FU : Er dere tolerante?

[Gjest KariKruskakli]

Jeg ser på meg selv som ganske tolerant, men når jeg tenker etter så har jeg nok en lei tendens til å putte folk i bås, etter hvordan de kler seg, hårsveis, måten de prater på, hva de prater om osv osv. Det er jo en dårlig egenskap.

Noen blir plassert i harrygruppen, andre i gruppen for de selvhøytidelige, noen i gruppen for de mindre smarte (huff det høres ikke bra ut)og noen blandt de kloke og kunnskapsrike.

Jeg har til og med plassert meg selv, som en enkel og jordnær jente fra landet, med gjennomsnittlig innteligens og som hverken er harry eller selvhøytydelig. He he, høres det ikke flott ut?

Nei , det høres jo helt grusomt ut å plassere folk slik.Jeg gjør det ikke hele tiden, bare av og til hvis noen skiller seg litt ut i en eller annen retning. Men dette har ikke noe med like eller ikke like å gjøre. Jeg møter folk med et åpent sinn og det er virkelig skjelden jeg misliker noen. Jeg liker stort sett alle jeg, enten de er sånn eller slik, bare de er snille.

Jeg kommer veldig skjelden i konflikt med noen.

Jeg liker de fleste mennesketyper. Min venninnegjeng er en svært blandet gjeng.

[mil1365380270]

Nei, det er jeg ikke!

Mange jeg kvier meg for å være mer enn 5 minutter sammen med. Og ikke forandrer det seg heller, de er og blir idioter eller uspiselige.

Alle som prøver å være bedre enn andre, det være seg materielle snobber eller åndssnobber, kjeder meg ihjel. Fanatikere er slitsomme og fremstår som lite reflekterte, selv om de tror de har sett lyset. Og sorry, de som bare er opptatt av sin mikroskopiske verden, TV og bleier, de styrer jeg også unna.

Alle andre er hjertelig velkomne til meg, så kan vi sitte på verandaen og drikke rødvin og løse verdensproblemer, eller ta en tur i skogen og se etter sopp. Alle som lever forskjellige liv fra meg kan jeg lære noe av, og jeg elsker å lære :-)

[laguna1365380434]

Tja, enten så liker jeg folk ved første øyekast eller så liker jeg dem ikke. Og liker jeg dem ikke så er det sjelden jeg forandrer mening.

Men må si at det jeg misliker mest er vestkantfolk og A4, jeg liker at folk er litt spesielle og har en tydelig personlighet.

Og så liker jeg de aller fleste faktisk.

Jeg liker også tydelige peronligheter, og folk som er pussige og litt annerledes..:-)

[laguna1365380434]

Seriøst? Jeg er tolerant. Jeg endrer tilogmed gjerne førsteinntrykket mitt, om det er negativt.

Jeg har, av egen erfaring, lært at folks dommer er basert på øynene som ser: For eksempel så vasket jeg et kontor ved siden av studier. Jeg kunne se gamle lærere som så medfølende på meg, som om de tenkte "Stakkar Knotten, var det slik det gikk med henne". En nyansatt var direkte nedlatende over lengre tid. En dag spurte han meg hvordan det var å bare vaske. Jeg svarte, sm sant var at jeg syntes det var fint å kunne ha en slik jobb ved siden av studiene. Han ble straks en annen, spurte om studiene, og til slutt viste det seg at jeg var bedre utdannet og det uten hans type gjeld. Det var det siste jeg så til han.

Jeg opplevde andre som ikke kunne fatte hva jeg skulle med en utdannelse, og som mente at jeg nok trudde jeg var noe fint, noe.

Personen Knotten var den samme, uansett hvilke briller man så med. Poenget er bare at brillene sitter på ulike mennesker.

Det lærte meg en veldig viktig lekse

Det er sant og viktig..:-)

Nå skal det sies, at utdannelses&statusfordommer har jeg få av..Men jeg har nok noen andre.

:-)

[laguna1365380434]

Jeg prøver så godt jeg kan å være fordomsfri, men jeg tror ikke det er mulig å være det hundre prosent. Da er det bedre å kjenne litt på egne fordommer og være klar over hvor skoen trykker.

Men førsteinntrykket mitt kan endre seg, ja - begge veier. Har gode venninner i dag som jeg hadde et dårlig førsteinntrykk av, og likeledes har jeg møtt folk jeg likte veldig godt først, men som viste seg å være skrekkelige. Kanskje jeg ikke er en veldig god menneskekjenner? Uansett prøver jeg å gi folk en ekstra sjanse og ser hva som skjer.

Men det er selvsagt en del holdninger jeg sliter skikkelig med, og dermed sliter jeg med å forholde meg til mennesker som har dem. Ihuga rasister er det for eksempel utenkelig for meg å tilbringe tid med - det samme med folk som fordømmer homofili, ettersom jeg har mange homfile venner.

Jeg prøver også å ta tak i egne fordommer og sjekke hvor skoen trykker, men det er ikke alltid jeg ser det, eller klarer å gjøre noe ved det..Jeg gir ikke alltid folk en sjanse til, selv om jeg sikkert skulle..

Også er det de jeg ikke VIL gi en sjanse til, og det er f.eks dem du snakker om som har sterke rasistiske eller homofobe holdninger.

Da klarer jeg ikke å ville engang.

:-)

[Babette]

Nei, det er jeg ikke!

Mange jeg kvier meg for å være mer enn 5 minutter sammen med. Og ikke forandrer det seg heller, de er og blir idioter eller uspiselige.

Alle som prøver å være bedre enn andre, det være seg materielle snobber eller åndssnobber, kjeder meg ihjel. Fanatikere er slitsomme og fremstår som lite reflekterte, selv om de tror de har sett lyset. Og sorry, de som bare er opptatt av sin mikroskopiske verden, TV og bleier, de styrer jeg også unna.

Alle andre er hjertelig velkomne til meg, så kan vi sitte på verandaen og drikke rødvin og løse verdensproblemer, eller ta en tur i skogen og se etter sopp. Alle som lever forskjellige liv fra meg kan jeg lære noe av, og jeg elsker å lære :-)

Babette har sans for mil. Og håper hun ikke regnes som fanatiker.

* smiler fjollete og gleder seg til løpetur i øsende regnvær*

[mil1365380270]

Babette har sans for mil. Og håper hun ikke regnes som fanatiker.

* smiler fjollete og gleder seg til løpetur i øsende regnvær*

Der sa du noe, jeg liker jo noen fanatikere. Eller det er ikke fanatisme det du har, må heller kalle det en psyk hang up ;-) Løp i vei, du, jeg skal tenke på deg, der du spretter avgårde med gjørme til langt oppetter ørene ;-)

[Flyberta]

Jeg kan være svært tolerant - i meget korte tidsrom. Når jeg må, liksom.

Men ellers er jeg selektiv med hvem jeg er sammen med. Først og fremst fordi jeg trives så godt i mitt eget selskap. Det skal mye til å toppe det... Kvalmt, men sant! Jeg må skjerpe meg!

[Gregga]

Ja, stort sett er jeg tolerant, men det er grenser..

Aksepterer og respekterer de fleste "normale" mennesker.

Men det finnes enkeltmennesker og grupper jeg ikke klarer å være tolerant overfor eller respektere.

*Folk som må ty til fysisk eller psykisk vold for å få frem meningene sine.

*Fanatiske religiøse mennesker/grupper.

*Overgripere. (Alle typer)

*Mobbere

*Typer som er så selvgode at de ikke klarer å se andres behov

* Jeg kan og vet alt -typer.

*Folk som ikke liker mennesker _fordi_ de har en annen hudfarge.

* Folk som konsekvent snakker nedsettende om andre

Begynner å bli en del dette, kanskje jeg ikke er så tolerat allikevel? He he...

Kun en gang i livet, har jeg opplevd det å ikke like et menneske fra det øyeblikket vi hilste på hverandre for første gang, og der den følelsen aldri har sluppet taket, liker ikke det mennesket den dag i dag. Og det er gjensidig.

[laguna1365380434]

Jeg tror jeg er ganske tolerant. Men det er enkelte jeg ikke klarer. F.eks. falske mennesker. Sånne som sier en ting når jeg er der og en annen ting når jeg snur ryggen til. Jeg får fnatt av fundementalister jeg også, enten det er gærne muslimer, folk som på ramme alvor stemmer i retning Høybråten, eller ukritiske muslimhatere og fantatiske pro-Israel-tullinger som støtter dem uansett hva de gjør.

Dersom jeg først har fått et dårlig førsteinntrykk skal det godt gjøres å gjøre det om. Men det må sies at jeg er såpass omgjengelig at det skal mye til før jeg får et dårlig førsteinntrykk.

Ja, hvis jeg ser en jente med hår under armene kommer jeg aldri over det. Den jenta er dømt for evig og alltid. Nå er jeg seriøs. Hver gang jeg i framtiden ser henne kommer jeg til å tenke på uhumskhetene jeg var så uheldig å se. Men med dette unntaket dømmer jeg ingen på grunn av deres utseende.

Jeg liker heller ikke Brann-supportere, samer er kontinuerlig dritings, og jeg tror alle nordlendinger er som han fyren i VG-reklamen.

:-) Veldig enig i hva slags mennesker det er vrient å like og lett å ha fordommer mot.

Lista mi er desverre litt lenger, så jeg skal jobbe litt med det. Jeg kan finne på å mene at noen som liker (eller ikke liker) et band eller en bok mÅ være forstyrret og sånn. Litt alvorlig også, men det er jo ikke alltid jeg sier det..;-)

I tillegg er jeg ikke alltid like omgjengelig (selvom stort sett) og kan finne på å få piggene ut ganske radig..:-o

[laguna1365380434]

Du liker i alle fall ikke meg - jeg er til tider veldig for dødsstraff.

Joda, innimellom så..;-)

[ShitDiddelyDo]

:-) Veldig enig i hva slags mennesker det er vrient å like og lett å ha fordommer mot.

Lista mi er desverre litt lenger, så jeg skal jobbe litt med det. Jeg kan finne på å mene at noen som liker (eller ikke liker) et band eller en bok mÅ være forstyrret og sånn. Litt alvorlig også, men det er jo ikke alltid jeg sier det..;-)

I tillegg er jeg ikke alltid like omgjengelig (selvom stort sett) og kan finne på å få piggene ut ganske radig..:-o

Jeg er også sånn når det gjelder blant annet musikk. Dersom jeg f.eks. møter drømmejenta og hun viser seg å være stor Finn Kalvik-fan, så er det en viss fare for at jeg dumper henne på dagen.

Men det er klart: Det er en motsigelse å si at drømmejenta liker Finn Kalvik.

[Dorthe]

*fornærmet*

Jeg visste ikke at du mislikte meg.

Ha'kke sagt at jeg ikke liker deg jeg og for at du skal være sikker så er det slik at jeg liker deg )

[Dorthe]

Det er ganske modig! Å like mennesker med tydelige personlighetstrekk!

Sjelden jeg hører folk si det! :-) Tror folk ofte "velger" å like de som er trygt innenfor A4-ruta...kanskje av bekvemmelighetsgrunner?

@--}-- til deg! :-)

Takk skal du ha )

[Dorthe]

Jeg liker også tydelige peronligheter, og folk som er pussige og litt annerledes..:-)

Jeg tror vi er ganske like der jeg )

[Mary Poppins]

Jeg syns faktisk det er kvalmere med menn som tydelig har shavet seg under armene. (enn menn med mye hår, ikke verre enn jenter med mye hår)

Over til spørsmålet; førsteinntrykket lar jeg ikke styre så mye, men om de gir uttrykk for at de er frp-vennlige, rasistiske, gir ungene saft hver dag eller andre hårreisende ting, kan de være så snille de bare vil, det hjelper liksom ikke.

På jobben sitter renholdspersonalet og spiser sammen med alle oss andre + alle sjefene, og det er absolutt ingen som tenker over de forskjellige stillingene. Vet om steder der man nesten ikke snakker sammen på tvers av yrkesgrupper på samme arbeidsplass.

Så du kan altså ikke være venner med noen som stemmer Frp? Da vil jeg ikke si du er særlig tolerant.

Men jeg bør egentlig ikke si noe for jeg er ikke veldig tolerant jeg heller. F.eks kan jeg fort finne ut at jeg ikke er særlig begeistret for en person før jeg faktisk har blitt ordentlig kjent med dem. En merkelig greie, men sånn er det nå bare.

[hjertebarnet]

Tja, enten så liker jeg folk ved første øyekast eller så liker jeg dem ikke. Og liker jeg dem ikke så er det sjelden jeg forandrer mening.

Men må si at det jeg misliker mest er vestkantfolk og A4, jeg liker at folk er litt spesielle og har en tydelig personlighet.

Og så liker jeg de aller fleste faktisk.

"enten så liker jeg folk ved første øyekast eller så liker jeg dem ikke. Og liker jeg dem ikke så er det sjelden jeg forandrer mening."

Mennesker som er så intolerante som dette, er de jeg selv har mest problemer med å like.

[Dorthe]

"enten så liker jeg folk ved første øyekast eller så liker jeg dem ikke. Og liker jeg dem ikke så er det sjelden jeg forandrer mening."

Mennesker som er så intolerante som dette, er de jeg selv har mest problemer med å like.

Jeg har allerede skjønt for lenge siden at du er en av dem jeg ikke kan fordra trynet på hvis jeg møtte deg.

[Gjest Ugga Bugga]

Jeg prøver å være tolerant. Det er sjelden jeg dømmer noen etter klær eller musikksmak, og jeg misliker ikke folk fordi de har andre politiske/religiøse holdninger enn meg selv.

Men jeg har problemer med folk som mener de har funnet "sannheten" og skal prakke den på alle andre, og som mener de vet hva som er best for meg.

Jeg har også problemer med folk som er overlegne og mener de er smartere eller bedre enn andre. Særlig hvis de ikke er det.

Når det gjelder førsteinntrykk, og hvem jeg liker ved første øyekast, har jeg ofte tatt feil. Kanskje jeg ikke er noen god menneskekjenner. Han som nå er kjæresten min fikk jeg ikke noe spesielt godt inntrykk av første gang jeg møtte ham, men det har heldigvis endret seg.

Jo, forresten dømmer jeg folk ut fra utseendet også. Hvis jeg f.eks. ser ei dame med platinablondt bleket hår, solariumsbrunfarge og silikonpupper, og hun lukter parfyme på 10 meters avstand, da tenker jeg at det sikkert ikke er mye i hodet hennes.

[Gjest KariKruskakli]

Ha'kke sagt at jeg ikke liker deg jeg og for at du skal være sikker så er det slik at jeg liker deg )

Jeg var jo selvfølgelig ute etter å fiske;)

Er jo ikke født og oppvokst på vestkanten heller så.

Men takker og bukker, og i lige måde!