Kald kaffe

[blink]

Takk kjære fordi du laget mat til meg i går kveld, og takk fordi du rydder opp for meg...

[Åsemor]

Trodde først dette var en parodi på oversensitive damer og tåpelige krangler, men etter å ha lest et par av svarene skjønner jeg at det muligens er seriøst.

For å si det sånn er nok ikke kald kaffe og kommentering av den det verste problemet i forholdet deres.

[Gjest Elextra]

Dette er vel et kroneksempel på hvordan kvinner overfortolker det menn sier. Av og til er en spade bare en spade!

[Gjest isa1]

du tuller. enten det eller så er du ufattelig paranoid!

[Gjest stoiker]

P.S dessuten nei..det er ikke en naturlig eller tydelig melding i mine ører.

Hvis jeg skulle rydde vekk fra nattbordet og ønsket å kommunisre det og bare DET, hadde jeg vel sagt noe ala "Jeg tar koppen jeg" "er du ferdig med den" Eller "kan jeg ta koppen" eller noe slikt.

Påpeker du den kalde kaffen oppi koppen, da sier du noe mer. I de aller, aller fleste tilfellene, med mindre det er kjipt ordvalg og ikke meningen. Det er jeg ikke tilbøyelig til å tro, da de fleste sånne ting er med vilje og ment som små feige stikk og trumfer fra noen som vil ha noe sagt men som ikke tør på ordetelig..Det er blærgh.

Nå tar jo jeg ting med stoisk ro - men jeg vil tro at om det var _jeg_ som tok den koppen ned, ville jeg også ha sagt det samme som ham. Som får å unnskylde at jeg tar med ned noe som tross alt kan drikkes (?) - det blir liksom en begrunnelse - jeg tar den med ned fordi den er kald og jeg derfor regner med at du ikke vil ha den - men jeg sier fra om at det _er_ kaffe igjen, slik at du kan stoppe meg om du framdeles vil ha den.

Nei - jeg tror ikke det var galt ment med den han sa i det hele tatt - men det var et spørsmål: Selv kan jeg ikke fordra at folk tar med seg _mine_ kalde kaffekopper, for eksempel, fordi jeg ikke liker glodhet kaffe, men gjerne nipper til den selv om den er kald.

Nei, jeg tror bare han sa det for at du ikke skal tilbringe morgenen med å lure på hvor det ble av koppen med den kalde kaffen fra igår.

Jeg mistenker også at du _da_ (om han bare hadde tatt den, uten et ord) ville ha følt det som kritikk at _han_ syntes det er nødvendig å fjerne den - noe du jo kunne greid utmerket godt selv - når og ikke minst, om du ville det. Men du ville bare ha den stående der - og at han demonstrerer at han er uenig (kanskje synes du er uryddig?), og det kan man jo også ta seg nær av i all evighet.

Jeg er skilt - og innser i dag, på trygg avstand fra min eks - at det var _jeg_ som var utrygg - mens han faktisk var akkurat så ubetenksom og bekymringsløs som han påsto. Han brydde seg virkelig ikke om verken oppvasken jeg ikke tok, kiloene jeg fikk over baken eller noe av alt det jeg selv var helt sikker på at han avskydde. Og enda mer sikker var jeg jo _nettopp_ fordi han insisterte på at han _ikke_ brydde seg om det. For hvorfor insistere på det - hvis det ikke var nettopp fordi tampen brente - tenkte jeg da.

Nei du - det var _jeg_ som var så usikker, så usikker, at jeg fant doble meninger i alt han sa - for ikke å snakke om - alt han _ikke_ sa! Pass deg for å ødelegge et forhold som kanskje er veldig bra fordi du ikke stoler på at han mener det han sier. Eller ta konsekvensen av din mistillit - for du vil vel ikke leve slik resten av livet?

[Babette]

Nå tar jo jeg ting med stoisk ro - men jeg vil tro at om det var _jeg_ som tok den koppen ned, ville jeg også ha sagt det samme som ham. Som får å unnskylde at jeg tar med ned noe som tross alt kan drikkes (?) - det blir liksom en begrunnelse - jeg tar den med ned fordi den er kald og jeg derfor regner med at du ikke vil ha den - men jeg sier fra om at det _er_ kaffe igjen, slik at du kan stoppe meg om du framdeles vil ha den.

Nei - jeg tror ikke det var galt ment med den han sa i det hele tatt - men det var et spørsmål: Selv kan jeg ikke fordra at folk tar med seg _mine_ kalde kaffekopper, for eksempel, fordi jeg ikke liker glodhet kaffe, men gjerne nipper til den selv om den er kald.

Nei, jeg tror bare han sa det for at du ikke skal tilbringe morgenen med å lure på hvor det ble av koppen med den kalde kaffen fra igår.

Jeg mistenker også at du _da_ (om han bare hadde tatt den, uten et ord) ville ha følt det som kritikk at _han_ syntes det er nødvendig å fjerne den - noe du jo kunne greid utmerket godt selv - når og ikke minst, om du ville det. Men du ville bare ha den stående der - og at han demonstrerer at han er uenig (kanskje synes du er uryddig?), og det kan man jo også ta seg nær av i all evighet.

Jeg er skilt - og innser i dag, på trygg avstand fra min eks - at det var _jeg_ som var utrygg - mens han faktisk var akkurat så ubetenksom og bekymringsløs som han påsto. Han brydde seg virkelig ikke om verken oppvasken jeg ikke tok, kiloene jeg fikk over baken eller noe av alt det jeg selv var helt sikker på at han avskydde. Og enda mer sikker var jeg jo _nettopp_ fordi han insisterte på at han _ikke_ brydde seg om det. For hvorfor insistere på det - hvis det ikke var nettopp fordi tampen brente - tenkte jeg da.

Nei du - det var _jeg_ som var så usikker, så usikker, at jeg fant doble meninger i alt han sa - for ikke å snakke om - alt han _ikke_ sa! Pass deg for å ødelegge et forhold som kanskje er veldig bra fordi du ikke stoler på at han mener det han sier. Eller ta konsekvensen av din mistillit - for du vil vel ikke leve slik resten av livet?

Et veldig godt innlegg med kloke tanker.

Det får meg også til å tenke på en uttalelse fra en samlivsrådgiver som jeg kom over for noen år siden.

Hun hadde hatt samtaler med mange par gjennom årene, og hun sa at et veldig dårlig tegn er par som hele tida misforstår og feiltolker den andre, og som blir veldig lett fornærmet. De kan tåle normalt mye fra andre personer, men tåler lite og ingenting fra partneren.

Dette kan bli et uheldig mønster i kommunikasjonen, der man hele tida tillegger hverandre skjulte budskap, og har veldig lav terskel for å ta ting ille opp.

[laguna1365380434]

Nå tar jo jeg ting med stoisk ro - men jeg vil tro at om det var _jeg_ som tok den koppen ned, ville jeg også ha sagt det samme som ham. Som får å unnskylde at jeg tar med ned noe som tross alt kan drikkes (?) - det blir liksom en begrunnelse - jeg tar den med ned fordi den er kald og jeg derfor regner med at du ikke vil ha den - men jeg sier fra om at det _er_ kaffe igjen, slik at du kan stoppe meg om du framdeles vil ha den.

Nei - jeg tror ikke det var galt ment med den han sa i det hele tatt - men det var et spørsmål: Selv kan jeg ikke fordra at folk tar med seg _mine_ kalde kaffekopper, for eksempel, fordi jeg ikke liker glodhet kaffe, men gjerne nipper til den selv om den er kald.

Nei, jeg tror bare han sa det for at du ikke skal tilbringe morgenen med å lure på hvor det ble av koppen med den kalde kaffen fra igår.

Jeg mistenker også at du _da_ (om han bare hadde tatt den, uten et ord) ville ha følt det som kritikk at _han_ syntes det er nødvendig å fjerne den - noe du jo kunne greid utmerket godt selv - når og ikke minst, om du ville det. Men du ville bare ha den stående der - og at han demonstrerer at han er uenig (kanskje synes du er uryddig?), og det kan man jo også ta seg nær av i all evighet.

Jeg er skilt - og innser i dag, på trygg avstand fra min eks - at det var _jeg_ som var utrygg - mens han faktisk var akkurat så ubetenksom og bekymringsløs som han påsto. Han brydde seg virkelig ikke om verken oppvasken jeg ikke tok, kiloene jeg fikk over baken eller noe av alt det jeg selv var helt sikker på at han avskydde. Og enda mer sikker var jeg jo _nettopp_ fordi han insisterte på at han _ikke_ brydde seg om det. For hvorfor insistere på det - hvis det ikke var nettopp fordi tampen brente - tenkte jeg da.

Nei du - det var _jeg_ som var så usikker, så usikker, at jeg fant doble meninger i alt han sa - for ikke å snakke om - alt han _ikke_ sa! Pass deg for å ødelegge et forhold som kanskje er veldig bra fordi du ikke stoler på at han mener det han sier. Eller ta konsekvensen av din mistillit - for du vil vel ikke leve slik resten av livet?

Joda, jeg er sikkker på at det finnes de som leser dobble meninger der dobble meninger ikke finnes i ytringen og som overanalyser og tolker i hjel alt som blir sagt.

MEN jeg er også sikker på at det finnes ytringer som blir med vilje servert dobbelt bunnet.

Og jeg mener meg i stand til å oppdage denne differansieringen. Jeg er nemlig ikke spesielt sensitiv eller overanalytisk.

Hvordan mannen "til kaffe" egentlig mente å kommunisre er det jo vanskelig for noen av oss å fastslå med sikkerhet siden han ikke er til stede og vi ikke var der.

Årsaken til at det oppfattes som et problem utsagn er to. ( en regner selvsagt med at selve koppfjerningen var udramatisk, hva?

En kan anta at "kald kaffe" overanalyserer og lager problem og drama ut av ingenting. Det var det mange som antok.

Eller en kan anta at mannen til "kaffe kopp" faktisk er subtil og ekkel innimellom. Det var det ingen som antok. Jeg vet at denslags faktisk kan forekomme, OG at det kan være et stort problem, (like stort som at folk overanalyserer og feiltolker, faktisk)derfor luftet jeg DENNE muligheten.

Jeg mener at utifra de opplysningene vi har er det like sannsynelig som at "kald kaffe" surver for ingenting..

[Icora Panter]

Det hadde jeg aldri tenkt noe på! Du overanalyserer jo helt tett.. Kaffen var vel ikke akuratt varm heller? Det var vel bare noe han sa. Han bar jo til og med kaffen ned for deg...

[Gjest henne74]

Huff da, stakkars deg.... Ønsker deg all hell og lykke den dagen virkelige problemer dukker opp.

[Anki]

Er du seriøs? Reagerer du virkelig på det der?

Jeg syns heller du burde takka han...