jeg har godtatt det å være singel.

[Gjest godtatt å være singel]

Leste i et blad her om dagen: "For å kunne finne en ny kjærste må du ikke være desperat etter å finne han,men du må først godta det å være singel" Tror det stemmer veldig bra. Hver gang en skal ut på byen for å se om en kan finne en mulig kjærste finner man det ikke,men når man ikke gidder å lete lengre dukker de opp. Er så lei av å date gutter som bare er ute etter en ting og når de har fått det bare sårer de deg og og stikker av.synes det er bedre å ikke daet hver kjekke gutt en treffer en lørdagskveld enn å bli såret "hver "mandag Jeg har som det sto i bladet godtatt det å være singel og gidder ikke å gå på byen for å se om jeg kan finne en ny kjekk gutt som jeg kunne tenke meg å date. Tenker heller slik: Hvis det er noen gutter som er interresert i meg får de heller komme bort til meg. Virker kanskje teit å tenke slik,men tror det er det beste istde for å dra hjem fra byen skuffet over at enn ikke fant oen gutt. For er det ikke slik at guttene dukker opp når du minst venter det?

[Gjest zaza]

Nja ingen har dukket opp på stuegulvet hos meg når jeg ikke har ventet det. Jeg venter det egentlig minst av alt.

Vet ikke om jeg har godtatt å være singel, men jeg har ikke tenkt å slutte med det. Jeg synes ofte det er greit å treffe noen i helgene, og glemme dem på mandager. Jeg har ikke tenkt å slutte å date for det koser jeg meg med.

[Gjest tjohooo]

Hvis man forsøker å være lykkelig som singel fordi det skal være lettere å finne en mann da, er jo det det samme som å strebe etter et forhold på.

Hvorfor er det så mye bedre å være i et parforhold? Når man fyller seg selv helt og fullt ut, vil man også opprette parforhold på helt andre premisser enn man gjør hvis man "vil ha noen". Først da kan man ha et modent forhold, og man slipper mange av de vanvittige konfliktene som mange opplever når de skal ha en annen person til å fylle deler av seg en ikke fyller selv.

[Lillemus]

Jeg hadde vært singel i ca. 20 mnd, hadde lagt nettdating på hylla og trivdes i grunnen godt som singel. Han hadde det omtrent akkurat likedan. Så treftes vi på nettet - begge to bare for å prate litt (har en stor, felles interesse) og dermed var det gjort! )

Nå har vi vært kjærester i en mnds tid (jada, det er ikke lenge, men alle forhold må jo starte et sted!) og nikoser oss i lag! )

Så jeg er enig med deg - ta det mer ro, nyt livet som singel og ikke vær desperat. Så skal du se om ikke prince charming dukker opp!