Gamle sår som gnager...

[Gjest er jeg helt på jordet....?]

Har vært sammen med mannen min i snart ti år og har to barn sammen. Vi har stort sett hatt det bra sammen, er gode venner og trives i hverandres selskap. Men jeg er likevel ikke fornøyd. Jeg synes den gamle gnisten mangler. Det kan jo være mange grunner til at den er borte nå, og kanskje kan den komme tilbake?

Men jeg sliter med tanker som jeg ikke helt får ut av hodet.... Da vi kom sammen hadde vi det veldig bra, kanskje spesielt seksuelt. Men det var noen "spøkelser" som plaget meg. Jeg gikk med en følelse av at han ikke hadde et helt følelsesmsssig avslappet forhold til sin eks. Ikke at han hadde noe med henne å gjøre, men virket samtidig ikke helt ferdig med henne som person. Det ble bl.a ofte snakk om henne når vi var ute med hans venner. Tok liksom en stund før folk sluttet å snakke om henne. Dette syntes jeg selvsagt var ekkelt.

Jeg ble urimelig sjalu og ba om å få vite alt om hvem han hadde vært sammen med tidligere. Han fortalte og jeg trodde han var ærlig. Hadde bare hatt sex med tre stk før meg og det var jo ikke så mange.

Så kom det fram for bare et par år siden at han hadde hatt sex med en til. Jeg takler bare ikke sånt! Hvorfor fortalte han meg ikke det tidligere? Det hadde ikke spilt noen rolle fra eller til da, men NÅ gjør det det... Jeg takler ikke mennesker som ikke er ærlige 100%. Skjønner ikke problemet med å være åpen og ærlig.

Jeg skjønner selv at dette er en filleting, men det gnager altså på meg. En annen person hadde kanskje ikke brydd seg, men jeg synes det er så vanskelig. Men jeg har jo ikke noe valg. Har jo ikke tenkt å skille meg pga noe sånt. Men jeg har et enormt behov for trygghet og den blir borte når noen ikke er ærlige mot meg....

[skorpionfisken]

Det gnager på deg og plager deg.

Men hva vil du gjøre med det da?

Det er jo fullstendig irrasjonelt å angripe ham for det etterpå. Gjort er gjort og spist er spist heter det.

Du plager jo bare deg selv. Om du ikke plager bare deg selv er hele forholdet ditt i fare. Ingen partner orker å høre gnaging om sånt leeenge etterpå.

[Gjest moralsiten]

Du er på jordet.

[Gjest er jeg helt på jordet....?]

Det gnager på deg og plager deg.

Men hva vil du gjøre med det da?

Det er jo fullstendig irrasjonelt å angripe ham for det etterpå. Gjort er gjort og spist er spist heter det.

Du plager jo bare deg selv. Om du ikke plager bare deg selv er hele forholdet ditt i fare. Ingen partner orker å høre gnaging om sånt leeenge etterpå.

Helt enig, men det er ikke alltid så lett å bare "slå av bryteren"... Følelser er ikke rasjonelle.

Og jeg snakker ikke med mannen min om dette. Men _jeg_ vet jo hvorfor jeg har problemer med å respektere ham og være intim med ham. Fordi han ikke har vist meg nok respekt til å være ærlig mot meg. Som sagt så er det åpenhet og ærlighet som er det viktigste for meg i et forhold. Så når min mann ikke er ærlig så ønsker jeg meg noe bedre... Han har aldri løyet om alvorlige ting så vidt jeg vet, men er typen som gjerne gir meg det svaret jeg vil ha i stedet for å være ærlig... Så vi matcher rett og slett dårlig sånn sett.....

[Gjest har det som deg]

Helt enig, men det er ikke alltid så lett å bare "slå av bryteren"... Følelser er ikke rasjonelle.

Og jeg snakker ikke med mannen min om dette. Men _jeg_ vet jo hvorfor jeg har problemer med å respektere ham og være intim med ham. Fordi han ikke har vist meg nok respekt til å være ærlig mot meg. Som sagt så er det åpenhet og ærlighet som er det viktigste for meg i et forhold. Så når min mann ikke er ærlig så ønsker jeg meg noe bedre... Han har aldri løyet om alvorlige ting så vidt jeg vet, men er typen som gjerne gir meg det svaret jeg vil ha i stedet for å være ærlig... Så vi matcher rett og slett dårlig sånn sett.....

Jeg har det som deg. Jeg takler heller ikke slike "hvite" lønger fra partneren. Det er da ingen grunn til å lyve om det.

[Gjest er jeg helt på jordet....?]

Jeg har det som deg. Jeg takler heller ikke slike "hvite" lønger fra partneren. Det er da ingen grunn til å lyve om det.

Men hva gjør du da? Hvis du har tatt ham i en løgn om noe som betyr noe for deg? Selv blir jeg så usikker på hvorfor han ikke alltid forteller sannheten. Det gjør jeg selv, helt konsekvent. Synes alt blir så komplisert med en gang man skal begynne å lyve/bare fortelle halve sannheten.

Har lyst å KREVE at han er ærlig og åpen, men det er jo ikke mulig. Til syvende og sist må man jo bare stole på den andre. Man kan jo aldri vite helt sikkert.

Jeg har fortalt hvordan jeg tenker til mannen min¨, men han skjønner nok ikke hvormye det faktisk betyr. For han er alt glemt dagen etter at vi har pratet om noe. Og det som allerede er gjort kan han jo ikke gjøre noe med....

[Clue1365380406]

Ja, det der er en filleting!

At han utelot en person som han har vært med for mange år siden, er ikke noe å ta på vei for.

Det er heller ikke noe tillitsbrudd, eller noe som skulle være årsak til at du ikke kan stole på ham!

Selv har jeg en del ting i min fortid som jeg ikke har fortalt min mann. Forskjellige årsaker til det, men det har ingen betydning for VÅRT forhold.

Går ut i fra at jeg heller ikke vet ALT om hans fortid, selv om jeg har de store trekkene.

[Gjest glem det!]

Helt enig, men det er ikke alltid så lett å bare "slå av bryteren"... Følelser er ikke rasjonelle.

Og jeg snakker ikke med mannen min om dette. Men _jeg_ vet jo hvorfor jeg har problemer med å respektere ham og være intim med ham. Fordi han ikke har vist meg nok respekt til å være ærlig mot meg. Som sagt så er det åpenhet og ærlighet som er det viktigste for meg i et forhold. Så når min mann ikke er ærlig så ønsker jeg meg noe bedre... Han har aldri løyet om alvorlige ting så vidt jeg vet, men er typen som gjerne gir meg det svaret jeg vil ha i stedet for å være ærlig... Så vi matcher rett og slett dårlig sånn sett.....

Grunnen til den lille "løgnen" er nettopp det at han VET at du er hysterisk, og lager et helvetes nummer ut av ting du OVERHODET ikke har noe med!!!

[Gjest er jeg helt på jordet....?]

Ja, det der er en filleting!

At han utelot en person som han har vært med for mange år siden, er ikke noe å ta på vei for.

Det er heller ikke noe tillitsbrudd, eller noe som skulle være årsak til at du ikke kan stole på ham!

Selv har jeg en del ting i min fortid som jeg ikke har fortalt min mann. Forskjellige årsaker til det, men det har ingen betydning for VÅRT forhold.

Går ut i fra at jeg heller ikke vet ALT om hans fortid, selv om jeg har de store trekkene.

Han såret meg kraftig i starten av forholdet og derfor ble vi enige om å fortelle hverandre alt om fortiden. Det er derfor jeg reagerer så sterkt på at han utelot en person. Var det ikke viktigst å holde avtalen han hadde med meg om å være ærlig?

[mrxx]

Herre-min-jesus ikke rart at forholdene går til helvete når man skal gnage på noe sånt i ti år.

[Gjest har det som deg]

Men hva gjør du da? Hvis du har tatt ham i en løgn om noe som betyr noe for deg? Selv blir jeg så usikker på hvorfor han ikke alltid forteller sannheten. Det gjør jeg selv, helt konsekvent. Synes alt blir så komplisert med en gang man skal begynne å lyve/bare fortelle halve sannheten.

Har lyst å KREVE at han er ærlig og åpen, men det er jo ikke mulig. Til syvende og sist må man jo bare stole på den andre. Man kan jo aldri vite helt sikkert.

Jeg har fortalt hvordan jeg tenker til mannen min¨, men han skjønner nok ikke hvormye det faktisk betyr. For han er alt glemt dagen etter at vi har pratet om noe. Og det som allerede er gjort kan han jo ikke gjøre noe med....

Jeg har vært virkelig rasende på ham noen ganger, truet med å gå fra ham, for jeg finner meg virkelig ikke i det. Men jeg kan se på ham når han lyver, og nå er det lang tid siden sist, og jeg har klart å tilgi ham, for når jeg kan ser det fra hans ståsted, forstår jeg ham litt. Men hvis jeg tar ham i å lyve nå når vi er kommet så langt i forholdet, vet jeg sannelig ikke hva jeg gjør.

[Gjest Babi]

Helt enig, men det er ikke alltid så lett å bare "slå av bryteren"... Følelser er ikke rasjonelle.

Og jeg snakker ikke med mannen min om dette. Men _jeg_ vet jo hvorfor jeg har problemer med å respektere ham og være intim med ham. Fordi han ikke har vist meg nok respekt til å være ærlig mot meg. Som sagt så er det åpenhet og ærlighet som er det viktigste for meg i et forhold. Så når min mann ikke er ærlig så ønsker jeg meg noe bedre... Han har aldri løyet om alvorlige ting så vidt jeg vet, men er typen som gjerne gir meg det svaret jeg vil ha i stedet for å være ærlig... Så vi matcher rett og slett dårlig sånn sett.....

Jeg tror du overreagerer..

Skjønner hvordan du kan føle, men dette er lenge siden. Vi kvinner legger gjerne så mye mer i sånnt, og man tenker at det er en grunn til at han ikke har sagt noe osv. Men som oftest er det ikke det...

DU må bestemme deg for at dette er du ferdig med, du har vært gjennom det og bearbeidet det, og kjent på de vonde følelsene, men du må også bestemme deg for å legge det bak deg og forsette livet ditt! Sammen med mannen din.

[Gjest klunken]

Ja, det der er en filleting!

At han utelot en person som han har vært med for mange år siden, er ikke noe å ta på vei for.

Det er heller ikke noe tillitsbrudd, eller noe som skulle være årsak til at du ikke kan stole på ham!

Selv har jeg en del ting i min fortid som jeg ikke har fortalt min mann. Forskjellige årsaker til det, men det har ingen betydning for VÅRT forhold.

Går ut i fra at jeg heller ikke vet ALT om hans fortid, selv om jeg har de store trekkene.

Blir jo litt annerledes når de faktisk snakker om en ting, han lyver, men så neste gang de snakker om det glemte han hva han løy, også sier han noe annet. Ganske åpenbart at typen ikke er ærlig da, og hva ellers skjuler han? Kanskje 15 stk til? Eller andre ting han har gjort/gjør? Han har tydeligvis ingen skrupler for å lyve henne midt i trynet.

Hvorfor skulle man skjule noe for partneren?? Man lever sammen, og da bør man da være såpass godt kjent med hvordan den andre er at man vet det meste.

[Gjest Babi]

Helt enig, men det er ikke alltid så lett å bare "slå av bryteren"... Følelser er ikke rasjonelle.

Og jeg snakker ikke med mannen min om dette. Men _jeg_ vet jo hvorfor jeg har problemer med å respektere ham og være intim med ham. Fordi han ikke har vist meg nok respekt til å være ærlig mot meg. Som sagt så er det åpenhet og ærlighet som er det viktigste for meg i et forhold. Så når min mann ikke er ærlig så ønsker jeg meg noe bedre... Han har aldri løyet om alvorlige ting så vidt jeg vet, men er typen som gjerne gir meg det svaret jeg vil ha i stedet for å være ærlig... Så vi matcher rett og slett dårlig sånn sett.....

Du sier han såret deg kraftig i begynnelsen av forholdet... Og at respekt og ærlighet er det viktigste for deg. Du visste vel kanskje allerede da at dere kanskje ikke var en perfekt match, men alikvel valgte du å forsette forholdet. Så ikke la noe annet som også hendte i fortiden ødelegge nå.

Hvis det ikke er sånn at han fortsatt ikke respekterer deg ved å være ærlig da... ?

[Gjest er jeg helt på jordet....?]

Du sier han såret deg kraftig i begynnelsen av forholdet... Og at respekt og ærlighet er det viktigste for deg. Du visste vel kanskje allerede da at dere kanskje ikke var en perfekt match, men alikvel valgte du å forsette forholdet. Så ikke la noe annet som også hendte i fortiden ødelegge nå.

Hvis det ikke er sånn at han fortsatt ikke respekterer deg ved å være ærlig da... ?

Jeg tror nok han er ærlig nå. Har ikke skjedd så mye spennende i livet som det er verdt å lyve om:) Men han kan nok servere en del uskyldige hvite løgner om bagateller. Han er konfliktsky og "tilpasser" sine svar litt mer enn jeg setter pris på.

Men problemet er at jeg angrer på at jeg ikke satte hardt mot hardt den gangen. Men jeg ville jo ikke virke for hysterisk, tenkte at jeg kanskje krevde for mye. Og han var jo veldig sympatisk ellers så jeg ville ikke dumpe han heller...

Jeg vet at jeg må sette strek, men det er ikke min sterkeste side. Og jeg kjenner inni meg at dette ligger som en sperre for meg. Jeg mister respekten for alle mennesker som ikke klarer å være ærlig.

Jeg skjønner alle som sier at dette er hysterisk av meg og en filleting. Men likevel klarer jeg ikke å kontrollere hva jeg føler...

[Gjest Babi]

Jeg tror nok han er ærlig nå. Har ikke skjedd så mye spennende i livet som det er verdt å lyve om:) Men han kan nok servere en del uskyldige hvite løgner om bagateller. Han er konfliktsky og "tilpasser" sine svar litt mer enn jeg setter pris på.

Men problemet er at jeg angrer på at jeg ikke satte hardt mot hardt den gangen. Men jeg ville jo ikke virke for hysterisk, tenkte at jeg kanskje krevde for mye. Og han var jo veldig sympatisk ellers så jeg ville ikke dumpe han heller...

Jeg vet at jeg må sette strek, men det er ikke min sterkeste side. Og jeg kjenner inni meg at dette ligger som en sperre for meg. Jeg mister respekten for alle mennesker som ikke klarer å være ærlig.

Jeg skjønner alle som sier at dette er hysterisk av meg og en filleting. Men likevel klarer jeg ikke å kontrollere hva jeg føler...

Spørsmålet er jo om man i det hele tatt har noe med hvem og hvor mange partneren har vært med ... jeg har ikke svaret og mht det som skjedde tidligere kan jeg til en viss grad skjønne reaksjonen din.

Kan du ikke prate med han om dette da ? Ikke sint eller hysterisk, men si at du innrømmer at dette er i utgangspunktet ditt problem, men at du trenger hans hjelp til å komme forbi det ? Hvis dette er "sånn du er" så vet han vel om ditt behov for ærlighet, og burde skjønne at han må ta det på alvor. Også når det gjelder småting og det å "tilpasse" svarene

[mrxx]

Blir jo litt annerledes når de faktisk snakker om en ting, han lyver, men så neste gang de snakker om det glemte han hva han løy, også sier han noe annet. Ganske åpenbart at typen ikke er ærlig da, og hva ellers skjuler han? Kanskje 15 stk til? Eller andre ting han har gjort/gjør? Han har tydeligvis ingen skrupler for å lyve henne midt i trynet.

Hvorfor skulle man skjule noe for partneren?? Man lever sammen, og da bør man da være såpass godt kjent med hvordan den andre er at man vet det meste.

Nå drar du dette veldig langt. Nå sier de fleste her inne at antall partnere før har ikke andre noe med, det er en ting, i tillegg er dette ti år gammelt, så kaller du mannen en løgner også.

Blir helt matt av overdramatisering og galskap.

[collins]

Du skulle funnet deg en gutt på 16 år, uten noe seksuell erfaring. Det er eneste løsningen hvis man ikke aksepterer at ens partner har en historie bak seg før man traff vedkommende.

[Gjest har det som deg]

Du skulle funnet deg en gutt på 16 år, uten noe seksuell erfaring. Det er eneste løsningen hvis man ikke aksepterer at ens partner har en historie bak seg før man traff vedkommende.

Det er jo ikke det som er problemet her, problemet er jo at hun ikke liker at han lyver om det.

[favn]

Jesus maria, det er altså snakk om at mannen var i seng med et kvinnfolk for 10-12-15 år siden og at du er fortvilt fordi han ikke har fortalt deg om det.

Dette skjønner jeg ingenting av. Hvorfor i all verden driver du og kartlegger noe så dumt? Og hvori ligger katastrofen over at en voksen mann har hatt sex med noen før dere møttes?