Gnisten i forholdet.

[andreas85]

Hei, jeg og min Samboer/kjæreste har akkurat avsluttet et forhold på nesten 4år. Nå har det akkurat blitt slutt.Det hele startet med at hun i November 2003 ble gravid, siden vi var så unge følte jeg meg ikke klar for det enda. Ikke var noen av oss ferdig med utannelsen, og vi hadde ikke jobb. Den tiden viste jeg henne veldig lite oppmerksomhet og sa ikke at jeg elsket henne like ofte som før! Det tok hun veldig tungt og hun håpet bare at jeg skiftet mening etter fødselen. Noe som jeg gjorde. Vi har nå en nydelig datter sammen, som jeg elsker over alt på jord. Jeg begynte også å vise mer interesse i kjærlighetslivet igjen. Ble rett og slett nyforelsket. Problemet er at hun aldrig fikk tilbake de samme følelsene. Føler at gnisten mangler i forholdet!! Så nå i forige uke ble det slutt. Hun ønsker å ha en pause i forholdet, for å kanskje få tilbake den gnisten igjen. Men jeg ønsker fortsatt å ha henne som kjæreste, hun sier fortsatt at hun elsker meg å da tenker jeg at det er håp..En av grundene til at det kanskje har blitt som det har blitt er at vi ikke har fått nok kvalitets tid sammen, hun har gått hjemme i 1,5år og ikke jobbet, gått skole eller vært på ferie. Har du/dere noen tips, om hvordan vi kan få tilbake den gnisten? Føle forelskelsen.. Elsker henne så utrolig høyt, kunne gjort hva som helst for det skal bli oss igjen.Mvh Andreas

[Gjest gressgdugg]

Føleleser kan endre seg, og man endrer seg over tid. Det behøver ikke å være negativt. Forelskelsen går over i noe mer, som du nok kjenner. Dere er i en ny livsfase, og dere får prøve å nyte småbarnstiden og ha tid sammen bare dere to også. Jeg vet selv at det kan være vanskelig.... Det vil vel sjelden være en gnist i et forhold hele tiden.

[Gjest Lykke til uansett hvordan det går]

Lett å bli etterpåklok når alvoret har kommet i hverdagen.

Jeg tror at det fortsatt er håp for dere, men dere må begge jobbe for at forholdet blir bra og at du tar din del av ansvaret for datteren deres. Det er viktig at dere kan snakke åpent om forholdet og se fremover!

Ikke ta all skylden på deg selv da dere er faktisk to om å ha kommet dit dere er nå. Vær mer oppmerksom på henne uten å bli helt tøffel. Jeg mener hun også har et ansvar for å fortelle deg om hva hun føler om forholdet. Å få barn er alltid en utfordring i et forhold og da må du regne med å alltid komme som nr. 2 etter barnet.

Det virker litt ulogisk at hun forlater deg nå som barnet kunne trenge både mor og far, så det kan jo også tenkes at hun har en annen i kikkerten??

[Sofline]

Etter hva du forteller tror jeg fortsatt det er håp for dere. Prøv og gjør noe sammen uten barnet (skaff barnevakt). I disse deilige sommermånedene kan dere kanskje dra på picnic... Dra på en helgetur alene sammen. Men ikke mas på henne, så kan det hende hun blir lei av deg, i stedet for å bli forelsket igjen.

Lykke til :-)

[skorpionfisken]

Du sviktet da det var viktigst for henne å ha full støtte og kjærlighet fra deg.

Hvordan har det vært etterpå? Du sier du elsker henne men viser du det i praksis? Drar du lasset sammen med henne?

Det virker for meg som om du har skuffet henne så enormt under svangerskapet at hun har hatt vanskelig for å stole på følelsene dine. Hun har kanskje etterpå også opplevd at du ikke har stilt nok opp for henne og barnet? Det kan gjøre at følelsene hennes har gått fra kjærlighet til oppgitthet og skuffelse.

Om dere virkelig vil reparere dette bør dere gå til familievernkontoret for å få gratis veiledning og hjelp derfra.

Men om det er sånn at du vil, men hun ikke vil, så er den hjelpen kun praktisk hjelp, som dere trenger ved samlivsbrudd. Selv ikke de kan kurere følelser.