Om ekser og samvær

[Gjest foreløbig anonym]

Jeg sitter med et lite dilemma.

Eksen har tatt seg svært sporadisk av barna siden han flyttet ut. Han skylder på boforholdene sine. Han leier 2.etasje i et hus, det er ett rom, knøttlite kjøkken og bad.

Nå har han begynt å ha barna fast en dag i uken, men forlanger å få være her hos meg med dem.

Jeg liker det selvfølgelig dårlig. Kjæresten min liker det enda dårligere, og det forstår jeg.

Men eksen sier at hvis jeg nekter, kan han ikke ha barna i det hele tatt.

Ja, jeg er klar over at det er hans ansvar og hans valg. Men jeg vil jo gjerne at barna mine skal treffe faren. Jeg vil gjerne ha litt fri selv også.

Noen meninger ?

[Gjest foreløbig anonym]

Jeg kastet ut eksen for ett år siden, etter systematisk utroskap og løgn.

Nå angrer han, og vil tilbake. Han tigger om tilgivelse flere ganger i uken.

Jeg er bekymret, både i forhold til kjæresten og i forhold til barna. Jeg vil ikke at de skal tro at vi er sammen igjen. De har ikke truffet kjæresten min.

[skorpionfisken]

Jeg hadde IKKE godtatt at ex skulle hatt samvær med barna hos meg. Spesielt ikke når det er en ny partner i bildet. At ny partner reagerer på det er bare rett og rimelig. Jeg skjønner ikke hvordan det at han har barna hjemme hos deg er noen avlastning for deg. Det vil bare irritere både deg og din nye partner. Kanskje han gjør det for å kontrollere hvordan dere har det?

Han prøver nok bare for å se hvor langt han kan presse deg.

Det går seg nok til når ting får roet seg. Om han vil ha barna så har han dem hjemme hos seg selv, hvor trangt han har det er irrelevant, mange med barn bor veldig trangt.

Du kan jo si at vil han ikke ha barna så sørger du for å få mest mulig bidrag, det regnes nemlig ut etter hvor ofte han har barna. Jo mer samvær jo mindre bidrag.

[Gjest Ramina]

Ja, det har jeg

Har nemmelig et familiemedlem som pga. forskjellige grunner ikke kunne sende avgårde barna sine til far, og far måtte komme hjem.

Han var der hele dagen, drakk kaffe med mor innimellom, og sum summarum så var ikke dette vellykket.

Våre tips til henne var at far godt kunne komme, men at han tok med seg barna ut.

De kunne gå på lekeplasser, dra på tur i skogen, ta en is, eller mat ute osv.

Da ville far kunne møte barna, barna kunne få avbrekk i hverddagen - med far - og mor kunne få litt fri til å gjøre annet.

Det er ikke like lett alltid å få helgebarn til å klaffe inn, selv om vi har våre meninger om at det skal være lett

Men det minste far - eller mor - kan gjøre da er å satse på å ta med seg barna vekk fra hjemmet.

Kommer jo alle til gode det å gjøre det slik.

Så hvorfor ikke prøve det?

Det går så lenge barna ikke ammer. Mat, bleier ol. kan jo sendes med i ryggsekker.

Nå er jo dette sikkert enklere å få til på en koselig måte på landlige steder enn midt i gryta kan jeg jo skjønne, men selv gryta har jo steder som en kan dra til og slappe av og kose seg.

[Gjest sitarg]

Har han ingen familie han kunne tatt med seg barna til da, slik som besteforeldre til barna, tanter eller onkler ?

Det er barna vi skal tenke på, men dette virker uholdbart spør du meg.

[Speak]

Har selv en stesønn, så jeg vet litt om barefordelingsproblemer.

Dersom mora skulle kommet til oss og hatt samvær hadde jeg i hvertfall blitt sprø.

Om leiligheten hans er liten spiller ingen rolle. Det er jo her snakk om noen timer en gang pr. uke. Dersom han ikke vil være i sin egen leilighet får han finne på noe annet. (Dra på turer, besøke familie e.l.)

[Ørkenvandreren]

Aldri om jeg hadde akseptert at eks'en hadde samvær i mitt hjem, men jeg ser dilemmaet for barna hvis alternativet er null samvær.

Men uansett, dette synes jeg ikke du skal la deg presse til. Hvis han virkelig var interessert i samvær, og ikke synes han kan ha de noen timer hjemme hos seg selv, kan han vel være ute. Ta barna med til en lekeplass, en badestrand, i skogen, på MacDonalds, whatever. Man trenger ikke sitte inne ifm samvær...

[collins]

Aldri om jeg hadde akseptert at eks'en hadde samvær i mitt hjem, men jeg ser dilemmaet for barna hvis alternativet er null samvær.

Men uansett, dette synes jeg ikke du skal la deg presse til. Hvis han virkelig var interessert i samvær, og ikke synes han kan ha de noen timer hjemme hos seg selv, kan han vel være ute. Ta barna med til en lekeplass, en badestrand, i skogen, på MacDonalds, whatever. Man trenger ikke sitte inne ifm samvær...

"Aldri om jeg hadde akseptert at eks'en hadde samvær i mitt hjem"

Det er faktisk ikke helt uvanlig at moren drar bort fra barnas hjem en helg, og at faren er der alene sammen med dem. Spesielt fint hvis faren bor langt unna, og man vil slippe å frakte de som pakker lange avstander.

[skorpionfisken]

"Aldri om jeg hadde akseptert at eks'en hadde samvær i mitt hjem"

Det er faktisk ikke helt uvanlig at moren drar bort fra barnas hjem en helg, og at faren er der alene sammen med dem. Spesielt fint hvis faren bor langt unna, og man vil slippe å frakte de som pakker lange avstander.

Det er mulig at det ikke er så uvanlig.

Men jeg er enig med Ørkenvandreren her.

Aldri her heller.

[Lillemus]

Jeg kastet ut eksen for ett år siden, etter systematisk utroskap og løgn.

Nå angrer han, og vil tilbake. Han tigger om tilgivelse flere ganger i uken.

Jeg er bekymret, både i forhold til kjæresten og i forhold til barna. Jeg vil ikke at de skal tro at vi er sammen igjen. De har ikke truffet kjæresten min.

Han later som om han ikke kan ha dem hjemme hos seg for å gjøre sin hoser grønne hos deg igjen.

Jeg hadde nektet et sånt samvær!

[Gjest foreløbig anonym]

Jeg hadde IKKE godtatt at ex skulle hatt samvær med barna hos meg. Spesielt ikke når det er en ny partner i bildet. At ny partner reagerer på det er bare rett og rimelig. Jeg skjønner ikke hvordan det at han har barna hjemme hos deg er noen avlastning for deg. Det vil bare irritere både deg og din nye partner. Kanskje han gjør det for å kontrollere hvordan dere har det?

Han prøver nok bare for å se hvor langt han kan presse deg.

Det går seg nok til når ting får roet seg. Om han vil ha barna så har han dem hjemme hos seg selv, hvor trangt han har det er irrelevant, mange med barn bor veldig trangt.

Du kan jo si at vil han ikke ha barna så sørger du for å få mest mulig bidrag, det regnes nemlig ut etter hvor ofte han har barna. Jo mer samvær jo mindre bidrag.

Ikke mye hjelp i det. Han betaler ikke fem øre. Har ikke bidragsevne.

[Gjest foreløbig anonym]

Dere sier det jeg tenker alle sammen. Det er bare greit å få høre at jeg ikke er så urimelig.

Eksen er nemlig veldig flink til å manipulere meg til at jeg blir sittende med skyldfølelsen for at barna ikke får se faren.

For tiden sier han at han ikke ORKER samvær hvis han ikke av og til kan få være her med dem, og legge dem for kvelden.

Og så vil jeg gjerne ha litt fri selv også da. Det begynner å tære på å sitte hjemme hver eneste kveld.

[Lillemus]

Dere sier det jeg tenker alle sammen. Det er bare greit å få høre at jeg ikke er så urimelig.

Eksen er nemlig veldig flink til å manipulere meg til at jeg blir sittende med skyldfølelsen for at barna ikke får se faren.

For tiden sier han at han ikke ORKER samvær hvis han ikke av og til kan få være her med dem, og legge dem for kvelden.

Og så vil jeg gjerne ha litt fri selv også da. Det begynner å tære på å sitte hjemme hver eneste kveld.

Ikke orker samvær? En ettermiddag i uka? *Himler med øynene* Pappan til mine har dem halvparten av tiden (poden litt mer faktisk) og skulle gjerne hatt dem enda mer, men da sa jeg nei! )

[Gjest foreløbig anonym]

Ikke orker samvær? En ettermiddag i uka? *Himler med øynene* Pappan til mine har dem halvparten av tiden (poden litt mer faktisk) og skulle gjerne hatt dem enda mer, men da sa jeg nei! )

Det dreier seg ikke om orker av typen "for slitsomt", men om orker av typen "for vondt å ikke se hverdagen".

Det er ikke iorden uansett altså, og det har jeg sagt klart fra om. Spiller ingen rolle om det er vondt for ham, det er vondere for barna å bli sviktet.

Klarer jeg å se barna mine leve med den smerten, når jeg kan forhindre det ?

[løvinne71]

Dere sier det jeg tenker alle sammen. Det er bare greit å få høre at jeg ikke er så urimelig.

Eksen er nemlig veldig flink til å manipulere meg til at jeg blir sittende med skyldfølelsen for at barna ikke får se faren.

For tiden sier han at han ikke ORKER samvær hvis han ikke av og til kan få være her med dem, og legge dem for kvelden.

Og så vil jeg gjerne ha litt fri selv også da. Det begynner å tære på å sitte hjemme hver eneste kveld.

Beklager å si det.

Men mitt første inntrykk er at dette er en unna-sluntrende type som egentlig ser på samværet med barna mere som en plikt, enn som en glede!

Derfor tror jeg at han insisterer på å ha samværet hos deg fordi det er lettere for ham!

Når du også er tilstede, trenger han ikke ta 100% ansvar alene, noe han sikert synes er slitsomt, særlig hvis barna er små.

Tror derfor at argumentet om for liten leilighet ikke er den egentlige årsaken.

I så tilfelle kunne han bare ha gjort som flere foreslår, og tatt med seg barna ut, eller til familie/venner.

Og hadde han virkelig ønsket å være sammen med sine barn, så ville han nok hatt dem med glede uansett hvor trangt han bodde!

Hvordan var han med barna da dere var sammen?? Tok han mye ansvar, eller var det stort sett kun på din oppfordring?

Dessverre kjenner jeg flere tilfeller hvor fedre tar mimimalt med ansvar for barna etter et brudd. Så dette er nok ikke noe unntak, dessverre.

Det han gjør er å spille på din samvittighet ved å "true" med lite / ikke samvær hvis du ikke går med på hans premisser.

Han vet at din pliktfølelse for "barnas beste" er så sterk at du vil jenke deg temmelig langt.

Du kan jo prøve om det er hold i argumentet hans, ved å la ham ha barna i din leilighet, på betingelsen av at du har din fri kveld, og ikke er tilstede mens han er der?

Dermed får du dine fri-kvelder, og han kan ikke skylde på at han mangler et sted å være med barna.

[Gjest ingemar]

Beklager å si det.

Men mitt første inntrykk er at dette er en unna-sluntrende type som egentlig ser på samværet med barna mere som en plikt, enn som en glede!

Derfor tror jeg at han insisterer på å ha samværet hos deg fordi det er lettere for ham!

Når du også er tilstede, trenger han ikke ta 100% ansvar alene, noe han sikert synes er slitsomt, særlig hvis barna er små.

Tror derfor at argumentet om for liten leilighet ikke er den egentlige årsaken.

I så tilfelle kunne han bare ha gjort som flere foreslår, og tatt med seg barna ut, eller til familie/venner.

Og hadde han virkelig ønsket å være sammen med sine barn, så ville han nok hatt dem med glede uansett hvor trangt han bodde!

Hvordan var han med barna da dere var sammen?? Tok han mye ansvar, eller var det stort sett kun på din oppfordring?

Dessverre kjenner jeg flere tilfeller hvor fedre tar mimimalt med ansvar for barna etter et brudd. Så dette er nok ikke noe unntak, dessverre.

Det han gjør er å spille på din samvittighet ved å "true" med lite / ikke samvær hvis du ikke går med på hans premisser.

Han vet at din pliktfølelse for "barnas beste" er så sterk at du vil jenke deg temmelig langt.

Du kan jo prøve om det er hold i argumentet hans, ved å la ham ha barna i din leilighet, på betingelsen av at du har din fri kveld, og ikke er tilstede mens han er der?

Dermed får du dine fri-kvelder, og han kan ikke skylde på at han mangler et sted å være med barna.

Kjerringprat

[Hawkwind]

Hadde det slik en periode jeg og - at jeg grunnet boforhold og mildt sagt svak økonomi måtte ha samvær med barn hjemme hos min ex.

I den perioden det var snakk om (drøy måned), stakk hun til foreldre eller venner den tiden barnet skulle være sammen med meg - og det fungerte relativt greit for begge parter.

Men det er også klart at slikt kan kun fungere i en kortere periode - vil foreslå at du beholder ordningen ut juli - og at han etter den tid må ha samværet med barna hjemme hos seg, hos hans slekt eller hos hans venner - bare ikke i ditt hjem.

[skorpionfisken]

Ikke mye hjelp i det. Han betaler ikke fem øre. Har ikke bidragsevne.

Hmmm. Ja vær bare glad for at han er en ex da, og ikke din nåværende.

Men jeg holder ennå på at samvær hjemme hos meg er helt uaktuelt.

Men synes du det er greit så skal du ikke la dere stoppe av at mange her ikke ville gjort det. Man skal gjøre som man selv synes.

[Gjest solsolidag]

Hadde det slik en periode jeg og - at jeg grunnet boforhold og mildt sagt svak økonomi måtte ha samvær med barn hjemme hos min ex.

I den perioden det var snakk om (drøy måned), stakk hun til foreldre eller venner den tiden barnet skulle være sammen med meg - og det fungerte relativt greit for begge parter.

Men det er også klart at slikt kan kun fungere i en kortere periode - vil foreslå at du beholder ordningen ut juli - og at han etter den tid må ha samværet med barna hjemme hos seg, hos hans slekt eller hos hans venner - bare ikke i ditt hjem.

Da var hun snill; ikke alle tenker på barnets beste.

[Hawkwind]

Da var hun snill; ikke alle tenker på barnets beste.

Tror nok muligheten til å komme ut på byen var en større drivkraft enn tanker om barnets beste i den spesifikke situasjonen der - om jeg erindrer samtalene jeg hadde med henne om dette korrekt *s*