Hvordan forholde seg til syk ektefelle

[Ektefellen]

Kona mi er innlagt på psykiatrisk sjukehus, og sier at de store problemene er hjemme. Sammtidig forventer hun at jeg skal se hennes behover, og innrette meg etter det. Hun kan og vil ikke komme hjem før hjemmet er friskt. Hvordan skal jeg klare å forholde med til det. Dessuten behandlingsopplegget er i ferd med å gå i stå. Hvilke rettigheter har man i psykiatrien. Tenker da på ventelistegaranti etc. Problemet blir bare verre for hver dag som går, og det vil bli vannskligere å behandle. Hvor lenge er det normalt å vente hjem en slik syk person? Uker, mnd, år eller mange år? Vet ikke om jeg har mange år å gi.

[marianne34]

mener det er viktig at du søtter din kone selv om hun er på sykehus om du vil beholde henne da ? du virker ikke så veldig intersert.

siden hun får behandlig kan vel du være med på noen terapi timer s¨å dere kan få snakket ut. er det små ting i forholde som skal til kan det hende du har en ny kone i sommer.

lykke til med å lytt til din kone

[Ektefellen]

mener det er viktig at du søtter din kone selv om hun er på sykehus om du vil beholde henne da ? du virker ikke så veldig intersert.

siden hun får behandlig kan vel du være med på noen terapi timer s¨å dere kan få snakket ut. er det små ting i forholde som skal til kan det hende du har en ny kone i sommer.

lykke til med å lytt til din kone

Takk for svar. Det var oppmuntrende. Jeg vil jo selvsagt fortsette å dele livet mitt med henne, men jeg har problemer med å se fremover. Det er så sinnsykt vanskelig å se noe positivt i fremtiden. Smerten nå er nesten uutholdelig. Spesielt når ikke behandlingsapparatet er til hjelp. Hu er i en "vent" situasjon pga resursmangler.(det er det de skylder på, men hjelper ikke oss) Og det gjør meg nesten gal.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke lett å være pårørende til en ektefelle som er innlagt på sykehus. Jeg forstår at du har mange spørsmål knyttet til hennes plager og behanding. Siden jeg ikke vet hva dette dreier seg om, kan jeg ikke si noe om det. Jeg anbefaler jeg deg å kontakte sykehuset hun ligger på, og be om en samtale med hennes lege for informasjon.

Slik du beskriver det, eller hun mener det, har dere problemer i ekteskapet og på hjemmebane. Alle psykiatriske sykehus har ansatte som hjelper til med pasientenes sosiale forhold og familieliv. Ta kontakt og be om hjelp. Eller du kan oppsøke familiekontoret for hjelp. Bruk tlf.katalogen.

[om en bare forsto]

Takk for svar. Det var oppmuntrende. Jeg vil jo selvsagt fortsette å dele livet mitt med henne, men jeg har problemer med å se fremover. Det er så sinnsykt vanskelig å se noe positivt i fremtiden. Smerten nå er nesten uutholdelig. Spesielt når ikke behandlingsapparatet er til hjelp. Hu er i en "vent" situasjon pga resursmangler.(det er det de skylder på, men hjelper ikke oss) Og det gjør meg nesten gal.

Hei! Uff, jeg føler med deg. Jeg var selv i tilsvarende situasjon for noen år siden, og jeg forstår godt at det til tider kan virke uutholdelig. Men, uten at jeg kjenner din situasjon, ville jeg anbefale også deg, og få noen å prate med. Snakk med fastlegen din, og be om hjelp. Det er bedre for din kone, og deg, om også du får den hjelp du trenger. Jeg ble henvist til psykolog, og endte opp med en fantastisk lege i Psykiatri. Jeg hadde utrolig godt av å få snakket med noen, for det sliter enormt på oss ektefeller også. Når det gjelder forholdet til ektefellen din, syns jeg du skal gjøre ditt beste, det er godt nok! Det gangner ingen at du stadig går på bekostning av degselv, ivertfall ikke henne! Hjelp til med det du kan, for henne og for deres skyld. Men, husk å ta vare på degselv også- slik at ikke du går på en smell- da er det ikke lenger til noen hjelp. Jeg ser sikker på at dere kommer til å lykkes, ta tiden til hjelp, og be om hjelp! Systemet svikter ofte, men er man stanhaftig, og ikke gir seg får man som regel hjelp. Mangel på resurser er en dårlig unnskyldning staten ofte har.

Lykke til, og håper dere klarer dere igjennom en slik periode. Klarer dere dette, blir dere trolig sterkere sammen!

[Gjest Ektefellen - som er i ferd med å bli GAL!]

Hu er nå overført til 2.linjetjeneste, og målet er at hun etter hvert skal komme hjem. Hun har fått en diagnose, og denne har gitt henne mye forståelse om sitt eget problem. Dette har i sin tur gitt nye problemer. For mitt vedkommende forløper dagene så som så. Fikk rimelig grei beskjed om at "her har vi taushetsplikt", "vi kan ikke prate med deg om XXXXXX uten at hun er til sted", og "vi har ikke noe opplegg eller plikt over for pårørende".

Hallo!!! hva med LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter. Gjelder ikke den. Er den satt til side på dette sykehuset? Det virker som det er en paragrafrytter som er mest interressert i å ri prinsipper her enn å innby til sammarbeid, og det er trist. Jeg kan løfte dette opp på et høyere nivå, men det har jeg ikke lyst til. Det eneste jeg ønsker er å få kona mi hjem i en vesetlig friskere tilstand.