Om avlivning av dyr

[Prozak]

Enig, og de får det oftest som de vil.

En gjeng med halvpsykopater, er det :-)

"...................................."

[IngenLurerDenneGutten]

En gjeng med halvpsykopater, er det :-)

"...................................."

Per M Buljo på: http://www.tullingtoppen.com/

er en god representant:-)

[Prozak]

Per M Buljo på: http://www.tullingtoppen.com/

er en god representant:-)

Den gutten er ikke helt på viddene, nei :-)

"................................."

[Lillemus]

Tja...kastrering av hannkatt koster vel omtrent 500,-, mens kastrering av hunnkatt det dobbelte. Det er ikke mer enn at de fleste som har råd til å ha katt har råd til det.

"..................................."

Da vi tok til oss min eks-pus for mange år siden fikk vi hjelp fra Foreningen for omplassering av dyr til det. De betalte til og med steriliseringen for oss!

Vi tok til oss pusen etterpå og hun levde hos oss i nesten 12 år. Da fikk hun kreft og ble selvfølgelig humant avlivet hos dyrlegen med en bedøvelsessprøyte først og deretter innsovningssprøyta.

Verdens vakreste og snilleste pus var det. *Snufs*

[laguna1365380434]

"For ikke å snakke om hva jeg synes om folk som stadig setter seg i den posisjonen at de har masse dyr de må bli kvitt."

Jeg har lenge hevdet, og mener fortsatt, at det burde være et krav om "sertifikat" for å få eie et dyr, enten det er snakk om en hamster eller en hest. Om noen, beviselig vel og merke, f.eks har en katt som de ikke kastrerer eller gir p-piller, og lar få kull etter kull hvor ungene blir avlivet, burde de fratas retten til å ha husdyr.

"................................."

Jupp.. hundreogfemti prosent enig med du..:-)

[bugge -jenta]

Jeg respekterer at du har din mening.

Men jeg har min.

Jeg mener folk bør kastrere og sterilisere dyrene sine om de ikke vil ha avkom.

Og jeg mener masse annet også innen dyrehold.

Men, når situasjonen først er der - av en eller annen grunn - så ser jeg ikke det som dyreplageri eller at man er mindre verdt som dyreeier eller menneske om en avliver selv, så lenge det er på en human måte.

Ta foreksempel dette med kattunger.

La oss si du har tre stk. og et kvarter å kjøre til vetrinær.

Skal du da ta med kattemor for å holde kattungene rolig i et kvarter (da vil nok kattermor bli rimelig stresset etter et kvarter i bil og et kvarter hos dyrlege)

Eller skal du ta bare kattungene og la de få stresse seg opp en halvtime uten mor i en hompete bil, på et dyrlegekontor som lukter skremmende og rart.

Eller vi kan gjøre det på min måte, godt, varmt, trygt og tre sekunders frisk luft før de dør momentant.

Vel, jeg ser som sakt ikke min måte som noe uhumant, uverdig, eller som dyreplageri i det hele tatt.(jeg praktiserer ikke "slenge i fjellvegg" men å slå dem ihjel)

Poenget mener jeg - igjen - at dyr har det godt så lenge de lever og de fortjener å forlate denne verdenen så raskt og smertefritt som mulig.

Men igjen, det er min mening.

Og jeg er såå enig med deg.

Sist tok vi livet av en av de fire kattungene våre.

Da var han så stor at kattemor syntes det var greit.

Dette var en veldig asosial og lite kosete katt. Han lekte ikke, og var i det hele tatt en katt folk ikke ville ha.

Han var liksom ikke sugen på livet slik som de tre andre som koser seg og lever og blomstrer.

Sønnen vår syntes det var greit. Som meg, trist der og da, men greit.

Min mann ville ikke drømme om å ta med en vettskremt liten kattunge til veterinæren for avlivning. Ikke når han rolig kan gå ut i garasjen, kose med katten, og sørge for at katten aldri ble redd.

Han klappet og godsnakket med ham til katten ikke visste mer.

Når han kom inn koste vi veldig med de andre kattene våre. Sønnen vår ville vite hvordan det hadde skjedd. Det fikk han i detalj. Hammer i hodet, bevisstløs, hammer en gang til for sikkerhetsskyld, og skjæring over av strupen helt til slutt. Da var katten død, men for at vår sønn ikke skulle ha bilde av en katt som kanskje ikke var "helt" død ville han vite alt. Og fantasier er også verre enn virkeligheten ofte.

Dette tålte sønnen vår godt å høre, men jeg vet mange her inne synes dette er helt forferdelig.

Jeg stoler fullt og fast på at min mann som har hatt kattekull siden han var bitteliten, og er veldig glad i katter,dyr og friluftsliv, gjør dette med minimal smerte for katten. Jeg tror ikke katten vet om en ting før det er over. Det hadde han visst hvis vi stresset ham ned på et veterinærkontor.

Hadde mannen min trodd noe annet ville han heller ikke gjort det.

Senere puttet vi kattekroppen i boss. Til jord skal det bli uansett, og alle disse tingene kan man gjøre med respekt. Vi kunne lagt skrotten i jorda, men vi la den heller i bosset. Og det var helt greit for sønnen vår, som er så glad i de to andre kattene våre. Det betyr ikke at vi brukte bosspannet som kurvball!

En voksen katt derimot, ville vi nok funnet en annen løsning på. Den situasjonen har vi ike måttet ta stilling til.

Jeg synes en må lære seg å akseptere at dyrehold kan skje på ulikt vis. Det viktige er at dyr blir tatt godt vare på når de lever.

[Prozak]

Og jeg er såå enig med deg.

Sist tok vi livet av en av de fire kattungene våre.

Da var han så stor at kattemor syntes det var greit.

Dette var en veldig asosial og lite kosete katt. Han lekte ikke, og var i det hele tatt en katt folk ikke ville ha.

Han var liksom ikke sugen på livet slik som de tre andre som koser seg og lever og blomstrer.

Sønnen vår syntes det var greit. Som meg, trist der og da, men greit.

Min mann ville ikke drømme om å ta med en vettskremt liten kattunge til veterinæren for avlivning. Ikke når han rolig kan gå ut i garasjen, kose med katten, og sørge for at katten aldri ble redd.

Han klappet og godsnakket med ham til katten ikke visste mer.

Når han kom inn koste vi veldig med de andre kattene våre. Sønnen vår ville vite hvordan det hadde skjedd. Det fikk han i detalj. Hammer i hodet, bevisstløs, hammer en gang til for sikkerhetsskyld, og skjæring over av strupen helt til slutt. Da var katten død, men for at vår sønn ikke skulle ha bilde av en katt som kanskje ikke var "helt" død ville han vite alt. Og fantasier er også verre enn virkeligheten ofte.

Dette tålte sønnen vår godt å høre, men jeg vet mange her inne synes dette er helt forferdelig.

Jeg stoler fullt og fast på at min mann som har hatt kattekull siden han var bitteliten, og er veldig glad i katter,dyr og friluftsliv, gjør dette med minimal smerte for katten. Jeg tror ikke katten vet om en ting før det er over. Det hadde han visst hvis vi stresset ham ned på et veterinærkontor.

Hadde mannen min trodd noe annet ville han heller ikke gjort det.

Senere puttet vi kattekroppen i boss. Til jord skal det bli uansett, og alle disse tingene kan man gjøre med respekt. Vi kunne lagt skrotten i jorda, men vi la den heller i bosset. Og det var helt greit for sønnen vår, som er så glad i de to andre kattene våre. Det betyr ikke at vi brukte bosspannet som kurvball!

En voksen katt derimot, ville vi nok funnet en annen løsning på. Den situasjonen har vi ike måttet ta stilling til.

Jeg synes en må lære seg å akseptere at dyrehold kan skje på ulikt vis. Det viktige er at dyr blir tatt godt vare på når de lever.

"Det viktige er at dyr blir tatt godt vare på når de lever."

Og dette kommer fra en idiot som har en kattunge med sammenklistret øye og ikke vil ta den til dyrlegen.

Du er en soleklar kandidat til listen med fullt navn og addresse på folk som bedriver dyreplageri. En "tullingtoppen" for privatpersoner, med et betraktelig mer alvorlig budskap.

".................................."

[bugge -jenta]

"Det viktige er at dyr blir tatt godt vare på når de lever."

Og dette kommer fra en idiot som har en kattunge med sammenklistret øye og ikke vil ta den til dyrlegen.

Du er en soleklar kandidat til listen med fullt navn og addresse på folk som bedriver dyreplageri. En "tullingtoppen" for privatpersoner, med et betraktelig mer alvorlig budskap.

".................................."

Bruk tiden din du til å lage lister over slike idioter som meg, så kan vi andre heller kose oss med dyrene våre.

Blir ikke katten snarlig bedre gjør vi jo et eller annet for at den ikke skal lide. I første omgang går det an å se ting an en dag eller to viss det ikke forverrer seg.

Hvor får du all aggresjonen fra, og tar du alt ut på dyrehold?

Himmel og hav!!!!

Når det gjelder dyrehold gidder jeg ikke diskutere med deg, for det er omtrent som å snakke med en fra Jehovas vitne. Du går aldri inn i en virkelig dialog. Du prøver ikke å forstå hva andre tenker og hvorfor de tenker slik, og du prøver ikke å lære av andre gjennom utveksling når det gjelder dette området.

Dessuten får du frem omtrent det verste i meg.

[Gjest Ramina]

Og jeg er såå enig med deg.

Sist tok vi livet av en av de fire kattungene våre.

Da var han så stor at kattemor syntes det var greit.

Dette var en veldig asosial og lite kosete katt. Han lekte ikke, og var i det hele tatt en katt folk ikke ville ha.

Han var liksom ikke sugen på livet slik som de tre andre som koser seg og lever og blomstrer.

Sønnen vår syntes det var greit. Som meg, trist der og da, men greit.

Min mann ville ikke drømme om å ta med en vettskremt liten kattunge til veterinæren for avlivning. Ikke når han rolig kan gå ut i garasjen, kose med katten, og sørge for at katten aldri ble redd.

Han klappet og godsnakket med ham til katten ikke visste mer.

Når han kom inn koste vi veldig med de andre kattene våre. Sønnen vår ville vite hvordan det hadde skjedd. Det fikk han i detalj. Hammer i hodet, bevisstløs, hammer en gang til for sikkerhetsskyld, og skjæring over av strupen helt til slutt. Da var katten død, men for at vår sønn ikke skulle ha bilde av en katt som kanskje ikke var "helt" død ville han vite alt. Og fantasier er også verre enn virkeligheten ofte.

Dette tålte sønnen vår godt å høre, men jeg vet mange her inne synes dette er helt forferdelig.

Jeg stoler fullt og fast på at min mann som har hatt kattekull siden han var bitteliten, og er veldig glad i katter,dyr og friluftsliv, gjør dette med minimal smerte for katten. Jeg tror ikke katten vet om en ting før det er over. Det hadde han visst hvis vi stresset ham ned på et veterinærkontor.

Hadde mannen min trodd noe annet ville han heller ikke gjort det.

Senere puttet vi kattekroppen i boss. Til jord skal det bli uansett, og alle disse tingene kan man gjøre med respekt. Vi kunne lagt skrotten i jorda, men vi la den heller i bosset. Og det var helt greit for sønnen vår, som er så glad i de to andre kattene våre. Det betyr ikke at vi brukte bosspannet som kurvball!

En voksen katt derimot, ville vi nok funnet en annen løsning på. Den situasjonen har vi ike måttet ta stilling til.

Jeg synes en må lære seg å akseptere at dyrehold kan skje på ulikt vis. Det viktige er at dyr blir tatt godt vare på når de lever.

Bra å høre at andre tenker som meg/oss.

Jeg har dratt til dyrlegen med et par hunder i min tid som vi desverre har måttet avlive.

Jeg skulle ønske jeg hatte kunnet skutt dem selv i steden.

Dyra kjenner sin eiers "nervøsitet", tristhet og humør. De må vente på tur inn, de aller fleste dyr stresser fælt hos dyrlegen pga. redsel for hva som skal skje der, lukter osv.

I en slik situasjon er prosessen gangske lang også, med å barbere ben, finne blodåre osv.

Det foregår stille og rolig og er smertefritt og humant, men så mye "enklere" det ville vært å bare gå en tur i skogen.

Og når en snakker om kattunger da. Hvor lang tid bruker en vel ikke på å finne blodårene til pittesmå kattunger. Og mens er maser med den ene må de andre ligge der og vente på tur og stresse seg opp.

Skjønner veldig godt at folk ikke kan forestille seg et slikt syn som det er å avlive hjemme.

Men forde om det for dem virker forferdelig og noe de selv aldri kunne klart for alt i verden så gjør det det slettes ikke til dyreplageri.

Slik jeg ser det så er det helt tvert i mot.

Jeg har hatt med meg store pappegøyer i butikken for at de skal få oppleve noe spennende, jeg har stått på hodet for å få ned katter fra trær, og jeg har saget hull i kjøkkengulvet mitt for å få ut hamsteren vår...

Men...

Jeg har også drevet med jakt, hatt egne slaktekaniner og tatt hånd om syke fugler og en god del kattekull.

Jeg vil påstå jeg vet hva jeg "driver med".

[Gjest Ramina]

Det har egentlig det - det er nok flest menn som tar på seg avlivingsjobber :-)

"................................."

Selv om det nok - ved opptelling - ville være et større antall menn som hadde gjennomført slikt så er det ikke helt unikt at også kvinner kan drive på med slikt.(Kjenner mange menn som ikke vil gjøre sånt)

Jeg har også jakta, jeg fisker, har hatt egne slaktekaninger, og har som sakt tatt meg av syke fugler, kattekull osv. for venner og bekjente.

Ikke videre sjarmerende kanskje, men kjerringer har nå i all tid slaktet, flådd og greier da, så det er vel ikke så rart at det fremdeles er slike sider igjen hos noen av oss.

Jeg har dog ikke problemer med å være kvinne på andre måter så det lar seg faktisk kombinere.

(selv om jeg faktisk kan ane at de aller fleste forestiller seg meg som ei stor dundre med skjeggstubber nå...)

[Prozak]

Bruk tiden din du til å lage lister over slike idioter som meg, så kan vi andre heller kose oss med dyrene våre.

Blir ikke katten snarlig bedre gjør vi jo et eller annet for at den ikke skal lide. I første omgang går det an å se ting an en dag eller to viss det ikke forverrer seg.

Hvor får du all aggresjonen fra, og tar du alt ut på dyrehold?

Himmel og hav!!!!

Når det gjelder dyrehold gidder jeg ikke diskutere med deg, for det er omtrent som å snakke med en fra Jehovas vitne. Du går aldri inn i en virkelig dialog. Du prøver ikke å forstå hva andre tenker og hvorfor de tenker slik, og du prøver ikke å lære av andre gjennom utveksling når det gjelder dette området.

Dessuten får du frem omtrent det verste i meg.

Aggressiv er jeg ikke, men slike idioter som deg må fortelles hva de er.

Ikke en virkelig dialog? Forstå? Hva er det å FORSTÅ ved at du nekter å ta en kattunge med øyeinfeksjon til dyrlegen, og heller venter et par dager og så avliver den? At du i tillegg avler så mange kattunger at du må drive regelmessig avliving er i seg selv grunn nok til at du aldri skulle hatt dyr.

Og prøv ikke å sett deg selv som en erfaren dyreeier over f.eks meg - du har rett og slett null begrep om hva du snakker om. Det at du kommer med latterlig skvalder om jehovas vitner er i seg selv et bevis på dette.

"................................."

[Prozak]

Selv om det nok - ved opptelling - ville være et større antall menn som hadde gjennomført slikt så er det ikke helt unikt at også kvinner kan drive på med slikt.(Kjenner mange menn som ikke vil gjøre sånt)

Jeg har også jakta, jeg fisker, har hatt egne slaktekaninger, og har som sakt tatt meg av syke fugler, kattekull osv. for venner og bekjente.

Ikke videre sjarmerende kanskje, men kjerringer har nå i all tid slaktet, flådd og greier da, så det er vel ikke så rart at det fremdeles er slike sider igjen hos noen av oss.

Jeg har dog ikke problemer med å være kvinne på andre måter så det lar seg faktisk kombinere.

(selv om jeg faktisk kan ane at de aller fleste forestiller seg meg som ei stor dundre med skjeggstubber nå...)

Nå mente jeg heller ikke at ingen kvinner er "slik" som deg :-)

"(selv om jeg faktisk kan ane at de aller fleste forestiller seg meg som ei stor dundre med skjeggstubber nå...)"

Nei. Men det at du faktisk støtter denne dyreplageren med nicket bugge-jenta her, gjør at det ikke er mye respekt igjen.

".................................."

[Gjest Ramina]

Nå mente jeg heller ikke at ingen kvinner er "slik" som deg :-)

"(selv om jeg faktisk kan ane at de aller fleste forestiller seg meg som ei stor dundre med skjeggstubber nå...)"

Nei. Men det at du faktisk støtter denne dyreplageren med nicket bugge-jenta her, gjør at det ikke er mye respekt igjen.

".................................."

"Nei. Men det at du faktisk støtter denne dyreplageren med nicket bugge-jenta her, gjør at det ikke er mye respekt igjen."

Nå er ikke jeg avhengig av respekt fra deg for å ferdes her inne da, så det får du gjøre som du vil med.

Når det gjelder Bugge - jenta så var det vel heller hun som støttet meg til å begynne med.

Når det gjelder kattungen hennes - om det er det du hinter til - så gav jeg henne svar på det hun spurte om.

Jeg trenger ikke si hva jeg synes om ting alltid jeg skjønner du, + at jeg skjønner at ikke alle ting bør være helt som folk skriver det her inne. Er ikke alltid man får skrevet ned det man mener helt rett i ord

[Prozak]

"Nei. Men det at du faktisk støtter denne dyreplageren med nicket bugge-jenta her, gjør at det ikke er mye respekt igjen."

Nå er ikke jeg avhengig av respekt fra deg for å ferdes her inne da, så det får du gjøre som du vil med.

Når det gjelder Bugge - jenta så var det vel heller hun som støttet meg til å begynne med.

Når det gjelder kattungen hennes - om det er det du hinter til - så gav jeg henne svar på det hun spurte om.

Jeg trenger ikke si hva jeg synes om ting alltid jeg skjønner du, + at jeg skjønner at ikke alle ting bør være helt som folk skriver det her inne. Er ikke alltid man får skrevet ned det man mener helt rett i ord

Og jeg har heller ikke anklaget deg for dyreplageri, eller at du ikke vet hva du driver med :-)

"..................................."