Hvorfor bor dere sammen?

[Jeg er en annen]

Nemlig. Dette må ha vært "forskere", ikke forskere.

De fleste forskere jeg har hørt om, konkluderer kun om det som er dokumenterbart.

Ingenting er 100% dokumenterbart. Denne forskningen går nok på at mennesket fra naturens side ikke har særlig anlegg for monogami. Det betyr ikke at man ikke kan overprøve dette. Mye av det som kalles natur er jo nettopp en overprøving av diverse naturlige instinkter.

[collins]

Der har du slike som sier "det er alt for lett å gå fra hverandre". De bruker det som en slags forsvarmekanisme for sin manglende evne til å ta nødvendige beslutninger i sitt eget liv.

Vi vil heller si det slik: "Det er alt for lett å fortsette et dårlig forhold".

[Gjest rewa]

Av kjærlighet selvsagt.

Vi vil bli gamle sammen og har ikke lyst på mine dine våre barn situasjon.

Så du mener det er en tragedie?

[Sofline]

Så du mener det er en tragedie?

Det er vel ingen tragedie, men det er vel ikke en situasjon noen drømmer om når de går opp mot alteret første gang.

Jeg har selv vokst opp i en dine-mine-våre familie (som var ganske uvanlig da jeg var liten), og det gikk fint, men jeg skulle ønske at stefaren min var den ordentlige faren min, og stesøsknene ordentlige søsken, for å si det sånn.

[Mamta]

Vet du konkret at disse parene du ser ikke er lykkelige sammen, ikke lever sammen av kjærlighet?

Når jeg ser rundt meg, syns jeg at veldig mange ser ut til å ha det godt sammen og er oppriktig glade i hverandre, etter ti eller flere tiårs samliv. Når det er sagt, er det svært vanskelig for utenforstående å bedømme hvorvidt et samliv er basert på gammel vane eller pur lykke.

For vår del feirer vi 18 års bryllupsdag om et par uker. Jeg ser ingen grunn til å bryte ut av et godt ekteskap og samliv, selv om det kanskje ikke har gnistret like intenst mellom oss alle disse årene... Men "gammel vane, vondt å vende"? Nope, ikke hos oss.

[Gjest midia]

Så du mener det er en tragedie?

Har ikke vært borti situasjonen selv så jeg er ikke rette personen til å uttale meg om det.

Men for oss selv så har vi våre meninger om dette ja.

[ShitDiddelyDo]

Det er vel ingen tragedie, men det er vel ikke en situasjon noen drømmer om når de går opp mot alteret første gang.

Jeg har selv vokst opp i en dine-mine-våre familie (som var ganske uvanlig da jeg var liten), og det gikk fint, men jeg skulle ønske at stefaren min var den ordentlige faren min, og stesøsknene ordentlige søsken, for å si det sånn.

Du høres meget ustabil ut.

[ShitDiddelyDo]

Det er vel ingen tragedie, men det er vel ikke en situasjon noen drømmer om når de går opp mot alteret første gang.

Jeg har selv vokst opp i en dine-mine-våre familie (som var ganske uvanlig da jeg var liten), og det gikk fint, men jeg skulle ønske at stefaren min var den ordentlige faren min, og stesøsknene ordentlige søsken, for å si det sånn.

Det innlegget var ikke til deg, Sofline. Det skulle ikke engang til noen i denne tråden.

[Sofline]

Det innlegget var ikke til deg, Sofline. Det skulle ikke engang til noen i denne tråden.

Det er i orden... :-)

[Gjest lissom]

Vet du konkret at disse parene du ser ikke er lykkelige sammen, ikke lever sammen av kjærlighet?

Når jeg ser rundt meg, syns jeg at veldig mange ser ut til å ha det godt sammen og er oppriktig glade i hverandre, etter ti eller flere tiårs samliv. Når det er sagt, er det svært vanskelig for utenforstående å bedømme hvorvidt et samliv er basert på gammel vane eller pur lykke.

For vår del feirer vi 18 års bryllupsdag om et par uker. Jeg ser ingen grunn til å bryte ut av et godt ekteskap og samliv, selv om det kanskje ikke har gnistret like intenst mellom oss alle disse årene... Men "gammel vane, vondt å vende"? Nope, ikke hos oss.

Vet du konkret at disse parene du ser ikke er lykkelige sammen, ikke lever sammen av kjærlighet?

Ja, de sier det jo selv mange av dem!

Men egentlig skrev jeg hele innlegget fordi jeg kjeda meg da, jeg driter i hvordan andre par har det

[Blåmor]

Vi bor sammen fordi vi elsker hverandre.

Vi trives sammen, og har barn vi ønsker å oppdra sammen.

Vi vil det samme i livet og har like meningene om de grunnleggende ting.

Vi kan prate sammen om alt, og selv om vi er uenige, kommer vi alltid frem til en løsning vi begge kan leve med.

Vi har begge våre feil og svakheter, men ingen så alvorlige at vi ikke kan leve sammen og være lykkelige.

Ja, det er slitsomt å ha barn.

Men vi tenker slik at det er verdt strevet å kunne se de utvikle seg og vokse opp.

Om 20 år vil vi kunne se tilbake på denne tiden med glede.

Da vil vi også kunne tilbringe mer tid sammen, og oppleve ting sammen slik vi gjorde før vi fikk barn.

[Gjest tjohooo]

Så et seriøst program på tv der forskerne konkluderte med at mennesket ikke er skapt for å leve noe lenge i et forhold,

Men skulle alle par skillet seg, ville det antagelig resultere i mange skadde skilsmissebarn-problembarn?

De verste problembarna som herjet da jeg var liten, hadde da foreldre som bodde sammen...

[Gjest superforelska i 5 år:)]

fordi det beste i verden er å komme hjem til kjæresten min hver dag:)

[Gjest togli]

1)Fordi jeg hadde savna han gruelig om vi ikke bodde sammen!

2)Fordi vi har tre skjønne barn sammen!

3)Fordi jeg er veldig glad i ham!

Vi ser nok ikke like forelska ut hver dag vi heller og viser det kanskje ikke så ofte offentlig lenger. Dessuten har vi gjerne heftige diskusjoner, men krangler sjelden. Tipper det er veldig normalt når man har levd sammen i mange år, men man elsker da ikke personen mindre av den grunn :-)

[Gjest sussilei]

Lever de på en falsk løgn, sier du?

Altså lever de på en sannhet...

Kunne ikke dy meg....

Jeg lever sammen med mannen min fordi tanken på å leve uten ham, ikke er til å bære!

Vi ser nok ikke alltid kjempelykkelige ut. Men jeg tror ikke jeg så kjempelykkelig ut da jeg levde alene heller.

"Kjempelykke" er i det hele tatt en flyktig tilstand for de fleste av oss....