En del av livet mitt..

[Gjest Moffydoffy]

Hei!

Har vært sammen med kjæresten min i tre år. I denne tiden har det vært litt frem og tilbake, vi har gjort det slutt flere ganger ,men alltid funnet tilbake til hverandre. På grunn av denne usikkerheten har det vært fint å bo hver for oss, og det synes jeg fortsatt. Vi er sammen 4-5 ganger i uken, koser oss masse, og alt er bra.

I helgene går vi ofte ut, og da stort sett hver for oss. Vi har begge vokst opp i byen vi bor i, og har mange venner som vi liker å være sammen med - på hver vår kant. Han er ikke glad i "venneparopplegg" og er vi invitert hjem til mine venner på middag, blir det stort sett til at jeg går alene. Det går også greit, selv om jeg jo skulle ønske at han kjente vennene mine.

Slik det er nå kjenner han jo stort sett bare de av dem han treffer på byen klokken 02.30...

Når jeg arrangerer fester, kommer han jo, men stort sett litt motvillig. Dette har ofte resultert i en smule misnøye fra min side.

Og nå i forrige uke toppet det seg. Vi er invitert i et bryllup i august, hos en venninne jeg har kjent hele livet. De har møttes noen ganger, men kjenner hverandre ikke. Så jeg mente at det ville være en hyggelig anledning for han å hilse på henne og mannen, samt tilbringe en kvels sammen med en del av de andre vennene mine som vi ikke treffer så ofte. Men han slo seg helt vrang, nektet å stille opp. Jeg ble veldig sur og lei meg, og sa at jeg tok det som et tegn på at han ikke ønsker å satse på oss, være en del av mitt liv. Vi endte i en kjempekrangel.

Noen dager senere spurte jeg igjen, og sa at det faktisk betydde mye for meg at han ble med. Da sa han ja...

Er det dustete av meg å kreve at han stiller opp?Skikkelig flaut å fortelle venninnen min at han "ikke gidder" og litt må man da kunne stille opp for meg, så lite som jeg ellers krever av han..? Hva synes dere?

[Gjest doerken]

Jeg syns det virker som et brukbart pule-forhold, som han ikke vil gi slipp på. Kanskje ikke du heller, antar jeg?

[mrxx]

Er dere et par og ønsker å være et par og ikke et par som bare vil knuller hverandre, så synes jeg han må stille opp i bryllupet. Det blir jo rart hvis han ikke gjør det.

[Gjest M.Angelica]

I og med at dette har pågått i tre år, så høres ikke dette ut som noe seriøst kjæresteforhold. Mer som fuckings gode venner-opplegg...( Sorry...)

[Gjest Moffydoffy]

I og med at dette har pågått i tre år, så høres ikke dette ut som noe seriøst kjæresteforhold. Mer som fuckings gode venner-opplegg...( Sorry...)

Ja, men vi gjøre jo kjæresteting også! Er jo masse sammen, reiser på ferie sammen osv.. Vi er begge veldig selvstendige, så i hverdagen liker jeg at vi ikke går oppå hverandre. Er bare ved spesielle anledninger som bryllup og nyttårsaftener jeg skulle ønske han var litt mer "kjærstete"..

[Gjest M.Angelica]

Ja, men vi gjøre jo kjæresteting også! Er jo masse sammen, reiser på ferie sammen osv.. Vi er begge veldig selvstendige, så i hverdagen liker jeg at vi ikke går oppå hverandre. Er bare ved spesielle anledninger som bryllup og nyttårsaftener jeg skulle ønske han var litt mer "kjærstete"..

Okei..=)

Det er jo opp til hver enkelt å velge hvordan man vil ha forholdet sitt. Men det er jo litt spesielt at man ikke vil være med hverandres venner. Hvordan ser du på framtida da? Vil du ha det sånn for alltid eller?

[Gjest Moffydoffy]

Okei..=)

Det er jo opp til hver enkelt å velge hvordan man vil ha forholdet sitt. Men det er jo litt spesielt at man ikke vil være med hverandres venner. Hvordan ser du på framtida da? Vil du ha det sånn for alltid eller?

Nei, og det er jo derfor jeg hisser meg opp nå. Jeg synes at etter så mange år er det trist at han ikke kjenner mange av vennene mine i det hele tatt. Har tatt dette opp med han mange ganger det siste året, og det har jo blitt bedre. Og han sa jo ja til å bli med i det bryllupet til slutt. Skulle bare ønske at han VILLE engasjere seg litt, at jeg ikke måtte mase og presse han... Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg...

[Gjest M.Angelica]

Nei, og det er jo derfor jeg hisser meg opp nå. Jeg synes at etter så mange år er det trist at han ikke kjenner mange av vennene mine i det hele tatt. Har tatt dette opp med han mange ganger det siste året, og det har jo blitt bedre. Og han sa jo ja til å bli med i det bryllupet til slutt. Skulle bare ønske at han VILLE engasjere seg litt, at jeg ikke måtte mase og presse han... Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg...

Skjønner deg godt, hadde blitt pissforbanna selv jeg. Så hadde jeg nok stilt meg spørsmålet om dette forholdet er noe å satse på...

[kvinnen20]

dere har vært sammen i tre år... det er ei stund. når dere ikke passer til å bo sammen, hvordan ville det da gått om dere hadde fått barn?

*tenker*: dere hadde flyttet sammen for barnets skyld. dere hadde gått oppå hverandre og kranglet mye hver dag. dere hadde klart å bodd sammen noen år før dere hadde flyttet hver for dere. og da hadde dere kanskje kranglet så mye iløpet av de årene at forholdet var blitt ødelagt likevel...

tenk på din egen framtid, det finnes uansett mange fisker i havet

[løvinne71]

Jeg syns det virker som et brukbart pule-forhold, som han ikke vil gi slipp på. Kanskje ikke du heller, antar jeg?

Her ville jeg virkelig stillt meg spørsmålet om hvor seriøst han tok forholdet!

Han holder deg jo tydeligvis på en armlengdes avstand. Samtidig som han ikke ønsker å involvere seg 100% i ditt liv!

På meg, virker det som han ikke vedkjenner seg deg som en "ekte" kjæreste, og ikke ønsker å assosieres med deg i sosiale sammenhenger..

Dette synes jeg er litt betenkelig etter 3 år!

Kan virke som han ser på deg som en "mellomstasjon" eller "tidsfordriv", inntil den virkelige "Drømmedama" dukker opp...

Vet ikke hvor gamle dere er. Men hvis dere er i alderen at det er naturlig å etablere seg og evt få barn,

ville jeg nok prøvd å komme til bunns i hvilke fremtidsplaner han har for forholdet, og vurdert om det var verdt å kaste bort mere tid på...

[Gjest doerken]

Her ville jeg virkelig stillt meg spørsmålet om hvor seriøst han tok forholdet!

Han holder deg jo tydeligvis på en armlengdes avstand. Samtidig som han ikke ønsker å involvere seg 100% i ditt liv!

På meg, virker det som han ikke vedkjenner seg deg som en "ekte" kjæreste, og ikke ønsker å assosieres med deg i sosiale sammenhenger..

Dette synes jeg er litt betenkelig etter 3 år!

Kan virke som han ser på deg som en "mellomstasjon" eller "tidsfordriv", inntil den virkelige "Drømmedama" dukker opp...

Vet ikke hvor gamle dere er. Men hvis dere er i alderen at det er naturlig å etablere seg og evt få barn,

ville jeg nok prøvd å komme til bunns i hvilke fremtidsplaner han har for forholdet, og vurdert om det var verdt å kaste bort mere tid på...

Man kan jo saktens undre hvorfor du skriver det til MEG, og ikke til Moffydoffy????