Elsker, elsker ikke

[Gjest mødsana]

Jeg mistenker at jeg ikke er så glad i kjæresten min som jeg burde ha vært. Skjønner ikke helt hvorfor, da han er en veldig bra gutt og kjæreste.

Hadde en samtale med min mor rundt det, og til all min forundring sa hun plutselig at hun aldri hadde hatt stor tro på at han var den rette for meg. Jeg som trodde hun likte han så godt. Hun sa hun mente at han var en veldig bra fyr, men at vi var så forkjellige, at hun i lengden ikke kunne se det for seg.

Etter mye fundering fant jeg likevel ut at jeg ville prøve litt til og se hvordan ting gikk. Jeg kunne ikke finne noen alvorlige konkrete mangler eller feil i forholdet, og ville se om tvilen kanskje gikk over om jeg bare slappet av litt og nøt tilværelsen (istedetfor å lage problemer ut av tilsynelatende ingenting).

Ting gikk bra til å begynne med, men falt snart tilbake til gammel tvil. Bestemte meg for å gjøre et eksperiment for å finne ut hva det er jeg savner i forholdet med kjæresten. Taktikken var å sammenligne han med en annen jeg er litt tiltrukket av, for å se forskjellene.

Det eneste jeg klarte å sette fingeren på var spenningen ved å flørte. Kjæresten min er dessuten mye lettere å snakke med, er veldig forståelsesfull og får meg generelt til å slappe mye mere av i sitt nærvær. Ville dessuten vært stoltere av å presentere min nåværende kjæreste for venner og familie enn denne andre.

Prøvde istedet å tenke på hvor mye hyggelig jeg kunne gjøre med denne andre som kjæresten min ikke trives med etc. Igjen låser det seg på spenningen ved det ukjente. Har mye mer lyst å ha sex med den andre enn kjæresten min, men når det kommer til en tur i byen for å spise is, tror jeg kjæresten min er en mye bedre følgesvenn.

Så hva er det jeg vil? At kjæresten min skal bli mere spennende igjen? Vi har jo vært sammen i 3 år, og kjenner hverandre veldig godt. Man kan jo ikke være forelsket for alltid. Eller vil jeg ha han andre dersom han er som kjæresten min eller bedre?

Ble definitivt ikke klokere... Noen ideer? Jeg skjønner at jeg enten må lære og elske kjæresten min eller gjøre det slutt, for en slik likegyldighet som jeg har til forholdet nå, kommer ingen til gode.

[Gjest asbnv]

Hmmmm....

[Sofline]

Etter tre år er det mange som savner spenning i forholdet. Prøv noe nytt, overrask ham (si du vil overraskes)!

[løvinne71]

Jeg synes det virker som du opplever en litt forsinket 2-års krise.

Den kommer ofte når "hverdagen" begynner og man har blitt godt kjent med hverandre.

Og ja, nettopp mye av spenningen, er borte.

Plutselig vet man hva man har, og det er ikke så mye "nytt" igjen og oppdage ved partneren. Dermed kommer man ofte i en vurderingsprossess om dette virkelig er hva man ønsker seg og vil satse på.

I ditt tilfelle har nok også moren din bidratt til å så tvil hos deg, og fått deg til å gruble litt ekstra.

Men moren din ser dette bare utenifra, og du vet best selv hva som gjelder.

Og om dere er forskjellige, trenger det absolutt ikke bety at dere ikke passer sammen!

Tvert imot kan det hende dere fyller hverandre ut på mange områder.

Og utifra hvordan du beskriver kjæresten din, virker han jo langt på vei som en slik gutt/mann du trives sammen med!

Spenningen vil avta med tiden i alle forhold.

Og hvis mangel på spenning er ditt eneste "motiv" for et brudd, er sjansen stor for at du fort oppdager at det berømte gresset ikke var så mye grønnere...

Hvis tiltrekningen, og de gode følelsene for ham fortsatt er der, synes jeg du skal prøve å fokusere på dette istedet...

Han høres ut som verdt å satse på!

[Gjest plippplopp]

Jeg synes det virker som du opplever en litt forsinket 2-års krise.

Den kommer ofte når "hverdagen" begynner og man har blitt godt kjent med hverandre.

Og ja, nettopp mye av spenningen, er borte.

Plutselig vet man hva man har, og det er ikke så mye "nytt" igjen og oppdage ved partneren. Dermed kommer man ofte i en vurderingsprossess om dette virkelig er hva man ønsker seg og vil satse på.

I ditt tilfelle har nok også moren din bidratt til å så tvil hos deg, og fått deg til å gruble litt ekstra.

Men moren din ser dette bare utenifra, og du vet best selv hva som gjelder.

Og om dere er forskjellige, trenger det absolutt ikke bety at dere ikke passer sammen!

Tvert imot kan det hende dere fyller hverandre ut på mange områder.

Og utifra hvordan du beskriver kjæresten din, virker han jo langt på vei som en slik gutt/mann du trives sammen med!

Spenningen vil avta med tiden i alle forhold.

Og hvis mangel på spenning er ditt eneste "motiv" for et brudd, er sjansen stor for at du fort oppdager at det berømte gresset ikke var så mye grønnere...

Hvis tiltrekningen, og de gode følelsene for ham fortsatt er der, synes jeg du skal prøve å fokusere på dette istedet...

Han høres ut som verdt å satse på!

Enig! Gresset blir brunt på andre sia OG; om dere glemmer å dyrke det som tente /tenner.. Har dere det bra så hold fast på det, og gled dere over det!Ikke let etter det som er forskjellene, bare bruk dem til utfyllelse av hverandre. Lek og LE av og med hverandre! Prøv og finn tilbake til DET som gjorde at dere BLE sammen? Og dyrk det litt frem igjen?? Gled deg over det du har!!