Kjærlighetssorg uten kjærlighet?

[Gjest ingen jævel på kjærlek]

Det er "slutt" med en gutt jeg aldri har hatt et faktisk forhold til; aldri har kjærlighet vært noe tema en gang..

Det føles likevel som et angrep av mild kjærlighetssorg. Vi har flørta i over 3 år. Jeg har vært inn og ut av andre korte og lengre forhold, men jeg har alltid hatt han i bakhodet. Har vurdert og avbryte andre forhold pga han flere ganger, men aldri gjort det.

For noen uker siden gikk vi hjem sammen etter en fest. Dette har skjedd før. Fleipinga gikk over til intens flørting, som den pleier å gjøre, men jeg er i et seriøst forhold og dro hjem før ting gikk for langt. Dette har også skjedd før.

Tidligere har ting bare fortsatt som "normalt" etter slike hendelser, og ved neste anledning har vi fleipe og flørta igjen. Har aldri fått inntrykk av at han ønsker noe seriøst forhold til meg, og ikke tatt det så alvorlig. Har vært veldig betatt av han, men prøvd å la det være med det.

Etter sist gang, har han forandret seg veldig. Nå overser han meg nærmest, og det føles veldig kunstig å være i nærheten av han. Han tar aldri kontakt, setter seg aldri ved siden av meg (vi har endel felles venner og treffes jevlig), den gode tonen vi pleide å ha er borte osv. osv.

Har hatt fått nok av meg og min ubesluttsomhet? Har ikke ment å opptre som en luremus, både er og har jo vært oppriktig betatt av han lenge. Dessuten har han jo aldri gitt uttrykk for at han vil ha meg som noe mer enn en flørt. Eller har han aldri vært spesielt interessert, men først nå innsett at han ikke får meg til sengs, og da gidder han ikke late som det er noe spesielt lenger.

Føler meg så tom nå. Han har kanskje vært viktigere for meg enn jeg har trodd..? Eller er det bare det at han blir mer attraktiv når jeg ikke kan få han lenger?

Sender lange blikk mot vinduet hans når jeg går forbi, ser på bilder og får tårer i øynene, drømmer om det vi hadde (som kanskje ikke var noe annet at jeg innbilte meg å være spesiell for han). Savner å snakke med han. Savner å se han smile flørtende til meg. Savner at det kribler litt når han ble sittende litt for tett..

Har jo hatt dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min over flørtinga, og villet at det skulle gå over. Men nå som det er gjort, så føles det ikke godt i det hele tatt.

Noen som skjønner noe? Det gjør ikke jeg.

[Gjest Ustabile damer er noe herk]

Hva vil du egentlig?

Har dere noen gang pratet om "dere", eller er det bare flørt i fylla? Du leker med dine, kjæresten og denne flørten sine følelser.

Han har sannsynligvis gått lei av dette spillet ditt. Nå får du enten vise ham hva du vil eller så gå videre før du sårer enda flere!

[cathlin]

Fra hans side høres det ut som han har vært interessert i deg, om ikke forelska. Men det er en grense for hvor lenge man orker å prøve og vise interesse når den man er interessert i /forelsket/ bare er avvisende - vingler, i ditt tilfelle, allerede i et forhold, faktisk.

Det høres ut som du er-var interssert i han også. Forelska? Vinglete?

Uansett. Da er det ikke rart om du føler sorg nå, da du tydeligvis likte at han viste interesse for deg, og nå gjør han ikke det lengre. Trist.

hilsen -ikke kjærlighetsekspert

[Lillemus]

Han har nok vært interessert i deg, men innså at du var opptatt og trekker seg derfor unna. Han vil vel ikke såre seg selv mer?

[Gjest ingen jævel på kjærleik]

Hva vil du egentlig?

Har dere noen gang pratet om "dere", eller er det bare flørt i fylla? Du leker med dine, kjæresten og denne flørten sine følelser.

Han har sannsynligvis gått lei av dette spillet ditt. Nå får du enten vise ham hva du vil eller så gå videre før du sårer enda flere!

Hadde jeg visst hva jeg ville, hadde jeg nok ikke følt meg så forvirra nå..

Det har ikke bare vært en flørt i fylla.. mest i fylla kanskje, men ikke bare.

Vi har vel aldri hatt den seriøse diskusjonen rundt om "oss" er noe å satse på. "Oss" har vært nevnt, men han har alltid vært kjølig, og sagt han ikke har vært klar for noe seriøst forhold. Bortsett fra noen ganger i fylla, hvor han har virker litt mer interessert (men hva kan vel ikke en gutt si for å få deg til sengs?)

I alle disse årene, har han såvidt jeg vet, aldri vært seriøst involvert med ei dame. Han er en flørt, og drar nok ulike damer hver helg.

Kan nok være litt derfor jeg ikke vet hva jeg føler for han. Har vært redd for at følelsene ikke skal være gjengjeldt ut over en festlig kveld og heller holdt meg i stabile forhold med gutter jeg vet hvor jeg har.

For ei pyse jeg er..

[Gjest ingen jævel på kjærleik]

Han har nok vært interessert i deg, men innså at du var opptatt og trekker seg derfor unna. Han vil vel ikke såre seg selv mer?

På en måte burde det jo fungert på samme måte for meg. Han har sagt han ikke er ute etter noe seriøst, og jeg burde trekke meg unna, fordi jeg ikke vil såre meg selv mer. Men jeg klarer ikke..

Lurer på hva jeg hadde gjort om han plutselig hadde sagt han savnet meg også.

[Knotten]

Hadde jeg visst hva jeg ville, hadde jeg nok ikke følt meg så forvirra nå..

Det har ikke bare vært en flørt i fylla.. mest i fylla kanskje, men ikke bare.

Vi har vel aldri hatt den seriøse diskusjonen rundt om "oss" er noe å satse på. "Oss" har vært nevnt, men han har alltid vært kjølig, og sagt han ikke har vært klar for noe seriøst forhold. Bortsett fra noen ganger i fylla, hvor han har virker litt mer interessert (men hva kan vel ikke en gutt si for å få deg til sengs?)

I alle disse årene, har han såvidt jeg vet, aldri vært seriøst involvert med ei dame. Han er en flørt, og drar nok ulike damer hver helg.

Kan nok være litt derfor jeg ikke vet hva jeg føler for han. Har vært redd for at følelsene ikke skal være gjengjeldt ut over en festlig kveld og heller holdt meg i stabile forhold med gutter jeg vet hvor jeg har.

For ei pyse jeg er..

Jeg tror du har vinglet frem og tilbake i frykt for at han aldri fullt ut vil gjengjelde dine følelser!

Still deg selv noen spørsmål og krev ærlige svar.

Er du mer glad i han enn du vil innrømme til og med for deg selv?

Ville du ha ofret kjæresten din om denne andre fyren tok kontakt og sa det var deg han ville ha?

Ville du eventuelt også ha ofret dine ekser om han på et tidligere stadium hadde ønsket et fast forhold?

Hvis svaret er ja; Inviter typen ut på lunch eller noe annet ufarlig, og så forteller du om dine følelser og spør direkte om det er noen mulighet for at han kan ha følt det samme.

Det er nemlig også en viss sjanse for at han nå er påtatt avvisende, for å tvinge frem et svar på om du _er_ forelsket i ham eller ikke.

Jeg synes definitivt du høres forelsket ut, ellers ville du ikke følt deg så tom. Du ville ha følt lettelse for at du nå kunne satse på din ekte kjæreste...

Tror nå jeg, da.

Uansett; Lykke til