Er det håp for oss?

[buråsjenta]

Er så sliten å lei. Orker ikke meg selv lenger.

Vi er et par i 40 årene, har vært sammen i 20 år.

De siste årene har vært preget av mye sykdom hos barn, foreldre og ikke minst mannen min som har vært alvorlig psykisk syk.

Problemet er at vi ike har sex lenger. Han er null interesert. Vet det kan skyldes sykdommen og medisiner, men han nå nesten helt frisk. Det har gått et par år hvor vi har hatt sex et par ganger, jeg har ikke villet presse han pga sykdommen. Jeg har tatt initativ mange ganger men blir avvist hele tiden, så nå orker jeg ikke det mer. Han sankket om potens piller, jeg kjøpte det inn for han, men de står urørt. Det har de gjort i flere mnd.Jeg er veldig glad i mannen min og han i meg. Han både sier detog viser det på andre måter. Men det holder ikke for meg lenger. Tror ikke han savner sex i det hele tatt.Han har det helt fint sier han. Jeg har bedt han ta det opp med legen sin, men det har ikke blitt gjort. Må jeg ha det sånn resten av livet? Har noen ,noen gode råd å gi meg. Jeg orker snart ikke mer.

[Sofline]

Hvis det ikke er på grunn av sykdommen, prøv ekteskapsterapi. Det kan hjelpe. Og du må jo snakke med ham om det, kanskje tror han at du ikke har lyst til sex lenger når det har gått så lang tid uten...

[Gjest sol etter regn]

Hei..

Det høres ikke bra ut å leve under sånne forhold over lang tid! Klart det sliter på forholdet!

Gjorde meg noen tanker etter at jeg leste innlegget ditt - her er noen av de;

- Når den ene har vært (svært) syk over lang(?) tid, vil muligens balansen i forholdet endre seg. Kanskje har dere hatt andre roller enn dere hadde før? En som kanskje var "sterk", ble kanskje "svak" under sykdommen?

- Kanskje utviklet det seg andre følelser som setter indre stoppere for at forholdet deres skal få tilbake gnisten nå?

- I og med at han har vært alvorlig psykisk syk, regner jeg med at han enten har vært innlagt, eller vært i kontakt med et støtteapparat. I dette støtteapparatet skal det finnes hjelp også for deg/dere. Psykolog/psykiater? Rådgiver? Sosionom?

- Har du snakket med mannen din og fortalt han RETT ut at det sliter på siste stumpene for deg?

- Føler du at du selv er klar til å virkelig jobbe for å få forholdet opp å gå igjen, eller føler du at det har gått for langt, i og med at du er så lei?

- På meg virker det som om folk som har vært langvarig/alvorlig syke ofte kommer ut "i andre enden" som en (litt) annen enn den man var i utgangspunktet. Kanskje dette har skjedd med mannen din også?

- Uansett, så er det tydelig at det ikke er nok for deg å leve så platonisk sammen. SÅ enten må dette røskes opp i, arbeides med og rettes opp, eller så må det avsluttes. Det er tydelig at du ikke klarer å leve slik, selv om han kanskje kunne det.

- Søk hjelp, og gjør det så fort som mulig!!

Benytt de kanalene dere kan via hans støtteapparat, der er det nok hjelp å få raskere enn gjennom lege og vanlig rådgivning ol.

Jeg vet ikke om noen av disse tankene har noe for seg for dere, men kanskje du fikk noe vettugt ut av det, selv om det kom litt hulter til bulter..

lykke til..