Vold

[Gjest Babi]

er det noen som har erfaring med vold i forholdet. Vil en mann som slår alltid gjøre det en gang til...?

[Osiris]

Ja i et overveldende stort flertall av tilfwellene. Det eneste som kan hjelpe er terapi, at han finner ut hvorfor han tyr til vold. Vil han ikke gå i terapi så bør du seriøst vurdere din fremtid med ham.

[Gjest Babi]

Ja i et overveldende stort flertall av tilfwellene. Det eneste som kan hjelpe er terapi, at han finner ut hvorfor han tyr til vold. Vil han ikke gå i terapi så bør du seriøst vurdere din fremtid med ham.

Han tyr til vold og aggressivitet når vi krangler og jeg tror det er fordi ordene ikke strekker til eller han blir så fortvilet... Han er lei seg i etterkant og jeg gir sjanse etter sjanse.. gjort det kanskje 5 eller 6 ganger nå. Ikke alvorlig vold (bortsett fra en gang),men dytting, trusler, nekte meg å sove, tvinge meg til å prate osv. Er virkelig redd når det skjer, men det som er verre er at han fortsetter å gjøre det samme selv om han sier han ikke vil være sånn.. og jeg tror jo på det også, men han blir bare så frustrert over problemene våre...

Jeg elsker han jo, men det går jo ikke an å ha det sånn...

Kan man gå fra noen man elsker...?

[Osiris]

Både du og han kan finne en del nyttig info på denne siden www.krisenter.net

[Gjest Babi]

Både du og han kan finne en del nyttig info på denne siden www.krisenter.net

takk

[Osiris]

Han tyr til vold og aggressivitet når vi krangler og jeg tror det er fordi ordene ikke strekker til eller han blir så fortvilet... Han er lei seg i etterkant og jeg gir sjanse etter sjanse.. gjort det kanskje 5 eller 6 ganger nå. Ikke alvorlig vold (bortsett fra en gang),men dytting, trusler, nekte meg å sove, tvinge meg til å prate osv. Er virkelig redd når det skjer, men det som er verre er at han fortsetter å gjøre det samme selv om han sier han ikke vil være sånn.. og jeg tror jo på det også, men han blir bare så frustrert over problemene våre...

Jeg elsker han jo, men det går jo ikke an å ha det sånn...

Kan man gå fra noen man elsker...?

Jeg slet med akkurat det samme som du, mange år. Den psykiske volden er verre enn den fysiske. Jeg holdt ut alt for lenge og trodde på alle løfter om at nå var det siste gang, han skjønte at det ikke gikk an å te seg slik og så videre. Men det var bare til neste periode kom. Din mann høres ut som om han er akkurat slik min var. Snill som et lam i periode, tedde seg perfekt når andre var til stede men trøbbelet begynte når vi kom hjem.

Jeg hørte ikke en gang på min svigermor som gjentatte ganger ba meg flytte fra ham. Jo lengre man blir i forholdet jo fler sår får man på sjelen. Og de gror saktere enn sår og merker etter slag og dytt.

[Gjest isa1]

det er aldri en engangshendelse nei. men det finnes visst et program på enkelte sykeshus(støttegrupper) for menn som er voldelige. har aldri blitt slått selv, men etter å ha vokst opp med ekstrem vold i hjemmet samt sett det i andres forhold, har jeg aldri vært borti at de slutter med det. og enkelte kvinner har også tendens til å alltid finne seg voldelige menn. alt det derre "jeg er så lei meg og glad i deg" pisset er bare til å lukke ørene for. det er ikke et spørsmål om kjærlighet, men om respekt. og ingen mennesker med respekt for andre og seg selv bruker fysisk og psykisk vold. og ingen med respekt for seg selv blir i et voldelig forhold mener jeg helt bestemt. dessuten er det veldig mange som undervurderer virkningen vold i hjemmet har på barn, og det er veldig synd. faktisk er jeg tilhenger av at det burde vært økt strafferamme hvis volden har blitt utøvd med barn tilstede.

[Gjest medsøsteren]

Han tyr til vold og aggressivitet når vi krangler og jeg tror det er fordi ordene ikke strekker til eller han blir så fortvilet... Han er lei seg i etterkant og jeg gir sjanse etter sjanse.. gjort det kanskje 5 eller 6 ganger nå. Ikke alvorlig vold (bortsett fra en gang),men dytting, trusler, nekte meg å sove, tvinge meg til å prate osv. Er virkelig redd når det skjer, men det som er verre er at han fortsetter å gjøre det samme selv om han sier han ikke vil være sånn.. og jeg tror jo på det også, men han blir bare så frustrert over problemene våre...

Jeg elsker han jo, men det går jo ikke an å ha det sånn...

Kan man gå fra noen man elsker...?

Dette har jeg opplevd, både fysisk og psykisk terror. Nektes å sove, vekkes om natta for å løse problemer, nektes å gå på do, tvunget til å sitte på en plass og se han i øynene osv osv.

Tro meg, når du har fått det på avstand vil du ikke fatte at du trodde at du elsket drittsekken.

[Gjest Babi]

Jeg slet med akkurat det samme som du, mange år. Den psykiske volden er verre enn den fysiske. Jeg holdt ut alt for lenge og trodde på alle løfter om at nå var det siste gang, han skjønte at det ikke gikk an å te seg slik og så videre. Men det var bare til neste periode kom. Din mann høres ut som om han er akkurat slik min var. Snill som et lam i periode, tedde seg perfekt når andre var til stede men trøbbelet begynte når vi kom hjem.

Jeg hørte ikke en gang på min svigermor som gjentatte ganger ba meg flytte fra ham. Jo lengre man blir i forholdet jo fler sår får man på sjelen. Og de gror saktere enn sår og merker etter slag og dytt.

Takk for svar...

Jeg vet jo innerst inne at det ikke kan fortsette, men jeg spør meg selv om jeg burde prøve bare EN gang til...

Skulle ønske man kunne skru av følelsene...

[Speak]

Ja, jeg har hørt om de som gjør det EN gang, men de som gjør det flere ganger slutter ikke.

Men jeg har også hørt om unntak der: De som kommer i et nytt forhold bør ikke nødvendligvis slå den nye partneren. (Selv om de ofte gjør det)

[ShitDiddelyDo]

En som slår en gang eier ikke normale sperrer.

Uten sperrene de fleste av oss er i besittelse av, kan han selvfølgelig slå igjen.

[Gjest erwin]

Han tyr til vold og aggressivitet når vi krangler og jeg tror det er fordi ordene ikke strekker til eller han blir så fortvilet... Han er lei seg i etterkant og jeg gir sjanse etter sjanse.. gjort det kanskje 5 eller 6 ganger nå. Ikke alvorlig vold (bortsett fra en gang),men dytting, trusler, nekte meg å sove, tvinge meg til å prate osv. Er virkelig redd når det skjer, men det som er verre er at han fortsetter å gjøre det samme selv om han sier han ikke vil være sånn.. og jeg tror jo på det også, men han blir bare så frustrert over problemene våre...

Jeg elsker han jo, men det går jo ikke an å ha det sånn...

Kan man gå fra noen man elsker...?

Er det et stort underskudd på menn her i verden? *storøyd*

[-Riksklysa]

Han tyr til vold og aggressivitet når vi krangler og jeg tror det er fordi ordene ikke strekker til eller han blir så fortvilet... Han er lei seg i etterkant og jeg gir sjanse etter sjanse.. gjort det kanskje 5 eller 6 ganger nå. Ikke alvorlig vold (bortsett fra en gang),men dytting, trusler, nekte meg å sove, tvinge meg til å prate osv. Er virkelig redd når det skjer, men det som er verre er at han fortsetter å gjøre det samme selv om han sier han ikke vil være sånn.. og jeg tror jo på det også, men han blir bare så frustrert over problemene våre...

Jeg elsker han jo, men det går jo ikke an å ha det sånn...

Kan man gå fra noen man elsker...?

"if you love somebody, set them free" heter det jo...

Virker på meg som om dere har det bedre hver for dere, skjønt det er kun dere som kan avgjøre hva, hvor og når...

lykke til

[Gjest vær så snill å gå]

Takk for svar...

Jeg vet jo innerst inne at det ikke kan fortsette, men jeg spør meg selv om jeg burde prøve bare EN gang til...

Skulle ønske man kunne skru av følelsene...

Å så blir det en gang til og ennå en gang til...og slik vil det fortsette, til du er totalt knekt.

Dette sier jeg av erfaring.

Du har sjansen nå til å komme deg vekk, jeg var dum nok til å få barn med en slik person og nå lider både jeg og barnet.

Vi får rett og slett ikke fred, og terroren blir bare mer og mer utspekulert og ondskapsfull.

Den sympatien han etterstreber hos deg, er kun et middel for å holde deg i sjakk, ikke fordi han faktisk mener det.

Han spiller på samvittigheten, hvem vil vel forlate et menneske som legger seg helt flat og opptrer ydmykt?

Prøv en gang og ikke gi etter, ikke tilgi og ikke la deg lure...da vil den agressive delen komme tilsyne med en gang, da vil det straks være slutt med å be på sine knær for deg...

Nei, du kan ikke skru av følelsene dine, men du kjenner ikke dine egne følelser når du står midt opp i det, det er de følelsene han har gitt deg, den dårlige samvittigheten du føler ved ikke å tilgi, ikke forsøke, det er det du kjenner.

Som en annen også sa, nå du får det hele på avstand, kan du ikke fatte at du i det hele tatt var glad i ham.

Vær obs på at når du forlater/forsøker å forlate ham, vil det hele bli mer intenst...kanskje selvmordstrusler, aggressive trusler mot deg, han vil forsøke å sjarmere deg i senk, eller true deg til å komme tilbake.

Vit med deg selv at det hele er skuespill, for å kunne ha makt over deg.

Du vil aldri få det bra med denne personen, det er 100% sikkert.

Han har brutt de grensene "normale" folk har, og etterhvert vil han bryte flere når du forsøker å løsrive deg.

Ikke vær naiv, stol på den første innskytelsen din, magefølelsen din som sa deg at dette ikke var helt bra.

Lytt til den og stol på deg selv!!!

[Gjest Babi]

Å så blir det en gang til og ennå en gang til...og slik vil det fortsette, til du er totalt knekt.

Dette sier jeg av erfaring.

Du har sjansen nå til å komme deg vekk, jeg var dum nok til å få barn med en slik person og nå lider både jeg og barnet.

Vi får rett og slett ikke fred, og terroren blir bare mer og mer utspekulert og ondskapsfull.

Den sympatien han etterstreber hos deg, er kun et middel for å holde deg i sjakk, ikke fordi han faktisk mener det.

Han spiller på samvittigheten, hvem vil vel forlate et menneske som legger seg helt flat og opptrer ydmykt?

Prøv en gang og ikke gi etter, ikke tilgi og ikke la deg lure...da vil den agressive delen komme tilsyne med en gang, da vil det straks være slutt med å be på sine knær for deg...

Nei, du kan ikke skru av følelsene dine, men du kjenner ikke dine egne følelser når du står midt opp i det, det er de følelsene han har gitt deg, den dårlige samvittigheten du føler ved ikke å tilgi, ikke forsøke, det er det du kjenner.

Som en annen også sa, nå du får det hele på avstand, kan du ikke fatte at du i det hele tatt var glad i ham.

Vær obs på at når du forlater/forsøker å forlate ham, vil det hele bli mer intenst...kanskje selvmordstrusler, aggressive trusler mot deg, han vil forsøke å sjarmere deg i senk, eller true deg til å komme tilbake.

Vit med deg selv at det hele er skuespill, for å kunne ha makt over deg.

Du vil aldri få det bra med denne personen, det er 100% sikkert.

Han har brutt de grensene "normale" folk har, og etterhvert vil han bryte flere når du forsøker å løsrive deg.

Ikke vær naiv, stol på den første innskytelsen din, magefølelsen din som sa deg at dette ikke var helt bra.

Lytt til den og stol på deg selv!!!

Takk for alle svar.

Det er så vanskelig å vite hva som er rett og hva som er galt når man står midt oppi noe, og det er vanskelig å ha perspektiv... Godt å høre meningene til noen utenfor som kanskje kan se ting litt klarere.

Man føler seg komplett mislykket som person og selvtillitt på bunn... så vanskelig å være hard og bestemt og stå for det man har sagt når man er så nedbrutt.

Har jo sagt at det er slutt flere ganger tidligere, men så fortsetter det uansett.. helt til neste gang. Hvor mange ganger skal man gå gjennom det samme, og hvor mange ganger skal man prøve før man sier at nok er nok.

[ariadne]

http://www.alternativtilvold.no/

[Gjest tjohooo]

Uansett er forholdet ødelagt for alltid. Hvordan ha en normal diskusjon når konflikter oppstår, når man hele tiden har i bakhodet at den andre kan komme til å slå igjen...

[Gjest tjohooo]

Han tyr til vold og aggressivitet når vi krangler og jeg tror det er fordi ordene ikke strekker til eller han blir så fortvilet... Han er lei seg i etterkant og jeg gir sjanse etter sjanse.. gjort det kanskje 5 eller 6 ganger nå. Ikke alvorlig vold (bortsett fra en gang),men dytting, trusler, nekte meg å sove, tvinge meg til å prate osv. Er virkelig redd når det skjer, men det som er verre er at han fortsetter å gjøre det samme selv om han sier han ikke vil være sånn.. og jeg tror jo på det også, men han blir bare så frustrert over problemene våre...

Jeg elsker han jo, men det går jo ikke an å ha det sånn...

Kan man gå fra noen man elsker...?

Hvis du mener du elsker han: En person som driver med vold er ikke seg selv. Så hvem er det du elsker?

Noen voldsutøvere går det an å behandle, men de fleste fortsetter. Adferdsterapi og snakk om "jeg slår fordi ordene ikke strekker til, nå skal jeg lære og telle til 10 og snakke om følelsene mine" har jeg personlig svært liten tro på i de fleste tilfeller.

Hvis han får hjelp og blir frisk, forsvinner gjerne de ekstremt gode periodene også (Og det er de du liker best, ikke sant?), det jevnes ut. Ettersom man er to om et slikt forhold og du er med på å opprettholde uheldige mønstre enten du vil eller ei, kan det hende han blir rådet til å gå fra deg dersom han blir bedre - fordi forholdet deres hindrer han i å bli helt frisk. Problemet ligger gjerne like mye hos den som blir slått (Jeg sier ikke dermed at den som blir slått er skyld i det selv eller lignende!)

Det er EKSTREMT vanskelig å forbedre et destruktivt forhold. Kanskje romantikeren inni deg vil synes at alt dette er verdt å kjempe for og at alt skal bli bra en dag, men jeg håper du har en voksen del inni deg som forstår at livet ikke skal brukes på dette.

Hvis du går, kommer han selvfølgelig etter. Du vet hvordan det foregår. Men HAN kommer ikke til å gidde lenger den dagen han går lei, uansett hva han sier nå... og da sitter du der. Skal du gidde å ofre deg selv i mellomtiden? Livet er mer enn brusende følelser, vet du.

[Gjest Ugga Bugga]

Hvis en mann hadde slått meg hadde jeg dumpet ham umiddelbart, og ville aldri mer hatt noe med ham å gjøre. Hadde jeg hatt barn, hadde jeg tatt med meg barna og flyttet på dagen, og levert politianmeldelse i samme slengen.

[Gjest tjohooo]

Takk for alle svar.

Det er så vanskelig å vite hva som er rett og hva som er galt når man står midt oppi noe, og det er vanskelig å ha perspektiv... Godt å høre meningene til noen utenfor som kanskje kan se ting litt klarere.

Man føler seg komplett mislykket som person og selvtillitt på bunn... så vanskelig å være hard og bestemt og stå for det man har sagt når man er så nedbrutt.

Har jo sagt at det er slutt flere ganger tidligere, men så fortsetter det uansett.. helt til neste gang. Hvor mange ganger skal man gå gjennom det samme, og hvor mange ganger skal man prøve før man sier at nok er nok.

Nok er nok fra første slag. Da burde det vært ut døra for godt. Når du har avsluttet dette må du finne ut hva det var som gjorde at du tillot dette å skje igjen, hvis ikke kan det komme til å skje i neste forhold også.

Husk en ting... Følelser er kun kjemi. De kan kondisjoneres. Du kan kanskje ikke skru de av, men du kan observere hvordan de oppstår, og være klar over hva de medfører seg og hvorfor.

Følelsene du får av denne dramatikken på godt og vondt er avhengighetsskapende.

Som voksen vet du jo at det ikke alltid er til det beste å følge følelsene sine, og at man ofte må la fornuften overstyre.

Og husk... etter deg kommer det ei ny jente, som kommer til å føle akkurat det samme som deg... som kommer til å få høre akkurat de samme fine ordene han sier til deg. Hvor stor del av grunnen til at du blir i forholdet, er at du føler deg unik i hans øyne?