Blir provosert av barnekristendom...

[Gjest fryktelig vanskelig...]

Det har sikkert noe med meg selv å gjøre... Men jeg føler meg på en eller annen måte truet av kristendommen. Svigersene (og mannen min, litt i smug) er kristne, og guttungen er meldt inn i en dåpsklubb. Når vi hører på CD-en med søndagsskolesanger sitter jeg bare og vrir meg og er pinlig berørt. "Ingen er så trygg i fare, som Guds lille barneskare..." Yeah, right.

Jeg ser bare for meg alle de istykkerskutte, minesprengte, utsultede, foreldreløse, druknede og/eller misbrukte barna i denne verden, og det er nok til at jeg føler meg dårlig. Hvor trygge i fare er de?

Når vi sitter og leser i boka om Noahs ark, sitter jeg og tenker på alle de menneskene og dyrene denne fæle guden skulle drukne. Tenk på de lidelser og grusomme scener som måtte ha utspilt seg mens han drev og druknet alle sammen da?! Hva med alle barn og uskyldige? Jeg gruer meg til guttungen begynner å spørre om hva som skjedde med de som ikke fikk være med i båten. "Nei, den snille Gud som passer på alle små drepte dem ved å drukne dem vel..."

Man er jo nødt til å lære om kristendommen (og andre religioner), men hvordan forholder man seg til disse historiene og tekstene når man selv har så problemer med å godta dem? Man må jo også lære barna at menneskene er gale, og at det finnes uhyggelig mange forkvaklede og menneskefiendtlige religioner og synspunkter i denne verden, men jeg syns liksom ikke det haster når guttungen bare er 4 år? Eller?

Hva sier man som humanist/ateist til barnet for å forklare at dette er historier som mennesker har laget akkurat som eventyret om pannekaka, og samtidig forklare at noen virkelig tror på det?

[Gjest Kjenner meg igjen]

Kjenner meg litt igjen.

Mannen min er katolikk, begge barna er døpt katolsk. Jeg tilhører ingen religion, men jeg støtter ham i at han oppdrar dem i den katolske tro, dvs. jeg motarbeider ham ikke.

Han må ta seg av oppdragelsen i den katolske tro, jeg kan dessverre ikke bidra her.

Kommer det slike spørsmål som du nevner, må mannen min også ta seg av dem.

[Gjest M.Angelica]

Jeg og syns det er vanskelig. Spesielt når jeg jobber i barnehage og må formidle noe jeg ikke tror på selv...

[mariaflyfly]

Vi har sagt til Lilemann at noen tror på ud, og andre gjør det ikke, og begge deler er helt greit. Ingen kan egentlig vite om han finnes eller ikke.

Forøvrig hadde jeg vel ikke latt noen proppe øra til unga mine fule av propaganda av noe slag...

[Kjersti S]

Helt enig!

[Osiris]

Hva med å ta det gjennom lesing til barnet?

Humanetisk forbund selger en bok av Sidsel Mørck som kan egne seg. Den fins sikkert i bokhandel også.

http://www.human.no/templates/Product____911.aspx

[Gjest fra kristen familie]

Jeg ble opplært i den kristne troen som barn, jeg lærte ikke bare alle bibelhistoriene, men også at "alle andre tar feil, det er vi som vet hva som er sant", "alle de andre kommer til helvete fordi de ikke tror på Jesus", og ting som det. Det skremte meg, og jeg var igrunn hjernevasket, vil jeg si. Kan noen med vettet i behold tute ørene til barna sine fulle av slikt? Hva er det for noe? Det er greit at man kan lære barna om religion og si at dette er det noen som tror på - og gi barnet sitt eget valg når de er store nok til det, men man må ikke drive propaganda! Stakkars barn...

Håper dere finner ut av det

[Gjest ukristelig og glad for det]

"Hva sier man som humanist/ateist til barnet for å forklare at dette er historier som mennesker har laget akkurat som eventyret om pannekaka, og samtidig forklare at noen virkelig tror på det?"

Personlig sier jeg om trent akurat det - at dette er historier og eventyr som noen faktisk tror er sanne. Mine barn på 7 og 11 år godtar dette, og vi snakker om det med mellomrom når de har hatt krl på skolen, der de har blitt tutet ørene fulle av tull og tøys. Jeg hadde håper på mulighet for varig og fullt fritak fra krl - men det blir det visstnok ikke denne gangen heller...... Så da får jeg heller være motvekten mot alt dette og gi dem litt andre perspektiver! Det kan jo du også gjøre - barna bør i det minste får balansert input når mor og far har ulike standpunkt i denne saken!

[Scholar]

Du kan jo si følgende:

1) det er umulig å bevise at "Gud" (ikke) fins;

2) alle mennesker tror på noe; noen tror på "nissen", "huldra" eller "volven", andre på abstraka som "Gud", "Menneskerettigheter" etc.

Så kan jo barnet selv velge: Å tro på en Gud som til slutt vil ordne opp å gi alle rettferdige en oppstandelse -- eller tro på en mengde regler som f.eks. menneskerettigheter og at de uskyldige barna som blir drept, aldri vil få noen "gjenopprettelse".

Det er mulig at du blir provosert av andres tro -- men hva om andre blir provosert av din tro? Skjønt i ditt tilfelle er det vel helst bare smilebåndet som aktiveres...

[Scholar]

"Hva sier man som humanist/ateist til barnet for å forklare at dette er historier som mennesker har laget akkurat som eventyret om pannekaka, og samtidig forklare at noen virkelig tror på det?"

Personlig sier jeg om trent akurat det - at dette er historier og eventyr som noen faktisk tror er sanne. Mine barn på 7 og 11 år godtar dette, og vi snakker om det med mellomrom når de har hatt krl på skolen, der de har blitt tutet ørene fulle av tull og tøys. Jeg hadde håper på mulighet for varig og fullt fritak fra krl - men det blir det visstnok ikke denne gangen heller...... Så da får jeg heller være motvekten mot alt dette og gi dem litt andre perspektiver! Det kan jo du også gjøre - barna bør i det minste får balansert input når mor og far har ulike standpunkt i denne saken!

Ja, selv går jeg enda et lite stykke: jeg forteller barna at ideer som "menneskerettigheter" er helt uvitenskapelige og at såkalt "human-etikk" er det reneste tøv.

Kanskje det kan gjøre at de får respekt for dem som er overtroiske, enten de er kristne eller human-etikere. Om det er målet, da.

[Gjest fryktelig vanskelig...]

Du kan jo si følgende:

1) det er umulig å bevise at "Gud" (ikke) fins;

2) alle mennesker tror på noe; noen tror på "nissen", "huldra" eller "volven", andre på abstraka som "Gud", "Menneskerettigheter" etc.

Så kan jo barnet selv velge: Å tro på en Gud som til slutt vil ordne opp å gi alle rettferdige en oppstandelse -- eller tro på en mengde regler som f.eks. menneskerettigheter og at de uskyldige barna som blir drept, aldri vil få noen "gjenopprettelse".

Det er mulig at du blir provosert av andres tro -- men hva om andre blir provosert av din tro? Skjønt i ditt tilfelle er det vel helst bare smilebåndet som aktiveres...

..."mengde regler som f.eks. menneskerettigheter "

Man _tror_ vel ikke akkurat på menneskerettighetene?

"..men hva om andre blir provosert av din tro? Skjønt i ditt tilfelle er det vel helst bare smilebåndet som aktiveres..."

Hva mener du?

[Scholar]

Jeg og syns det er vanskelig. Spesielt når jeg jobber i barnehage og må formidle noe jeg ikke tror på selv...

Kjenner til problemet: Vanskelig å be mine filosofistudenter om å tenke selv -- når jeg er pålagt å forkynne at "Menneskerettigheter" og den slags metafysisk vås er "absolutte sannheter".

Ja, ja.

[Scholar]

..."mengde regler som f.eks. menneskerettigheter "

Man _tror_ vel ikke akkurat på menneskerettighetene?

"..men hva om andre blir provosert av din tro? Skjønt i ditt tilfelle er det vel helst bare smilebåndet som aktiveres..."

Hva mener du?

Hei!

Jeg mener at din tro sikkert får folk til å flire snarere enn å bli sint.

Du tror ikke på menneskerettighetene, sier du -- du tror ikke at alle mennesker er like mye verdt?

[Gjest fryktelig vanskelig...]

Hei!

Jeg mener at din tro sikkert får folk til å flire snarere enn å bli sint.

Du tror ikke på menneskerettighetene, sier du -- du tror ikke at alle mennesker er like mye verdt?

Hvilken tro tror du at jeg har?

Jeg mener at menneskerettighetene må være grunnleggende for behandling av mennesker i alle sammenhenger, og at alle mennesker er like mye verdt i utgangspunktet - men jeg _tror_ jo ikke på dem, som i "jeg _tror_ på nissen"?!

Hvis man mener at det er lurt og riktig å ha endel trafikkregler så _tror_ man vel ikke på trafikkreglene?

[Scholar]

Hvilken tro tror du at jeg har?

Jeg mener at menneskerettighetene må være grunnleggende for behandling av mennesker i alle sammenhenger, og at alle mennesker er like mye verdt i utgangspunktet - men jeg _tror_ jo ikke på dem, som i "jeg _tror_ på nissen"?!

Hvis man mener at det er lurt og riktig å ha endel trafikkregler så _tror_ man vel ikke på trafikkreglene?

Du skriver:

"Hvilken tro tror du at jeg har?"

Noe sier meg at du tror at alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. En slik tro synes jeg er så naiv at den fortjener et litt overbærende smil.

"Jeg mener at menneskerettighetene må være grunnleggende for behandling av mennesker i alle sammenhenger, og at alle mennesker er like mye verdt i utgangspunktet"

...hvorfor mener du det? Bygger du dette på vitenskap / empiri eller på ren irrasjonalitet / metafysisk spekulasjon?

" - men jeg _tror_ jo ikke på dem, som i "jeg _tror_ på nissen"?!"

Det er ingen vesensforskjell her. Det er like overtroisk, spekulativt å tro på sannheten av disse menneskerettighetene som å tro at "nissen" fins.

Det virker på meg om du har et behov/ønske om å markere en grense mellom dem du ser på som "overtroiske" og ditt eget livssyn -- men på hvilken måte kan du si at ditt eget livssyn ikke er utslag av den reneste overtro?

De såkalte menneskerettighetene mangler all mulig støtte i empirien. De er dogmatiske og i all hovedsak et resultat av vestlig kulturimperialisme.

[Gjest fryktelig vanskelig...]

Du skriver:

"Hvilken tro tror du at jeg har?"

Noe sier meg at du tror at alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. En slik tro synes jeg er så naiv at den fortjener et litt overbærende smil.

"Jeg mener at menneskerettighetene må være grunnleggende for behandling av mennesker i alle sammenhenger, og at alle mennesker er like mye verdt i utgangspunktet"

...hvorfor mener du det? Bygger du dette på vitenskap / empiri eller på ren irrasjonalitet / metafysisk spekulasjon?

" - men jeg _tror_ jo ikke på dem, som i "jeg _tror_ på nissen"?!"

Det er ingen vesensforskjell her. Det er like overtroisk, spekulativt å tro på sannheten av disse menneskerettighetene som å tro at "nissen" fins.

Det virker på meg om du har et behov/ønske om å markere en grense mellom dem du ser på som "overtroiske" og ditt eget livssyn -- men på hvilken måte kan du si at ditt eget livssyn ikke er utslag av den reneste overtro?

De såkalte menneskerettighetene mangler all mulig støtte i empirien. De er dogmatiske og i all hovedsak et resultat av vestlig kulturimperialisme.

ehh... Jeg _tror_ ikke at alle mennesker har en egenverd. Jeg _mener_ at det er riktig å behandle mennesker på en ålreit måte. Men jeg tror ikke at dette er noe som er gitt av en eller annen gudelignende makt. "I § 26 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter slås det fast at enhver har rett til undervisning." Hva har det med overtro å gjøre? Jeg mener at verdenssamfunnet må jobbe for at alle barn kan få mulighet til å få utdannelse. Du sier at det er overto? Jeg skjønner ikke helt hvor du vil.

Hva er det motsatte av at mennesker har en egenverdi i kraft av det å være menneske? At noen mennesker er mer verdt enn andre? Hvem da? Det var jo det imperialistene drev med, å bestemme hvem som var likere enn andre?

[Gjest toleranse ?]

"Det har sikkert noe med meg selv å gjøre... Men jeg føler meg på en eller annen måte truet av kristendommen. Svigersene (og mannen min, litt i smug) er kristne, og guttungen er meldt inn i en dåpsklubb. "

I smug ? Er han for feig til å si hva han mener eller har du allrede satt vanskelige "føringer" for det temaet hos dere ?

Dere har giftet dere uten å ha samme trosoppfatning. Og det krever toleranse fra begge, uansett hvor mye du blir provosert. Blir det for vanskelig å legge bånd på deg, bidrar du til større avstand mellom dere.

I første omgang må du regne med rivininger i forhold til din svigerfamilie. Og da blir det vanskelig for mannen din.

På sikt kan du risikere rivninger mellom dere på grunn av det temaet. Ulik kulturell tilknytning er, utenom utroskap, sikreste vei til havarier av parforhold.

[Gjest litchi]

Jeg er kristen selv, men slik "barnekristendom" har tom jeg problemer med. Det er veldig mye rart som strømmer ut fra kristne barnecd'er, spesielt fra dem som har noe med søndagsskolen å gjøre.

5-åringen skråler i vei av hjertens lyst, og jeg er sjeleglad for at hun ikke skjønner så mye av det foreløpig.

Men hva du skal si - du må jo fortelle hva du tror og samtidig opplyse om at andre tror annerledes. Også får din skapkristne mann gjøre det samme...

[Scholar]

ehh... Jeg _tror_ ikke at alle mennesker har en egenverd. Jeg _mener_ at det er riktig å behandle mennesker på en ålreit måte. Men jeg tror ikke at dette er noe som er gitt av en eller annen gudelignende makt. "I § 26 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter slås det fast at enhver har rett til undervisning." Hva har det med overtro å gjøre? Jeg mener at verdenssamfunnet må jobbe for at alle barn kan få mulighet til å få utdannelse. Du sier at det er overto? Jeg skjønner ikke helt hvor du vil.

Hva er det motsatte av at mennesker har en egenverdi i kraft av det å være menneske? At noen mennesker er mer verdt enn andre? Hvem da? Det var jo det imperialistene drev med, å bestemme hvem som var likere enn andre?

Det er overtro å påstå at alle mennesker har rett til undervisning. På samme måte som det er overtro å påstå at "Gud fins"...

[Prozak]

Kristendommens (og "guds") definisjon av "uskyldige" etc. er helt og holdent konstruert for å rettferdiggjøre galskap, og i flere tilfeller pur ondskap.

F.eks så er gamletestamentets definisjon av "guds utvalgte" (jødene) skrevet av jøder selv, og rettferdiggjør at de utvalgte dreper, voldtar og gjør nøyaktig det samme med de "vantro" og "de slemme" som de anklager disse for å gjøre.

Jeg skjønner godt at du bekymrer deg. Barnedåp er et overgrep, og har ingen annen misjon overhodet enn å få flest mulige navn inn i de kristnes rekker.

"..................................."