeg følger hjertet mitt...

Vet av egen erfaring hvor vanskelig og fælt det er for et barn å ha foreldre som er slik, og ønsker ikke å utsette mine egne for det samme, om jeg kan unngå det.

Pent av deg at du tenker på barna. Jeg håper ikke moren deres blir deppa lenge da Jeg syntes det hørtes så trist ut at du ikke kunne få denne perfekte mannen. Jeg kjenner noen som valgte å vente med å flytte sammen før barna flyttet ut. Er han villig til å vente litt på deg? Samboeren min og jeg ventet på hverandre i tre år og det var det verdt!

[Gjest er så lei meg nå....:-(]

Pent av deg at du tenker på barna. Jeg håper ikke moren deres blir deppa lenge da Jeg syntes det hørtes så trist ut at du ikke kunne få denne perfekte mannen. Jeg kjenner noen som valgte å vente med å flytte sammen før barna flyttet ut. Er han villig til å vente litt på deg? Samboeren min og jeg ventet på hverandre i tre år og det var det verdt!

Vi har ventet ganske lenge allerede...men om vi kan vente til barna flytter ut er veldig lite sansynlig. De er jo enda ganske små. Hadde det vært snakk om et par år så hadde vi ventet, men det kommer ikke til å løse seg med min eksmann om et par år heller...han er helt bestemt på dette. SÅ jeg tror at det beste er om vi prøver å komme over hverandre, selv om det er utrolig vanskelig og urettferdig...

Men barna er tross alt viktigst uansett. Om jeg er trist så skal jeg klare å holde maska til de er i seng, men jeg håper at jeg snart skal komme meg litt ovenpå igjen, og ikke være så lei meg...derfor jeg spør om råd på hva jeg kan gjøre selv for å komme meg ut av dette her...?

[Gjest uff, er ikke lett dette]

Vi har ventet ganske lenge allerede...men om vi kan vente til barna flytter ut er veldig lite sansynlig. De er jo enda ganske små. Hadde det vært snakk om et par år så hadde vi ventet, men det kommer ikke til å løse seg med min eksmann om et par år heller...han er helt bestemt på dette. SÅ jeg tror at det beste er om vi prøver å komme over hverandre, selv om det er utrolig vanskelig og urettferdig...

Men barna er tross alt viktigst uansett. Om jeg er trist så skal jeg klare å holde maska til de er i seng, men jeg håper at jeg snart skal komme meg litt ovenpå igjen, og ikke være så lei meg...derfor jeg spør om råd på hva jeg kan gjøre selv for å komme meg ut av dette her...?

har gan satt et ultimatum eller? Tenker på mannen din nå? Hvis du blir sammen med ham, så vil ikke jeg har kontakt med barna, er det sånn? For en mann! Så bra at du har skilt deg fra ham, han høres ikke helt god ut. Man må da gå videre med livet sitt, og det å nekte en person man er/var glad i å gå videre bare fordi man får det dårlig, er skikkelig egoistisk spør du meg...

Syns synd på deg. Å ikke kunne være sammen med sin kjøre pga noe sånt, er MYE verre enn å finne ut at man f.eks ikke passer sammen,men vil fortsatt være sammen...

Det du må gjøre er å gå ut med venner, ha det gøy, finn på en ny hobby, hold deg aktiv, slik at du "glemmer" mannen du elsker...

Ønsker deg lykke til.

[Gjest brigdet moanes]

Kan ikke skjønne at eksmannen din skal ha så mye å si i dette. Jeg forstår at du tenker på barna, men om du hele tiden skal føye din eksmann (dette er neppe den eneste mannen han ikke "godtar") så vil barna dine aldri ha en glad mor heller.

Så det er litt opp til deg selv. VIL du la eksmannen din styre livet ditt, eller vise ham at du klarer deg fint uten ham?

Det er HAN som må ta seg sammen for barna sin skyld. Ikke du.

(Du kan jo alltids sende en skjønnhet hans vei så han blir opptatt av andre ting enn å passe på deg..hehe)

[Gjest er så lei meg nå....:-(]

har gan satt et ultimatum eller? Tenker på mannen din nå? Hvis du blir sammen med ham, så vil ikke jeg har kontakt med barna, er det sånn? For en mann! Så bra at du har skilt deg fra ham, han høres ikke helt god ut. Man må da gå videre med livet sitt, og det å nekte en person man er/var glad i å gå videre bare fordi man får det dårlig, er skikkelig egoistisk spør du meg...

Syns synd på deg. Å ikke kunne være sammen med sin kjøre pga noe sånt, er MYE verre enn å finne ut at man f.eks ikke passer sammen,men vil fortsatt være sammen...

Det du må gjøre er å gå ut med venner, ha det gøy, finn på en ny hobby, hold deg aktiv, slik at du "glemmer" mannen du elsker...

Ønsker deg lykke til.

Han har ikke satt et ultimatum, men han sier ærlig hvordan han kommer til å ha det om vi blir sammen. Han sier at han ikke vil godta et forhold mellom meg og min kjære, men at han ikke kan bestemme hva vi skal gjøre. Han sier bare fra hvordan det kommer til å være etterpå, hvordan han kommer til å te seg i forhold til oss.

Jeg forstår jo at dette er kjempevanskelig for min eksmann, for han jeg er blitt hodestups forelsket i er min eksmanns kammerat. Nå etter at vi fortalte om hva vi følte for hverandre er han ikke lenger det da. Men alle deres venner er felles venner, og det er dette min eksmann ser som det største problemet. Han vil jo ikke se oss dersom vi blir sammen, og det blir jo veldig vanskelig om vi bor her (noe vi må) og om vi i tillegg har den samme omgangskretsen som han.

Det er en veldig vanskelig situasjon dette her. Skal jeg ta hensyn til meg selv og min kjære, eller skal jeg ta hensyn til min eksmann og våre barn. Jeg har da valgt det siste...og håper det er det rette valget.

Ellers så kan jeg jo si meg enig i at det er mye vanskeligere å komme over en mann som bare har vært god mot meg og som jeg elsker, enn en som jeg f.eks ikke elsker meg, eller som jeg ikke passer sammen med. Var ikke deprimert i det hele tatt, var faktisk ganske herlig når jeg og min eksmann skilte oss.

[Gjest er så lei meg nå....:-(]

Kan ikke skjønne at eksmannen din skal ha så mye å si i dette. Jeg forstår at du tenker på barna, men om du hele tiden skal føye din eksmann (dette er neppe den eneste mannen han ikke "godtar") så vil barna dine aldri ha en glad mor heller.

Så det er litt opp til deg selv. VIL du la eksmannen din styre livet ditt, eller vise ham at du klarer deg fint uten ham?

Det er HAN som må ta seg sammen for barna sin skyld. Ikke du.

(Du kan jo alltids sende en skjønnhet hans vei så han blir opptatt av andre ting enn å passe på deg..hehe)

Han vet veldig godt at jeg klarer meg utmerket på egenhånd uten han, og dette tror jeg han sliter litt med å godta...

Men det er litt mer innviklet enn som så, jeg forstår min eksmann veldig godt når han reagerer som han gjør (se svar til uff, er ikke...), men jeg skulle ønske at han kunne sett litt positive ting også med vårt forhold. F.eks vil et eventuellt forhold til min kjære ført til at jeg ble boende her hvor barna er oppvokst, og ikke flyttet slik jeg ønsker. Dessuten kjenner mine barn denne mannen veldig godt, og liker han kjempegodt, de har alltid kjent han. Han er jo en tidligere kammerat til min eksmann så han vet hva han står for, og har aldri hatt noe mot han før. Han har selv barn, så han har erfaring med barn.

Men min eksmann ser bare alle problemene.

[Gjest fjolle, æsj]

Han har ikke satt et ultimatum, men han sier ærlig hvordan han kommer til å ha det om vi blir sammen. Han sier at han ikke vil godta et forhold mellom meg og min kjære, men at han ikke kan bestemme hva vi skal gjøre. Han sier bare fra hvordan det kommer til å være etterpå, hvordan han kommer til å te seg i forhold til oss.

Jeg forstår jo at dette er kjempevanskelig for min eksmann, for han jeg er blitt hodestups forelsket i er min eksmanns kammerat. Nå etter at vi fortalte om hva vi følte for hverandre er han ikke lenger det da. Men alle deres venner er felles venner, og det er dette min eksmann ser som det største problemet. Han vil jo ikke se oss dersom vi blir sammen, og det blir jo veldig vanskelig om vi bor her (noe vi må) og om vi i tillegg har den samme omgangskretsen som han.

Det er en veldig vanskelig situasjon dette her. Skal jeg ta hensyn til meg selv og min kjære, eller skal jeg ta hensyn til min eksmann og våre barn. Jeg har da valgt det siste...og håper det er det rette valget.

Ellers så kan jeg jo si meg enig i at det er mye vanskeligere å komme over en mann som bare har vært god mot meg og som jeg elsker, enn en som jeg f.eks ikke elsker meg, eller som jeg ikke passer sammen med. Var ikke deprimert i det hele tatt, var faktisk ganske herlig når jeg og min eksmann skilte oss.

Du er ei

[Gjest er så lei meg nå....:-(]

Du er ei

takk for det....! Men forstår ikke hvorfor..

[Gjest uff, er ikke lett dette]

Han har ikke satt et ultimatum, men han sier ærlig hvordan han kommer til å ha det om vi blir sammen. Han sier at han ikke vil godta et forhold mellom meg og min kjære, men at han ikke kan bestemme hva vi skal gjøre. Han sier bare fra hvordan det kommer til å være etterpå, hvordan han kommer til å te seg i forhold til oss.

Jeg forstår jo at dette er kjempevanskelig for min eksmann, for han jeg er blitt hodestups forelsket i er min eksmanns kammerat. Nå etter at vi fortalte om hva vi følte for hverandre er han ikke lenger det da. Men alle deres venner er felles venner, og det er dette min eksmann ser som det største problemet. Han vil jo ikke se oss dersom vi blir sammen, og det blir jo veldig vanskelig om vi bor her (noe vi må) og om vi i tillegg har den samme omgangskretsen som han.

Det er en veldig vanskelig situasjon dette her. Skal jeg ta hensyn til meg selv og min kjære, eller skal jeg ta hensyn til min eksmann og våre barn. Jeg har da valgt det siste...og håper det er det rette valget.

Ellers så kan jeg jo si meg enig i at det er mye vanskeligere å komme over en mann som bare har vært god mot meg og som jeg elsker, enn en som jeg f.eks ikke elsker meg, eller som jeg ikke passer sammen med. Var ikke deprimert i det hele tatt, var faktisk ganske herlig når jeg og min eksmann skilte oss.

Ja, da forstår jeg bedre. Selfølgelig skal du velge barna, det er altfor mange som setter barn som nr. 2, men de er viktigst spør du meg. de sliter nok pga skilsmissen og, så de trenger ikke å bli utsatt for noe mer enn dette.

du har valgt bra, nå må du bare konsentrere deg om å gi slipp på denne mannen og prøve å styre deg fra å treffe ham og snakke med ham, eller kommer du aldri over han.

Lykke til framover. Ting tar tid, men du kommer over han til slutt, skal du se

[Gjest fjolle, æsj]

takk for det....! Men forstår ikke hvorfor..

Sorry, leste ikke innlegget godt nok.

[Ginniey]

Hei, var jeg deg ville jeg tatt kontakt med en familieterapaut. Det kan godt henne at en tredje part kan finne løsninger du og din eks og din nye ikke vil kunne klare på egenhånd. Jeg synes det høres umåtelig trist ut at fortiden skal ødelegge for framtiden din.

[Gjest Ugga Bugga]

Hei. Kinkig situasjon dette her. Det er jo ikke så lurt å rote seg borti bestekameraten til eksen, og jeg skjønner jo også at eksmannen din reagerer.

Jeg kan trøste det med at kjærlighetssorg går over etter en stund.

Det kan også hende eksmannen din endrer mening etter hvert, når han får dette litt på avstand. Så vidt jeg skjønner er bruddet ganske ferskt, og det kan lett bli en del bitterhet.

[Gjest er så lei meg nå...:-(]

Hei, var jeg deg ville jeg tatt kontakt med en familieterapaut. Det kan godt henne at en tredje part kan finne løsninger du og din eks og din nye ikke vil kunne klare på egenhånd. Jeg synes det høres umåtelig trist ut at fortiden skal ødelegge for framtiden din.

Takk for svar. Kanksje det kunne vært en ide ja. Men tviler på at jeg hadde fått min eksmann med på det.

[Gjest er så lei meg nå...:-(]

Hei. Kinkig situasjon dette her. Det er jo ikke så lurt å rote seg borti bestekameraten til eksen, og jeg skjønner jo også at eksmannen din reagerer.

Jeg kan trøste det med at kjærlighetssorg går over etter en stund.

Det kan også hende eksmannen din endrer mening etter hvert, når han får dette litt på avstand. Så vidt jeg skjønner er bruddet ganske ferskt, og det kan lett bli en del bitterhet.

Hei...

Jeg vet at det ikke er så lurt å rote seg opp i bestekameraten til eksmannen, men det er absolutt ikke noe vi har prøvd på. Det bare skjedde.

Tror det er liten sansynlighet for at min eksmann skifter mening desverre. Han er veldig sta, og har han sagt noe så endrer han ikke på det, selv om han ser at han tar feil. Så jeg får vel bare se å komme over min kjæreste..