Gi meg ett håp

[Vannmann69]

Er mest her inne å leser jeg da. men er en sliter innen prøverørs.har hatt 5 stk for ca 10år siden. Er nå igang igjen, men håpet om ønskebarnet er egentlig helt borte.Skal på ultralyd i Trondheim på fredag, men føler meg helt tom.Gjør det her mest for å få satt en stopper for all tankegangen rundt det å få sitt egetproduserte barn.får samtidig dårlig samvittighet over den tanken også.Lurer på om andre har følt det sånn, eller holder jeg på å bli sprø? Hvorfor kan jeg ikke glede meg over at jeg har fått en ny mulighet? Skulle ønske jeg var optimist akkurat nå.Sikkert kjedelig for andre å lese det her, men det var godt å få det ut.

[Gjest prillaguri]

stakkars deg, forstår godt at du føler deg tom. men prøv for alt i verden og vær glad for at du har fått en "ny sjanse".. selv om det er vanskelig!

tenk: hva hvis jeg hadde vært født i sudan, da hadde jeg hatt null sjans i havet. men HER er det faktisk muligheter for deg til å bli gravid, (selv om jeg skjønner den tanken er du snart innstilt på å gi opp..)

du er fortsatt ung (født i 69?) og myyye er blitt bedre innen ivf enn det var for 10 år siden!

alt dette taler jo til din fordel.

så flott at du er i gang igjen, mirakler skjer faktisk! og ihvertfall så gjør du ditt nå for at det skal være mulig.

tomhetsfølelsen du føler er helt normal, man blir så drittlei og oppgitt over dette, ikke engang jeg klarte å føle noen ting da jeg var igang med ivf.

jeg tror det er fordi vi alle som kjenner til dette her, har følt så mye opp gjennom åra. nederlag på nederlag og depressive tanker og sorg. ikke rart man føler seg tom!

men stå på! legg de forrige forsøka bak deg og tenk at NÅ starter jeg. det er NÅ du begynner for alvor å prøve. jeg vet at suksessraten for ti år siden på laaaangt nær var så god som den er i dag!

gi det tre forsøk...om du orker. dette er jo ditt livs viktigste prosjekt.

du trenger ikke føle glede eller noe som helst, bare psyk deg opp og prøv på nytt!

lykke lykke til!!

[Vannmann69]

stakkars deg, forstår godt at du føler deg tom. men prøv for alt i verden og vær glad for at du har fått en "ny sjanse".. selv om det er vanskelig!

tenk: hva hvis jeg hadde vært født i sudan, da hadde jeg hatt null sjans i havet. men HER er det faktisk muligheter for deg til å bli gravid, (selv om jeg skjønner den tanken er du snart innstilt på å gi opp..)

du er fortsatt ung (født i 69?) og myyye er blitt bedre innen ivf enn det var for 10 år siden!

alt dette taler jo til din fordel.

så flott at du er i gang igjen, mirakler skjer faktisk! og ihvertfall så gjør du ditt nå for at det skal være mulig.

tomhetsfølelsen du føler er helt normal, man blir så drittlei og oppgitt over dette, ikke engang jeg klarte å føle noen ting da jeg var igang med ivf.

jeg tror det er fordi vi alle som kjenner til dette her, har følt så mye opp gjennom åra. nederlag på nederlag og depressive tanker og sorg. ikke rart man føler seg tom!

men stå på! legg de forrige forsøka bak deg og tenk at NÅ starter jeg. det er NÅ du begynner for alvor å prøve. jeg vet at suksessraten for ti år siden på laaaangt nær var så god som den er i dag!

gi det tre forsøk...om du orker. dette er jo ditt livs viktigste prosjekt.

du trenger ikke føle glede eller noe som helst, bare psyk deg opp og prøv på nytt!

lykke lykke til!!

Tusen takk for svar.Det var godt å høre at ting er anderledes enn for 10 år siden, har klamret meg litt til det.Vet ikke om jeg orker 3, men 2 har jeg bestemt meg for.

[thuva1365380402]

Vil bare få ønske deg lykke til med nye forsøk. Som prillaguri sier så er det jo mye som har skjedd på 10 år. Kanskje du lykkes denne gangen.

Er ikke ofte innom dette forumet, men slenger innom sånn av og til. Har selv hatt 3 IVF-forsøk, og forstår hvordan du har det. Jeg ønsket meg også barn, og i dag er jeg lykkelig adoptivmor til en sønn fra Sør-Korea.

Lykke til med nye forsøk!