samlivsproblemer

[pålc]

Hei,Vi er i begynnelsen av tredveårene og har fått problemer i ekteskapet vårt. Vi har vært igjennom en husbyggeperiode og driver for tiden med oppussing av et gammelt hus. Vi har desverre vært involvert i utroskap begge to, og hun vet ikke om hun vil forsøke å redde ekteskapet vårt. Problemet hennes er at hun sier at de grunnleggende følelsene for meg ikke er der lenger. Jeg er helt nede og legger meg flat for at alt skal gå i riktig retning. Både fordi vi har tre små barn sammen, og fordi vi har forgudet hverandre før ting begynte å bli komplisert. Det hører med til historien at vi har vært mer eller mindre kjærester siden 15-års alderen. Vi er gode venner og kommuniserer bra, men føler ikke at vi kommer videre. Av den grunn har vi måttet sykemelde oss begge to frem til samtale med familievernkontoret den 16.Juni.Vi trenger hjelp til å komme ut av denne knipen.

[Prozak]

"Problemet hennes er at hun sier at de grunnleggende følelsene for meg ikke er der lenger"

Det høres ut som noe det ikke er noe å gjøre med. Sannsynligvis er det beste du kan gjøre å innfinne deg med det, og å komme deg videre. Man kan ikke påvirke en annen person til å føle ting for en, og prøver man på det blir det ingenting annet enn skuffelse av det.

Det høres kanskje kynisk ut, men det var et forsøk på å være realistisk.

"..................................."

[Gjest de kan det]

"Problemet hennes er at hun sier at de grunnleggende følelsene for meg ikke er der lenger"

Det høres ut som noe det ikke er noe å gjøre med. Sannsynligvis er det beste du kan gjøre å innfinne deg med det, og å komme deg videre. Man kan ikke påvirke en annen person til å føle ting for en, og prøver man på det blir det ingenting annet enn skuffelse av det.

Det høres kanskje kynisk ut, men det var et forsøk på å være realistisk.

"..................................."

Selfølgelig KAN følelser blomste oppigjen, hvis man jobber litt for det, men han skriver at hun ikke er villig til å redde ekteskapet engang, ja da finnes det ikke så mye håp egentlig....

Man skal ikke tvinge til noen følelser, men man kan "lure" de, ved å tenke og "gjenoppleve" det man hadde tidligere, og da kan det hende de dukker oppgijen.

[Prozak]

Selfølgelig KAN følelser blomste oppigjen, hvis man jobber litt for det, men han skriver at hun ikke er villig til å redde ekteskapet engang, ja da finnes det ikke så mye håp egentlig....

Man skal ikke tvinge til noen følelser, men man kan "lure" de, ved å tenke og "gjenoppleve" det man hadde tidligere, og da kan det hende de dukker oppgijen.

Alt KAN selvsagt skje, men det varierer hvor sannsynlig det er. Og det er et faktum at følelser som kjærlighet etc. noen ganger forsvinner, og da er det ikke veldig sannsynlig at man kan "lure" dem frem igjen ("ikke veldig sannsynlig" - ikke "umulig").

"...................................."

[Gjest ønsker deg alt godt]

Hvis dere har forgudet hverandre tidligere, tør jeg påstå at det absolutt er håp for gjenopplivning av varme følelser!

Vær tålmodig, og still med åpent sinn hos familievernkontoret.

Slaget er langt i fra tapt.

[Gjest rosa 73]

Alt KAN selvsagt skje, men det varierer hvor sannsynlig det er. Og det er et faktum at følelser som kjærlighet etc. noen ganger forsvinner, og da er det ikke veldig sannsynlig at man kan "lure" dem frem igjen ("ikke veldig sannsynlig" - ikke "umulig").

"...................................."

Når man virkelig har _vilje_ til å få et forhold til å vare, og i tillegg har barn, så vil man prøve det meste. Har selv opplevd "det usannsynlige" og det var i grunn en merkelig opplevelse og en veldig verdifull erfaring. Det går faktisk an.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det beste dere kan gjøre er å bruke en samlivsrådgiver, og det er jo akkurat det dere er i ferd med å få til forstår jeg. Det høres ut til at dere har to forhold som må ruskes opp i. For det første er det husbyggingen som kanskje har klart å velte forholdet deres. Med 3 små barn i huset, skal det utrolig mye planlegging og disiplin til for å bevare gnisten for hverandre som kjærester.

For det andre er problemet dere nå opplever kanskje også knyttet til at dere begynte som par i tenårene. Siden den gang har dere utviklet dere mye og muligens skilt lag på noen livsområder, interesser og holdninger. Dere er et helt annet sted i livet nå.

Ikke mist motet selv om dere har mistet følelsene for hverandre. Men invester tid og energi på å bli kjent med hverandre på nytt som de personene dere er i dag. Dessuten er det mange forhold som binder et par sammen som har så lang fartstid sammen.

Lykke til med samtalene på familiekontoret.

[Gjest sansara]

"Problemet hennes er at hun sier at de grunnleggende følelsene for meg ikke er der lenger"

Det høres ut som noe det ikke er noe å gjøre med. Sannsynligvis er det beste du kan gjøre å innfinne deg med det, og å komme deg videre. Man kan ikke påvirke en annen person til å føle ting for en, og prøver man på det blir det ingenting annet enn skuffelse av det.

Det høres kanskje kynisk ut, men det var et forsøk på å være realistisk.

"..................................."

Hei

Jeg har lest noen av innleggene dine tidligere og reagert på samme måte som jeg reagerte idag. Det går faktisk an å være optimist også.

[Prozak]

Hei

Jeg har lest noen av innleggene dine tidligere og reagert på samme måte som jeg reagerte idag. Det går faktisk an å være optimist også.

Hva har tidligere innlegg med saken å gjøre? For øvrig var det ikke meningen å være pessimistisk her, men realistisk.

".................................."