Bare sexlivet som definerer forholdet?

[Gjest cherise]

Etter å ha lest en del innlegg her inne så synes det som at mange mener at det er sexlivet som er den viktigste faktoren i et forhold. At man nærmest kan definere forholdet ut fra hvor "vellykket" sexlivet er. Og at hvis man ikke lenger kysser så mye eller leier hverandre så er forholdet dårlig?

Hva med de andre bestanddelene et langvarig forhold bør bestå av? Kommunikasjon, respekt, vennskap, lojalitet, felles verdigrunnlag....

Sett at man har et aktivt og gjensidig tilfredsstillende sexliv, men ingen dyp kommunikasjon. Er forholdet likevel et godt forhold?

Det er greit at et forhold mellom mann og kvinne skal være noe annet enn et bror-søster forhold. Men er det seksualiteten som er det eneste viktige bindeleddet?

Jeg mener helt klart at for de fleste så er det viktig å ha et sexliv som fungerer bra. Men det er vel mange andre ting som også må fungere?

Det er allment akseptert at man nærmest kan kreve at partneren "stiller opp" seksuelt. Samlivsrådgivere snakker så varmt om at man "må få sexlivet til å fungere" og at ingen kan forvente at en partner vil leve resten av livet uten sex. Ofte er det her snakk om kvinner som har mistet interessen/lysten på sex.

Men hva med f.eks kommunikasjon? Bør man ikke også kunne forvente at en partner tar seg selv i nakken og jobber med sine kommunikative evner? Eller skal man kunne unnskylde seg med at "jeg er ikke så glad i å prate om ting"? Noe som en del menn sier...

Er sexlivet virkelig overordnet alt annet?

[Babette]

Jeg betrakter sexlivet som en integrert del av forholdet, ikke som en løsrevet sak.

Men samtidig betrakter jeg det som limet i forholdet, det som gjør oss til kjærester, til erotiske mennesker overfor hverandre.

Hvis sexlivet visner og dør, kan man lett bli som bror og søster.

I alle mine forhold har sexlivet fungert som en monitor på forholdet. Når sexlivet har fungert bra, har vi helhetlig hatt det bra. Og tilsvarende når det har vært dårlig.

[skorpionfisken]

Det er klart man i et forhold skal ha god kommunikasjon og felles interesser. Det ligger i bunn for alle gode forhold, familieforhold, søskenforhold venneforhold og kjærlighetsforhold.

I forholdet mellom foreldre og barn, og søsken er det jo også kos (klemmer). Mellom foreldre og barn er det mye kos, klemmer, kyss på kinnet, barna på fanget for kos og trygghet.

Det som skiller et kjærlighetsforhold fra et venneforhold eller forholdet til øvrige familie er vel sexen og de intense kyssene?

Det som skiller en veldig god venn fra den eneste ene er vel at med den eneste ene så deler man alt, også det mest intime som sex er. Det er forbeholdt det ene forholdet og er overordnet forholdet til venner og familie.

Jeg mener at et forhold uten sex og kyss kan være et veldig bra forhold, man kan være de beste venner, men er det et kjærlighetsforhold mellom to som elsker hverandre?

[Gjest cherise]

Jeg betrakter sexlivet som en integrert del av forholdet, ikke som en løsrevet sak.

Men samtidig betrakter jeg det som limet i forholdet, det som gjør oss til kjærester, til erotiske mennesker overfor hverandre.

Hvis sexlivet visner og dør, kan man lett bli som bror og søster.

I alle mine forhold har sexlivet fungert som en monitor på forholdet. Når sexlivet har fungert bra, har vi helhetlig hatt det bra. Og tilsvarende når det har vært dårlig.

Har du aldri opplevd at sexlivet kan bli dårlig fordi en av de andre delene av forholdet ikke var bra? Kan ikke et dårlig sexliv bare være et symptom på at det er noe annet, og kanskje enda mer grunnleggende som skranter? Da vblir det i tilfelle bare symptomlindring å jobbe aktivt for å få sexlivet på beina igjen.

[mil1365380270]

Jeg tror sexlivet er et bra symptom på hvordan det står til med resten.

Og jeg har ingen tro på at det går an å knulle liv i et forhold til en partner man mentalt sett er ferdig med.

Men hvis forholdet er ok, er jeg sikker på at det blir mye, mye bedre av sex enn avholdenhet. Er litt kjemi inne i bildet her :-)

[Gjest Cityrella]

"At man nærmest kan definere forholdet ut fra hvor "vellykket" sexlivet er. Og at hvis man ikke lenger kysser så mye eller leier hverandre så er forholdet dårlig?"

Sånn ser jeg på det hvertfall. Når jeg ikke lenger synes det er stas å småkysse på kjæresten, gå å klynge meg til ham, holde hender, ligge hulter til bulter og se på tv sammen, ha deilig sex, ja da har følelsene mine blitt borte. Da er det bare vennskap igjen, og vi har blitt mer som bror øg søster. Sånn skal det ikke være mellom kjærester, synes jeg.

"Hva med de andre bestanddelene et langvarig forhold bør bestå av? Kommunikasjon, respekt, vennskap, lojalitet, felles verdigrunnlag...."

Dette må jo også stemme selvsagt, men hvis det ikke gjør det så vil jo det automatisk føre til at tenningen og alt det fysiske heller ikke blir så bra. For meg.

"Sett at man har et aktivt og gjensidig tilfredsstillende sexliv, men ingen dyp kommunikasjon. Er forholdet likevel et godt forhold?"

Hvis man trives slik så kan det vel være greit. Men for meg kommer ting omvendt. Klaffer vi på alle måter så klaffer også det sexuelle. Jeg faller ikke og tenner ikke på en jeg ikke "liker" -alt ved.

"Det er greit at et forhold mellom mann og kvinne skal være noe annet enn et bror-søster forhold. Men er det seksualiteten som er det eneste viktige bindeleddet?"

Sexen er jo det som skille en fra venner og søsken. Det er den som gjør en til et par, så ja.

Sexen er vel ikke overordnet alt annet, men den mangler nok om ikke det andre stemmer. Og uten sex ville ikke jeg vært i forholdet hvertfall.

[Gjest cherise]

Det er klart man i et forhold skal ha god kommunikasjon og felles interesser. Det ligger i bunn for alle gode forhold, familieforhold, søskenforhold venneforhold og kjærlighetsforhold.

I forholdet mellom foreldre og barn, og søsken er det jo også kos (klemmer). Mellom foreldre og barn er det mye kos, klemmer, kyss på kinnet, barna på fanget for kos og trygghet.

Det som skiller et kjærlighetsforhold fra et venneforhold eller forholdet til øvrige familie er vel sexen og de intense kyssene?

Det som skiller en veldig god venn fra den eneste ene er vel at med den eneste ene så deler man alt, også det mest intime som sex er. Det er forbeholdt det ene forholdet og er overordnet forholdet til venner og familie.

Jeg mener at et forhold uten sex og kyss kan være et veldig bra forhold, man kan være de beste venner, men er det et kjærlighetsforhold mellom to som elsker hverandre?

Nei, for all del. Jeg mener ikke at sex ikke skal være en viktig del av forholdet. enig i at det jo er det som skiller et parforhold fra andre forhold.

Men hvorfor blir det skrevet så mye om at man for all del _må_ jobbe for sex-livet? Hvis sexlivet blir dårlig kan det være et symptom på at noe annet mangler i forholdet. F.eks tror jeg mange kvinner mister lysten på sin mann fordi han ikke kommuniserer, kanskje gjør han lite av det praktiske arbeidet i huset osv... Likevel er det kvinnen som skal føle et ansvar for å rette opp i forholdet ved å få sexlivet på plass igjen.

_Årsaken_ til det dårlige sexlivet kan like godt ligge i mannen selv, ikke nødvendigvis i kvinnen som har mistet lysten. Men det er kvinnen som blir gående med skyldfølelse for å ikke "få det til"....

(Selvsagt kan det også være motsatte kjønnsroller enn det som her er beskrevet)

[Babette]

Har du aldri opplevd at sexlivet kan bli dårlig fordi en av de andre delene av forholdet ikke var bra? Kan ikke et dårlig sexliv bare være et symptom på at det er noe annet, og kanskje enda mer grunnleggende som skranter? Da vblir det i tilfelle bare symptomlindring å jobbe aktivt for å få sexlivet på beina igjen.

Jo, det er jo nettopp det jeg sier. Sexlivet blir en monitor på hvordan helheten fungerer. Et skrantende sexliv kan godt være et symptom på at noe annet er galt, f. eks. manglende kommunikasjon.

Da hjelper det ikke å gripe fatt i kun de seksuelle problemene, man må dypere til verks.

[Gjest cherise]

"At man nærmest kan definere forholdet ut fra hvor "vellykket" sexlivet er. Og at hvis man ikke lenger kysser så mye eller leier hverandre så er forholdet dårlig?"

Sånn ser jeg på det hvertfall. Når jeg ikke lenger synes det er stas å småkysse på kjæresten, gå å klynge meg til ham, holde hender, ligge hulter til bulter og se på tv sammen, ha deilig sex, ja da har følelsene mine blitt borte. Da er det bare vennskap igjen, og vi har blitt mer som bror øg søster. Sånn skal det ikke være mellom kjærester, synes jeg.

"Hva med de andre bestanddelene et langvarig forhold bør bestå av? Kommunikasjon, respekt, vennskap, lojalitet, felles verdigrunnlag...."

Dette må jo også stemme selvsagt, men hvis det ikke gjør det så vil jo det automatisk føre til at tenningen og alt det fysiske heller ikke blir så bra. For meg.

"Sett at man har et aktivt og gjensidig tilfredsstillende sexliv, men ingen dyp kommunikasjon. Er forholdet likevel et godt forhold?"

Hvis man trives slik så kan det vel være greit. Men for meg kommer ting omvendt. Klaffer vi på alle måter så klaffer også det sexuelle. Jeg faller ikke og tenner ikke på en jeg ikke "liker" -alt ved.

"Det er greit at et forhold mellom mann og kvinne skal være noe annet enn et bror-søster forhold. Men er det seksualiteten som er det eneste viktige bindeleddet?"

Sexen er jo det som skille en fra venner og søsken. Det er den som gjør en til et par, så ja.

Sexen er vel ikke overordnet alt annet, men den mangler nok om ikke det andre stemmer. Og uten sex ville ikke jeg vært i forholdet hvertfall.

Da er vi nok enige ja.

Du skriver at hvis sexlivet blir dårlig så kan det være på grunn av at noe av det andre ikke fungerer. Altså er det dårlige sexlivet bare et _symptom_.

Bare så rart at så mange par får beskjed om å drive symptomlindring.... Det kurerer som kjent ingenting...

[Gjest cherise]

Jo, det er jo nettopp det jeg sier. Sexlivet blir en monitor på hvordan helheten fungerer. Et skrantende sexliv kan godt være et symptom på at noe annet er galt, f. eks. manglende kommunikasjon.

Da hjelper det ikke å gripe fatt i kun de seksuelle problemene, man må dypere til verks.

Nettopp!

Men når par her inne og andre steder søker råd fordi sexlivet er blitt dårlig så får de oftest beskjed om å ta tak i det seksuelle. De får bekjed om å sette av tid til sex, drive sensualitetstrening osv. I verste fall får de beskjed om at forholdet er "dødt". De blir ikke rådet til å gå litt mer grunnleggende til verks og se på _hvorfor_ sexen ikke fungerer. Merkelig synes jeg....

[Gjest Cityrella]

Nettopp!

Men når par her inne og andre steder søker råd fordi sexlivet er blitt dårlig så får de oftest beskjed om å ta tak i det seksuelle. De får bekjed om å sette av tid til sex, drive sensualitetstrening osv. I verste fall får de beskjed om at forholdet er "dødt". De blir ikke rådet til å gå litt mer grunnleggende til verks og se på _hvorfor_ sexen ikke fungerer. Merkelig synes jeg....

Hvis det er problemer i forholdet som gjør at sexlivet skranter så må jo en eller begge forandre seg vesentlig antageligvis, det er neppe så lett, men det er nok veien å gå.

Ellers er det jo et faktum at man etter en tid rett os lett mister tenningen på hverandre, uten at det må være no galt i forholdet.

De som får tipsene du nevner er vel der en av de har mistet lysten som følge av fødsel ol, sånn at det faktisk KAN hjelpe å begynne å ha sex igjen.

[Babette]

Nettopp!

Men når par her inne og andre steder søker råd fordi sexlivet er blitt dårlig så får de oftest beskjed om å ta tak i det seksuelle. De får bekjed om å sette av tid til sex, drive sensualitetstrening osv. I verste fall får de beskjed om at forholdet er "dødt". De blir ikke rådet til å gå litt mer grunnleggende til verks og se på _hvorfor_ sexen ikke fungerer. Merkelig synes jeg....

Det kan du si. Men de forteller kanskje ikke om annet enn de seksuelle problemene, og da blir det vanskelig for de som svarer å vite hvor skoen eventuelt trykker.

Det blir ren gjetning.

Men jeg er altså enig i det du sier, og f. eks. manglende sexlyst kan godt ha mer komplekse årsaker. Ting som ikke lar seg løse med sexy undertøy.

Problemet er ofte at særlig mannfolk ikke er så flinke til å sette ord på følelsesmessige problemer.

[Gjest cherise]

Det kan du si. Men de forteller kanskje ikke om annet enn de seksuelle problemene, og da blir det vanskelig for de som svarer å vite hvor skoen eventuelt trykker.

Det blir ren gjetning.

Men jeg er altså enig i det du sier, og f. eks. manglende sexlyst kan godt ha mer komplekse årsaker. Ting som ikke lar seg løse med sexy undertøy.

Problemet er ofte at særlig mannfolk ikke er så flinke til å sette ord på følelsesmessige problemer.

"Problemet er ofte at særlig mannfolk ikke er så flinke til å sette ord på følelsesmessige problemer."

Så sant som det er sagt. Og kvinner er ikke så flinke til å ha sex hvis ikke de andre delene av forholdet fungerer.

Da er det ikke alltid rettferdig at "skylda" for et dårlig sexliv plasseres på den parten som ikke har lyst.

[Gjest neida cherise]

Nei, men det er frustrerende når man ikke har sex så ofte....

[Gjest cherise]

Nei, men det er frustrerende når man ikke har sex så ofte....

Ja, like frustrerende som å ikke få til en god kommunikasjon. Menn som ikke er i stand til å gi litt av seg selv er dørgende kjedelig. Minst like kjedelig som ei dame som er "potetsekk" i senga..

[Babette]

"Problemet er ofte at særlig mannfolk ikke er så flinke til å sette ord på følelsesmessige problemer."

Så sant som det er sagt. Og kvinner er ikke så flinke til å ha sex hvis ikke de andre delene av forholdet fungerer.

Da er det ikke alltid rettferdig at "skylda" for et dårlig sexliv plasseres på den parten som ikke har lyst.

Nei, skyld er uansett et lite konstruktivt begrep å bruke. Det får lett fram bare piggene, ikke løsningsforsøkene.

Men jeg synes samtidig at det går an å jobbe litt med seg selv for å få lyst. At matlysten kommer mens man spiser kan også gjelde for sexlivet.

Jeg må innrømme at jeg en rekke ganger har "hivd meg med" uten egentlig å ha lyst på forhånd. Men lysten kommer alltid når han trykker på de rette knappene.

Jeg sier ikke at dette skal gjelde alltid og for alle, for all del. Men jeg sier at det kan være sånn.

[Gjest cherise]

Nei, skyld er uansett et lite konstruktivt begrep å bruke. Det får lett fram bare piggene, ikke løsningsforsøkene.

Men jeg synes samtidig at det går an å jobbe litt med seg selv for å få lyst. At matlysten kommer mens man spiser kan også gjelde for sexlivet.

Jeg må innrømme at jeg en rekke ganger har "hivd meg med" uten egentlig å ha lyst på forhånd. Men lysten kommer alltid når han trykker på de rette knappene.

Jeg sier ikke at dette skal gjelde alltid og for alle, for all del. Men jeg sier at det kan være sånn.

Enig med det. Man kan absolutt få frem lysten ved å "la seg forføre" uten at man egentlig har lyst i utgangspunktet. Nesten begynt å bli regelen det, her i huset i hvertfall;)

Men likevel skjønner jeg ikke at menn ser at de bør gjøre noe for å fremkalle lysten mer spontant hos sine kvinner. De må vise segb fra sin beste side på andre områder så får de det igjen i senga, tror nå jeg.

[Babette]

Enig med det. Man kan absolutt få frem lysten ved å "la seg forføre" uten at man egentlig har lyst i utgangspunktet. Nesten begynt å bli regelen det, her i huset i hvertfall;)

Men likevel skjønner jeg ikke at menn ser at de bør gjøre noe for å fremkalle lysten mer spontant hos sine kvinner. De må vise segb fra sin beste side på andre områder så får de det igjen i senga, tror nå jeg.

Nå er jeg ikke så sikker på at jeg er enig med deg.

Skal mannen lokke og dille og "forføre" og smigre, og kona motstrebende la seg forføre? Og skal han svinge støvsugeren med sengekos som premie?

Dette blir helt feil i mitt hode. Kvinner har akkurat de samme seksuelle behov som mannen. Og like stort utbytte av sex. Sex er ikke noe vi "går med på" for mannens og husfredens skyld.

At begge gjør en innsats hjemme er en selvfølge, men av helt andre grunner.

[mrxx]

Enig med det. Man kan absolutt få frem lysten ved å "la seg forføre" uten at man egentlig har lyst i utgangspunktet. Nesten begynt å bli regelen det, her i huset i hvertfall;)

Men likevel skjønner jeg ikke at menn ser at de bør gjøre noe for å fremkalle lysten mer spontant hos sine kvinner. De må vise segb fra sin beste side på andre områder så får de det igjen i senga, tror nå jeg.

"Men likevel skjønner jeg ikke at menn ser at de bør gjøre noe for å fremkalle lysten mer spontant hos sine kvinner. De må vise segb fra sin beste side på andre områder så får de det igjen i senga, tror nå jeg"

Jeg var nok enige med deg/dere til jeg kom til det siste du skrev her. Dette blir helt feil. Fullt ut enig med Baguette.

[Gjest cherise]

Nå er jeg ikke så sikker på at jeg er enig med deg.

Skal mannen lokke og dille og "forføre" og smigre, og kona motstrebende la seg forføre? Og skal han svinge støvsugeren med sengekos som premie?

Dette blir helt feil i mitt hode. Kvinner har akkurat de samme seksuelle behov som mannen. Og like stort utbytte av sex. Sex er ikke noe vi "går med på" for mannens og husfredens skyld.

At begge gjør en innsats hjemme er en selvfølge, men av helt andre grunner.

Nei, nå har du nok misforstått meg litt.

Det jeg mener er at kvinner oftere har behov for at de andre delene av forholdet også skal fungere for at sexlivet skal kunne fungere. De fleste har lite lyst på mannen hvis han ikke gjør noe hjemme f.eks. Kvinner må ofte føle seg verdsatt som mer enn bare et sexobjekt. Men selvsagt har vi også seksuelle behov!

Menn er mer åpne for å ha sex uansett hvordan resten av forholdet fungerer.

En del kvinner mister den spontane kåtheten når de har små barn f.eks. Da synes jeg ikke det gjør noe om mannen må ta initiativet en periode. Selvsagt hvis det er greit for begge parter at det er blitt slik.