solveig/eller noen...

[Gjest - vet ikke hva jeg skal gjøre lenger!]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Samboeren min bryr seg ikke lenger og er aldri hjemme.Denne uken har han vært borte hver kveld og i helgen reiste han på tur med kameratene.Jeg forventer ikke at at

han skal sitte hjemme å "holde meg i

hånden",men bare at han er hjemme et par kvelder i uken.Jeg har en travel hverdag og er vant med å ordne opp i ting selv.Vi har ikke felles økonomi,men han tjener gode penger i nordsjøen og jeg er alenemor og student så det kan bli litt vanskelig til tider.

Husarbeid er d jeg som tar meg av fordi jeg ikke gidder å være masete

lenger.

Jeg har en sønn fra før,så det er jo naturlig at jeg må tilbringe mye

tid hjemme.Han engasjerer seg svært

lite i min sønn.I disse årene har han aldri tatt gutten med på kino el.Før sa han at jeg ikke skulle sitte alene hjemme når jeg ikke hadde barnevakt.Dette bryr han seg heller ikke noe om lenger.Det er jo

forsåvidt greit siden det er jeg som har barn men....

Noe fam.rådgivning er uaktuelt,så

nå har jeg "luftet" for han at vi kansje burde bo hver for oss.At han gjerne finner seg en leiliget eller

hybel.Da trenger jeg ikke å ta hensyn lenger.

Da jeg ba han om å være så snill å bli hjemme denne helgen sa han :

"Jeg hviste at du skulle lage et helvete bare fordi jeg skulle på fest igjen".Dette synes jeg var vondt å høre fordi jeg synes jeg godtar mye.

Nå: Hva sier dere ? Jeg vet ikke råd lenger.

Kan noen være så snill å svare ?

[Gjest TT]

Hei!

Jeg kjenner meg litt igjen hos deg, selv om jeg og samboeren ikke har barn sammen, ennå! Vi venter i Juni. Jeg synes også han tilbringer for lite tid hjemme, han kjører drosje med lange vakter. Han har ofte vakt i helgene, og når han endelig har fri vil han ut å feste. Dette er noe jeg ikke synes er noe morsomt, ettersom jeg er gravid og fort blir sliten av å være ute sammen med drita fulle folk! Ikke har jeg lyst til at han skal dra alene heller, for han var å kyssa på en annen jente for noen uker siden. Han blir også sur når jeg vil at vi skal være hjemme, og hver gang han har frihelg blir det krangling. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for det er jo litt vanskelig å flytte når man venter barn sammen.

Hvorfor er det så vanskelig for menn å ofre en helg? Eller sette pris på oss?

Må si at du er tøff hvis du flytter fra han. Tror ikke jeg hadde klart det. Men der er jo ikke noe å bygge på hvis han ikke er interessert i barnet ditt. Han kommer jo alltid til å være der, og det burde kjæresten din finne seg i!

Kan ikke helt svare deg, men ville bare si at du ikke er alene!

Håper det ordner seg for deg!

Lykke til

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Slik jeg leser brevet ditt høres det ut som om forholdet til samboeren din er i ferd med å slokne. Og det kommer vel ikke som noen overraskelse på deg siden du alt har tenkt fraflytting.

Jeg synes samboeren må komme mer på banen ang. ansvar og fordeling og ikke minst med respekt for deg, om du skal holde ut lenger med han.

Kort sagt tror jeg du vil få et bedre liv alene med barnet ditt, slik situasjonen er nå.

Siden jeg synes det er så viktig å informere hverandre gjensidig, gjelder det også når noe avsluttes og forlates. Gi han beskjed om hva du velger, og forklar også hvorfor, så langt du klarer, uten å komme i nye ødeleggende krangler.