FU : Er dere tolerante?

[Dorthe]

Jeg var jo selvfølgelig ute etter å fiske;)

Er jo ikke født og oppvokst på vestkanten heller så.

Men takker og bukker, og i lige måde!

)

[Gjest måneogsol]

Nei det er jeg ikke, og ikke har jeg særlig lyst å være det.

Akkurat nå har jeg null toleranse overfor naboen som kjeftet på meg fordi hun mener at jeg ikke vasker trappa så ofte som hun, og ikke så godt som hun også. I tillegg kjeftet hun på meg i fjor pga. blomsterbedd og busker, noe hun nå har fått beskjed fra formannen i borettslaget at hun har ikke noe med å si til naboer at de skal ta seg av.

Jeg misliker denne hurpa og alle som ligner på henne. Det er de som tror at de er tolerante, de som velger å bo på østkanten til å la folk tro at de ikke er snobbete som de på vestkanten. De som engasjerer seg overfladisk i politikk og ikke vet hva menneskelige relasjoner er for noe.

Jeg har null toleranse overfor hverdagsrasisme. Jeg har null toleranse overfor de som trakasserer andre mennesker og det gjør stort sett de fleste av oss i toleransens navn. Hvis alle blir så himla tolerante så ville vi vært like og det har jeg ingen toleranse for.

[laguna1365380434]

Nja...jeg innser i alle fall at den største fordommen jeg har er at jeg ikke har fordommer ;-P Men en ting er sikkert, jeg er ingen åndssnobb.

Førsteinntrykk kan "ødlegge" mye for meg. Er ganske sjenert, og kan utad sikkert virke både overlegen og uinteressert. Motsatt blir jeg ofte "skremt" av veeeldig utadvendte og direkte personer. Sånn sett har jeg nok ofte liten toleranse for hva jeg opplever som _behagelige_ mennesker.

Etterhvert har jeg jo lært at mine "hangups" _ikke_ stemmer overens med virkeligheten, og prøver å se etter andre ting. Eller - "overse" det jeg synes blir for mye, og heller se etter hva jeg liker ved folk.

Jeg er forsiktig med å "dømme" folk etter musikksmak, klessmak, jobb og litteraturpreferanser feks. Vil jeg bli dømt for hva jeg liker?

Irriterer meg dessuten grønn over åndssnobberi! De som synes de må mene noe om mennesker som feks ikke hører den riktige musikken, leser de riktige bøkene osv, bør heller revurdere sin egen integritet.

Har jobbet i en bokhandel der noen konsekvent ga kunder med høylitterære interesser /spørsmål _mye_ bedre service enn de som kom for å kjøpe pocket, krim og seriebøker. Slik intolleranse oppfatter jeg kun som forkastelig!

Hm..hva spurte du om igjen?

Åndsnobberi er helt klart en uting..:-)

Det blir bare ekkelt. Det er en av de tingene jeg har fordommer mot;-) Jeg kan godt finne på understreke hvor mye (og legge på, som om det skulle være nødvendig:-o,) hvor mye f.eks trash tv jeg fordøyer i samtale med enkelte. Som min ene tante som er en vassekte, ufordragelig snobb;-)

Men jeg kan være veldig, veldig urimelig om noen geniforklarer noe jeg synes er noe møkk..Eller hvis tvert om med ting jeg forguder. Slikt legger jeg MYE i, selvom det er teit.

:-)

[laguna1365380434]

Jeg ser på meg selv som ganske tolerant, men når jeg tenker etter så har jeg nok en lei tendens til å putte folk i bås, etter hvordan de kler seg, hårsveis, måten de prater på, hva de prater om osv osv. Det er jo en dårlig egenskap.

Noen blir plassert i harrygruppen, andre i gruppen for de selvhøytidelige, noen i gruppen for de mindre smarte (huff det høres ikke bra ut)og noen blandt de kloke og kunnskapsrike.

Jeg har til og med plassert meg selv, som en enkel og jordnær jente fra landet, med gjennomsnittlig innteligens og som hverken er harry eller selvhøytydelig. He he, høres det ikke flott ut?

Nei , det høres jo helt grusomt ut å plassere folk slik.Jeg gjør det ikke hele tiden, bare av og til hvis noen skiller seg litt ut i en eller annen retning. Men dette har ikke noe med like eller ikke like å gjøre. Jeg møter folk med et åpent sinn og det er virkelig skjelden jeg misliker noen. Jeg liker stort sett alle jeg, enten de er sånn eller slik, bare de er snille.

Jeg kommer veldig skjelden i konflikt med noen.

Jeg liker de fleste mennesketyper. Min venninnegjeng er en svært blandet gjeng.

Jeg tror det er veldig vanlig med rask båsetting av folk,selvom det høres litt fælt ut..;-)

Jeg gjør det hvertfall fort selv..

Også plasserer jeg SELVSAGT meg selv som passe grei, smart, orginal, musikkinterssert, samfunnsengasjert og kul og andre ting jeg liker, uten dikkedarier;-) Og hadde nok blitt passe støtt hvis andre plasserte meg like lynraskt som jeg innimellom plasserer andre.

Jeg skal jobbe litt med det for jeg er litt for brå og intolerant.

[laguna1365380434]

Nei, det er jeg ikke!

Mange jeg kvier meg for å være mer enn 5 minutter sammen med. Og ikke forandrer det seg heller, de er og blir idioter eller uspiselige.

Alle som prøver å være bedre enn andre, det være seg materielle snobber eller åndssnobber, kjeder meg ihjel. Fanatikere er slitsomme og fremstår som lite reflekterte, selv om de tror de har sett lyset. Og sorry, de som bare er opptatt av sin mikroskopiske verden, TV og bleier, de styrer jeg også unna.

Alle andre er hjertelig velkomne til meg, så kan vi sitte på verandaen og drikke rødvin og løse verdensproblemer, eller ta en tur i skogen og se etter sopp. Alle som lever forskjellige liv fra meg kan jeg lære noe av, og jeg elsker å lære :-)

Du hørtes hvertfall ut som ei inmari kul dame! :-)

Helt enig med deg, og dine likes og dislikes:-)

[laguna1365380434]

Jeg kan være svært tolerant - i meget korte tidsrom. Når jeg må, liksom.

Men ellers er jeg selektiv med hvem jeg er sammen med. Først og fremst fordi jeg trives så godt i mitt eget selskap. Det skal mye til å toppe det... Kvalmt, men sant! Jeg må skjerpe meg!

Skjønner godt hva du mener jeg..:-) Nå liker jeg godt å være sammen med folk, men liker jeg dem ikke vil jeg heller være sammen med meg.

(det eneste som er kjedelig med å være sammen med bare meg er at jeg blir nok litt lite spennende for meg etter noen timer. Et døgn er absolutt nok. Da har jeg brukt opp mitt eget selskap og MÅ fornyes;-))

(men måtte jeg velge mellom en uke i isolasjon og en uke i påtvunget selskapelighet, hadde jeg valgt å være alene)

:-)

[laguna1365380434]

Ja, stort sett er jeg tolerant, men det er grenser..

Aksepterer og respekterer de fleste "normale" mennesker.

Men det finnes enkeltmennesker og grupper jeg ikke klarer å være tolerant overfor eller respektere.

*Folk som må ty til fysisk eller psykisk vold for å få frem meningene sine.

*Fanatiske religiøse mennesker/grupper.

*Overgripere. (Alle typer)

*Mobbere

*Typer som er så selvgode at de ikke klarer å se andres behov

* Jeg kan og vet alt -typer.

*Folk som ikke liker mennesker _fordi_ de har en annen hudfarge.

* Folk som konsekvent snakker nedsettende om andre

Begynner å bli en del dette, kanskje jeg ikke er så tolerat allikevel? He he...

Kun en gang i livet, har jeg opplevd det å ikke like et menneske fra det øyeblikket vi hilste på hverandre for første gang, og der den følelsen aldri har sluppet taket, liker ikke det mennesket den dag i dag. Og det er gjensidig.

Oj! Bare engang? Da er du sikkert skikkelig grei, vennlig og omgjengelig! :-)

Jeg har sikkert møtt minst tjue mennesker jeg etter første møte mener jeg ike kan like..(og innimellom av vage grunner) :-o

MEN, det liker vanligvis ikke meg heller, så det kan jo være enslags gjensidig kjemi ting?

(bare engang har jeg opplevd at noen jeg finner ufordragelig faktisk har likt meg til gjengjeld..Det var rart)

Forøvrig er jeg enig i at de karaktertrekkene du nevnte ikke er lette å like..

:-)

[laguna1365380434]

Jeg prøver å være tolerant. Det er sjelden jeg dømmer noen etter klær eller musikksmak, og jeg misliker ikke folk fordi de har andre politiske/religiøse holdninger enn meg selv.

Men jeg har problemer med folk som mener de har funnet "sannheten" og skal prakke den på alle andre, og som mener de vet hva som er best for meg.

Jeg har også problemer med folk som er overlegne og mener de er smartere eller bedre enn andre. Særlig hvis de ikke er det.

Når det gjelder førsteinntrykk, og hvem jeg liker ved første øyekast, har jeg ofte tatt feil. Kanskje jeg ikke er noen god menneskekjenner. Han som nå er kjæresten min fikk jeg ikke noe spesielt godt inntrykk av første gang jeg møtte ham, men det har heldigvis endret seg.

Jo, forresten dømmer jeg folk ut fra utseendet også. Hvis jeg f.eks. ser ei dame med platinablondt bleket hår, solariumsbrunfarge og silikonpupper, og hun lukter parfyme på 10 meters avstand, da tenker jeg at det sikkert ikke er mye i hodet hennes.

He,he, du hadde kanskje ikke likt meg noe særlig da..;-)

Jeg er platinablond, brun og relativt velduftende og jeg har store pupper, men de er riktignok mine egne..Dessuten har jeg det med å plapre av gårde og ha greie på ting, også temaer der jeg faktisk ikke har det i det hele tatt.

Men jeg liker heller ikke påståelige dumme folk. Det er slitsomt.(bortsett fra når det er jeg som er dum og slitsom da..)

Misjonering av meninger er også en uting. Når det kommer til avvikende meninger fra mine er jeg faktisk ikke så værst tolrant selv..Med mindre det blir helt fundamentale ting..Som om at noen er rasister, kjipe med dyr, for røykeloven..;-)

Også klarer jeg ikke antimennesker, og folk som er sure og falske. Uvennlighet ni allminnelighet er også turnoff. Og mangel på originalitet og humør.

Jeg kan tilgi mye hvis folk er greie og blide.

Men på smpting kan jeg fort bli litt gud eller "barry" fra high fidelity..;-) Jeg kan henge meg helt opp, og bli nådeløs, rundt at folk f.eks liker et band jeg synes er ræv..

Men jeg jobber med det, det er litt usymp. Særlig skal jeg jobbe med å dømme folk nord og ned etter fem minutter og innimellom bare etter forhåndsomtale..:-o

:-)

[laguna1365380434]

Nei det er jeg ikke, og ikke har jeg særlig lyst å være det.

Akkurat nå har jeg null toleranse overfor naboen som kjeftet på meg fordi hun mener at jeg ikke vasker trappa så ofte som hun, og ikke så godt som hun også. I tillegg kjeftet hun på meg i fjor pga. blomsterbedd og busker, noe hun nå har fått beskjed fra formannen i borettslaget at hun har ikke noe med å si til naboer at de skal ta seg av.

Jeg misliker denne hurpa og alle som ligner på henne. Det er de som tror at de er tolerante, de som velger å bo på østkanten til å la folk tro at de ikke er snobbete som de på vestkanten. De som engasjerer seg overfladisk i politikk og ikke vet hva menneskelige relasjoner er for noe.

Jeg har null toleranse overfor hverdagsrasisme. Jeg har null toleranse overfor de som trakasserer andre mennesker og det gjør stort sett de fleste av oss i toleransens navn. Hvis alle blir så himla tolerante så ville vi vært like og det har jeg ingen toleranse for.

Hun hørtes jammen ut som en real børste av ei nabokjerring..Huffda!

Du får sette henne på plass, hun hørtes ut som ei skikkelig megge.

Og nettopp, jeg synes ikke nødvendigvis en trenger å tolere alt, Noen ting er det direkte ekkelt å tolere..Desuten blir det litt småkvalmt også, å liksom skulle bære over med alt..Det er litt blærgh.

Men det er små og store ting. Jeg har ikke tenkt å bli venner med noen nazier eller noe, men jeg bør kanskje jobbe litt med å ikke være breial og ilegge folk egenskaper på bakgrunn av musikksmak eller ullent første intrykk;-)

Lykke til med naboen! Du har min sympati, Ta a!;-)

[tonie]

Det er mange jeg ikke liker, og det er mange som ikke liker meg. Det er sånn det må være, synes jeg. Jeg gidder ikke å anstrenge meg for å finne positive sider hos folk jeg umiddelbart misliker. Det får heller være opp til dem å bevise at jeg tar feil...:-) Jeg synes forresten stort sett at føsteinntrykket jeg får av folk stemmer.

Ja, jeg er ganske fordomsfull. Jeg får fnatt av ovehyggelige mennesker, overkule mennesker, innsmigrende damer med sukkerstemme(type Carola - urk!), vulgære mennesker, bitre mennesker(selv om noen av dem kan være underholdende), martyraktige mennesker, sladrekjerringer, falske mennesker, jattere og mange, mange flere.

Jeg har aldri helt skjønt hvorfor man absolutt skal gå inn for å like alle man møter.

Jeg høres nok utsom et forferdelig menneske, men jeg _har_ faktisk noen venner og folk som er glad i meg altså...:-)

PS: Jeg er blitt mye mer tolerant når det gjelder barn etter at jeg fikk et selv. Nå synes jeg faktisk at flertallet er ganske fine!

[Gjest måneogsol]

Hun hørtes jammen ut som en real børste av ei nabokjerring..Huffda!

Du får sette henne på plass, hun hørtes ut som ei skikkelig megge.

Og nettopp, jeg synes ikke nødvendigvis en trenger å tolere alt, Noen ting er det direkte ekkelt å tolere..Desuten blir det litt småkvalmt også, å liksom skulle bære over med alt..Det er litt blærgh.

Men det er små og store ting. Jeg har ikke tenkt å bli venner med noen nazier eller noe, men jeg bør kanskje jobbe litt med å ikke være breial og ilegge folk egenskaper på bakgrunn av musikksmak eller ullent første intrykk;-)

Lykke til med naboen! Du har min sympati, Ta a!;-)

Det er en del av min personlighet å være temperamentsfull og ha sterke meninger. Jeg kan sikkert jobbe med meg selv i å være mer lydhør og ikke fyke opp som jeg har en tendens til. Da blir jeg eitrende sint og hissig og freser sånn at alle hører det til manges store skrekk.

Om det hadde vært mer tolerant å oppføre seg pent og pyntelig er jeg ikke sikker på.

[ariadne]

Jeg liker også tydelige peronligheter, og folk som er pussige og litt annerledes..:-)

Jeg har også en forkjærlighet for pussige mennesker. Det er mye mer spennende å snakke med folk som har tenkt ut tingene sine selv. Den eneste ulempen er at pussige menn kan misforstå oppmekrsomheten de får.

[favn]

Du liker i alle fall ikke meg - jeg er til tider veldig for dødsstraff.

Hei!

Begrunnelse for ja til dødsstraff?

[flisa]

Hei!

Begrunnelse for ja til dødsstraff?

Når jeg leser om slike saker som baneheia-drapene og den nå nylig som gjemte ei lita jente, voldtatt, i en søppeldunk for å dø, -og den faren som lot datteren og venninnen ligge igjen og dø av skadene....etc.etc.

Jajaja, har hatt mange diskusjoner med gubben om dette - han mener at det er bedre om de betaler med sine liv i fengsel - mens jeg ikke syns vi trenger søppel. Jeg tror ikke de er i stand til å angre eller føle noe som helst.

[favn]

Nei, jeg er ingen typisk tolerant person. Det er veldig mye jeg ikke godtar av urettferdige mennesker.

Toleransebegrepet har jeg dessuten ikke stort til overs for. Enten er andres preferanser, kultur eller hva det måtte være nærmest et ikke-tema --- eller det er det ikke. Og er det ikke det og jeg ikke liker preferansene, kulturen (av forskjellige grunner), ser jeg da ingen grunn til å 'tolerere' for å være høflig.

Rare mennesker som skiller seg ut, har jeg sansen for. Det mest harry jeg kan tenke meg, er folk med innstillingen 'uff nei, h*n der ser så rar ut, hvorfor kan h*n ikke kle seg og være som alle andre?'. Tenk på Cowboy-Laila som alle ler av... jeg synes det er drittøft med Cowboy-Laila, tenk å ta den så langt ut og fullstendig gi faen i mainstream og alt av småborgerlighet! Respect!

Når det gjelder førsteinntrykk, stoler jeg ikke på det. Der tar jeg stort sett feil. Det er fryktelig vanskelig å gjøre seg opp en mening om mennesker ut fra dette førsteinntrykket. Slik sett er jeg nok på kollisjonskurs med alt av tidsriktige personalkonsulenter og alle dem med ubegripelige titler som florerer i luftballongfirmaer.

[favn]

Når jeg leser om slike saker som baneheia-drapene og den nå nylig som gjemte ei lita jente, voldtatt, i en søppeldunk for å dø, -og den faren som lot datteren og venninnen ligge igjen og dø av skadene....etc.etc.

Jajaja, har hatt mange diskusjoner med gubben om dette - han mener at det er bedre om de betaler med sine liv i fengsel - mens jeg ikke syns vi trenger søppel. Jeg tror ikke de er i stand til å angre eller føle noe som helst.

Jamen, slik tenker da 'alle'. Jeg også. Man får jo lyst til å personlig dra ballene av dem, sakte og rolig med glødende tang osvosv.

Men i et demokrati har vi nedfelt den helt fundamentale respekten for enkeltlivet. Altså også de ekleste og skrekkeligste mennesker man kan tenke seg. En bøddel (stat) som dreper, er han (staten) bedre enn morderen? Det er ikke helt enkelt at bøddelen (staten) har et privilegium i å ta liv.

Dødsstraff har også det aspektet ved seg at man faktisk har tatt feil. Morderen var ingen morder. En som er fengslet, kan bli frikjent flere tiår etter (kanskje pga ny vitneforklaring, nye tekniske bevis, bedre metoder, falske beviser kommer for dagen etc).

Nei, dødsstraff kommer jeg ALDRI til å støtte. Frihet, demokrati og sivilisasjon er ikke forenlig med dødsstraff.

[MsSophie]

Jeg blir mindre og mindre tolerant for hver dag som går.

[flisa]

Jamen, slik tenker da 'alle'. Jeg også. Man får jo lyst til å personlig dra ballene av dem, sakte og rolig med glødende tang osvosv.

Men i et demokrati har vi nedfelt den helt fundamentale respekten for enkeltlivet. Altså også de ekleste og skrekkeligste mennesker man kan tenke seg. En bøddel (stat) som dreper, er han (staten) bedre enn morderen? Det er ikke helt enkelt at bøddelen (staten) har et privilegium i å ta liv.

Dødsstraff har også det aspektet ved seg at man faktisk har tatt feil. Morderen var ingen morder. En som er fengslet, kan bli frikjent flere tiår etter (kanskje pga ny vitneforklaring, nye tekniske bevis, bedre metoder, falske beviser kommer for dagen etc).

Nei, dødsstraff kommer jeg ALDRI til å støtte. Frihet, demokrati og sivilisasjon er ikke forenlig med dødsstraff.

Jeg kommer heller aldri til å godta det - men tenke det, mene det og føle det

[Gjest måneogsol]

Så du kan altså ikke være venner med noen som stemmer Frp? Da vil jeg ikke si du er særlig tolerant.

Men jeg bør egentlig ikke si noe for jeg er ikke veldig tolerant jeg heller. F.eks kan jeg fort finne ut at jeg ikke er særlig begeistret for en person før jeg faktisk har blitt ordentlig kjent med dem. En merkelig greie, men sånn er det nå bare.

Jeg ville aldri finne på å være venn med noen som stemmer Frp.

[Gjest måneogsol]

Nøyaktig det samme opplevde jeg da jeg hadde slike jobber i studietiden. Det ga meg også en real tankevekker.

Hva med å ha slike jobber når man er ferdig med lang utdannelse? Det er det mange som har i dette landet. De har gjerne en annen hudfarge enn den majoriteten har.