Gå til innhold

fra forelskelse til hva?


Anbefalte innlegg

Gjest usikker på ting

Vært sammen i 5 år.

Når det den "verste" forelskelsen har lagt seg og det går over i kjærlighet...

hva kjennetegner denne kjærligheten?

Jeg trenger å vite HVORDAN man vet at man fortsatt elsker et menneske?

Ikke kom med sånn: du bare vet det, type ting. For det gjør meg ikke klokere.

Jeg vil vite KONKRETE ting.

Jeg er nemlig usikker, samtidig som jeg har masse følelser, ikke vil at det skal bli slutt osv.

Så hjelp meg noen!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/187263-fra-forelskelse-til-hva/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest usikker på ting

Du spør sikkert fordi du er veldig usikker på dien følelser.

Har du spurt deg et ærlig spørsmål, om HVORFOR du ikke ønsker at det skal bli slutt?

Fordi jeg er glad i han, for jeg vil vi skal ha det godt sammen. Vi fortjener det.

Jeg har ikke lyst på en annen.

Jeg vil at vi skal klare oss sammen.

Samtidig så er jeg så usikker.

Lar meg lett irritere over ting han gjør i hverdagen (ehm nå har jeg min hormonelle periode akkurat nå da men..), synes han er litt uintelligent.

Samtidig er han så vanvittig god og snill. Har bare lyst å kose han ihjel...

Men så denne tvilen...elsker jeg han eller ikke? Kan både si ja jeg elsker han, og nei jeg elsker han like lett.... uten problemer.

Dermed fatter jeg ingenting.

MEN det siste jeg vil er at det skal bli slutt...

Høres rart ut, vet det. Men er så usikker lissom etter at den største forelskelsen la seg...vet ikke hvordan det å elske skal vise seg...

forstår deg godt!! vi har også vært sammen i 5 år, og jeg har stilt meg selv samme spørsmålet noen ganger. spørsmålet kan virke truende!

forelskelsen er et instinkt for at mennesket skal kunne reprodusere seg. jeg leste faktisk at den brusende følelsen når du ser din kjære er kroppen når den gjør seg klar til forplantning! ;)

men etterhvert vil følelsene roe seg, og en blir mer normal istedenfor "rar". en kan jo ikke være forelsket hele livet slik som det var i begynnelsen.

jeg har enda ikke fått helt svaret på mitt spørsmål.

men...dere deler noe sammen som ingen andre har. du kjenner ham på en annen måte enn andre, dere deler en annen intimitet med hverandre enn med andre, du er gla i ham på en annen måte enn andre...

noe som kan kjennetegne at du elsker ham er at du ser på ham som kjæreste, ikke bare bestevenn.

Gjest M.Angelica

forstår deg godt!! vi har også vært sammen i 5 år, og jeg har stilt meg selv samme spørsmålet noen ganger. spørsmålet kan virke truende!

forelskelsen er et instinkt for at mennesket skal kunne reprodusere seg. jeg leste faktisk at den brusende følelsen når du ser din kjære er kroppen når den gjør seg klar til forplantning! ;)

men etterhvert vil følelsene roe seg, og en blir mer normal istedenfor "rar". en kan jo ikke være forelsket hele livet slik som det var i begynnelsen.

jeg har enda ikke fått helt svaret på mitt spørsmål.

men...dere deler noe sammen som ingen andre har. du kjenner ham på en annen måte enn andre, dere deler en annen intimitet med hverandre enn med andre, du er gla i ham på en annen måte enn andre...

noe som kan kjennetegne at du elsker ham er at du ser på ham som kjæreste, ikke bare bestevenn.

Er du 20 år (nicket) og har vært sammen med kjæresten din siden du var 15? Imponerende =)

Annonse

Er du 20 år (nicket) og har vært sammen med kjæresten din siden du var 15? Imponerende =)

hehe, takk ;) det går faktisk veldig bra, og vi fant hverandre ved marginale tilfeldigheter ;) tror ikke på skjebnen, men hadde det vært noe som var skjebnen i mitt liv, hadde det vært det som førte oss sammen.

Gjest M.Angelica

hehe, takk ;) det går faktisk veldig bra, og vi fant hverandre ved marginale tilfeldigheter ;) tror ikke på skjebnen, men hadde det vært noe som var skjebnen i mitt liv, hadde det vært det som førte oss sammen.

Stilig. Da jeg var 15 tørte jeg ikke prate med gutter en gang.. He he

Fant kjæresten min ganske så tilfeldig jeg og.. Så velger å tro det var skjebenen som førte oss sammen =)

Gjest ja, samme her

Fordi jeg er glad i han, for jeg vil vi skal ha det godt sammen. Vi fortjener det.

Jeg har ikke lyst på en annen.

Jeg vil at vi skal klare oss sammen.

Samtidig så er jeg så usikker.

Lar meg lett irritere over ting han gjør i hverdagen (ehm nå har jeg min hormonelle periode akkurat nå da men..), synes han er litt uintelligent.

Samtidig er han så vanvittig god og snill. Har bare lyst å kose han ihjel...

Men så denne tvilen...elsker jeg han eller ikke? Kan både si ja jeg elsker han, og nei jeg elsker han like lett.... uten problemer.

Dermed fatter jeg ingenting.

MEN det siste jeg vil er at det skal bli slutt...

Høres rart ut, vet det. Men er så usikker lissom etter at den største forelskelsen la seg...vet ikke hvordan det å elske skal vise seg...

Vet du, jeg har det på samme måten. Stilte akkurat det samme spørsmålet her på dol, for ikke så lenge siden. Vi har vært sammen i 4 år, og har det bra sammen, nå som forelskelsen har gått over, men jeg og spør, hvordan skal det føles nå?

Du sier at små ting irriterer deg ved ham, vel, det må du bare godta, for ingen er perfekt, og du kommer ikke til å finne en som ikke irriterer deg litt. Jeg har innsett det. Så lenge det ikke er store ting, eller store ting ofte, så går det =)

Men å elske? Du skal vel kunne føle glede når du ser ham, kose sammen med ham, ha god sex osv.

I innlegget mitt skrev jeg også at magefølelsen tulla med meg. De svarene jeg fikk var at det så ut som vi hadde det kjempebra, og hadde nesten et "perfekt" forhold, men at jeg burde følge magefølelsen min.

Ja,den er litt vanskelig..

Men jeg er generelt usikket når det kommer til alt i livet, så jeg tror jeg hadde vært usikker med en anne kjæreste også jeg...

Men men, lykke til uansett;)

Jeg kan se på han lenge mens han sover og bli varm innvendig.. Lyst til å ta på han, klemme han og kysse han. Jeg blir redd og sint (fordi jeg er redd) når han ikke kommer som planlagt når han er ute å kjører fordi jeg tror det har skjedd noe. Merker DEN lettelsen når han kommer hjem eller ringer.

Jeg gjør det jeg kan for å glede han, og er snill mot han fordi jeg vil han skal ville være hos meg og jeg vil ha han hos meg. Jeg savner han når han er borte fra meg.

Jeg vet jeg elsker han fordi det er han jeg vil være bestevenn, elsker og kjæreste med.. Jeg har lengere grense når det gjelder han. Jeg kjenner jo at jeg bryr meg inderlig om han og ville gjort alt for å ikke miste han. Kan ikke se for meg et liv uten han.

hun cityrella sier det veldig bra. sånn føles det iallefall for meg etter 4 år. men jeg må si jeg reagerer ganske negativt på at du sier han er litt uintelligent.....synes slikt blir helt idiotisk å si om sin egen kjæreste. det finnes mange typer intelligens, og du er sikkert ikke helt i toppsjiktet du heller......

Annonse

Mrs. Wallace

Det er snart ti år siden jeg traff han som er mannen min, og det er mange ting som gjør at jeg vet jeg elsker ham.

* Jeg blir glad av å tenke på at vi (forhåpentligvis) skal være sammen resten av livet.

* Jeg ønsker ham alt det beste, og gir ham rikelig med rom til å gjøre sine ting, selv om det ikke alltid er optimalt for meg. Heldigvis er han tilsvarende raus andre veien. ;o)

* Selv om jeg ikke er fniseforelska hele tiden lenger, kommer den gode, gamle nyforelskafølelsen ramlende på meg med ujevne mellomrom, ofte når jeg minst venter det.

* Jeg er sjeleglad for at det er nettopp ham som er far til barnet mitt.

* Jeg er stolt av ham og liker å vise ham fram.

* Jeg er glad i å ha fysisk kontakt med ham.

* Uansett hvor eitrende, fly forbanna jeg blir på ham, vet jeg at jeg er glad i ham.

* Jeg ser på ham som det mennesket som står meg aller nærmest i hele verden. Han er ankeret mitt.

* Jeg smiler fårete når jeg skriver dette og føler meg veldig, veldig heldig. ;o)

Tootsieroll1365380854

Det er snart ti år siden jeg traff han som er mannen min, og det er mange ting som gjør at jeg vet jeg elsker ham.

* Jeg blir glad av å tenke på at vi (forhåpentligvis) skal være sammen resten av livet.

* Jeg ønsker ham alt det beste, og gir ham rikelig med rom til å gjøre sine ting, selv om det ikke alltid er optimalt for meg. Heldigvis er han tilsvarende raus andre veien. ;o)

* Selv om jeg ikke er fniseforelska hele tiden lenger, kommer den gode, gamle nyforelskafølelsen ramlende på meg med ujevne mellomrom, ofte når jeg minst venter det.

* Jeg er sjeleglad for at det er nettopp ham som er far til barnet mitt.

* Jeg er stolt av ham og liker å vise ham fram.

* Jeg er glad i å ha fysisk kontakt med ham.

* Uansett hvor eitrende, fly forbanna jeg blir på ham, vet jeg at jeg er glad i ham.

* Jeg ser på ham som det mennesket som står meg aller nærmest i hele verden. Han er ankeret mitt.

* Jeg smiler fårete når jeg skriver dette og føler meg veldig, veldig heldig. ;o)

Akkurat det samme kunne jeg skrevet, så håper det er greit at jeg slenger meg på..

Vi er heldige, vi! ;O)

Det er snart ti år siden jeg traff han som er mannen min, og det er mange ting som gjør at jeg vet jeg elsker ham.

* Jeg blir glad av å tenke på at vi (forhåpentligvis) skal være sammen resten av livet.

* Jeg ønsker ham alt det beste, og gir ham rikelig med rom til å gjøre sine ting, selv om det ikke alltid er optimalt for meg. Heldigvis er han tilsvarende raus andre veien. ;o)

* Selv om jeg ikke er fniseforelska hele tiden lenger, kommer den gode, gamle nyforelskafølelsen ramlende på meg med ujevne mellomrom, ofte når jeg minst venter det.

* Jeg er sjeleglad for at det er nettopp ham som er far til barnet mitt.

* Jeg er stolt av ham og liker å vise ham fram.

* Jeg er glad i å ha fysisk kontakt med ham.

* Uansett hvor eitrende, fly forbanna jeg blir på ham, vet jeg at jeg er glad i ham.

* Jeg ser på ham som det mennesket som står meg aller nærmest i hele verden. Han er ankeret mitt.

* Jeg smiler fårete når jeg skriver dette og føler meg veldig, veldig heldig. ;o)

"Veldig" godt skrevet, Mrs. Wallace!

Akkurat sånn er det!:-) (Må hindre ham i å begynne å seg på "Alle elsker Raymond"- har andre planer, nemlig...)

*fniser fårete for meg selv*

Det er snart ti år siden jeg traff han som er mannen min, og det er mange ting som gjør at jeg vet jeg elsker ham.

* Jeg blir glad av å tenke på at vi (forhåpentligvis) skal være sammen resten av livet.

* Jeg ønsker ham alt det beste, og gir ham rikelig med rom til å gjøre sine ting, selv om det ikke alltid er optimalt for meg. Heldigvis er han tilsvarende raus andre veien. ;o)

* Selv om jeg ikke er fniseforelska hele tiden lenger, kommer den gode, gamle nyforelskafølelsen ramlende på meg med ujevne mellomrom, ofte når jeg minst venter det.

* Jeg er sjeleglad for at det er nettopp ham som er far til barnet mitt.

* Jeg er stolt av ham og liker å vise ham fram.

* Jeg er glad i å ha fysisk kontakt med ham.

* Uansett hvor eitrende, fly forbanna jeg blir på ham, vet jeg at jeg er glad i ham.

* Jeg ser på ham som det mennesket som står meg aller nærmest i hele verden. Han er ankeret mitt.

* Jeg smiler fårete når jeg skriver dette og føler meg veldig, veldig heldig. ;o)

Vel talt, Mrs.Wallace.

Jeg underskriver :)

Gjest Usikker på ting

Hvis man er i tvil, elsker man nok ikke vedkommende.

Det som du skrev Ms.Wallace, føler jeg også for han.

Men fortsatt er jeg usikker.

Så da skjønner jeg ingenting!

For ettersom hva du skrev, Cityrella, så kan jeg visstnok ikke elske fyren ettersom jeg er usikker?

Blir jammen ikke klokere av disse innleggene jeg :(

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...