Noen som har vært særboere?

[Babette]

Hos meg er det snakk om små barn vet du, de hadde blitt sendt til pappan sin. Vi har uansett 50/50 samvær så det hadde vært naturlig.

Skjønt - det har da hendt at stemora har hatt ungene et par dager alene om faren har vært bortreist, gått helt fint det.

Ja, jeg vet at du har små barn, og poenget mitt var nettopp at hele problematikken omkring dette blir helt annerledes når barna er nesten voksne.

For meg er det også naturlig å innta en tilbaketrukket rolle av samme grunn.

Jeg har aldri vært sammne med dem uten at faren er til stede, og tror ikke de har noe behov for eller ønske om dette heller.

[Knotten]

Min manns mormor på 85 er særboer!!

Hun er enke og traff etterhvert en mann som hun med tid og stunder flyttet sammen med. De var som to tenåringer, det ble slutt noen ganger, han flyttet "hjem" til barndomshjemmet sitt, tok med seg halve innholdet i fryseren og lot henne beholde sine furtne miner. Så ble de sammen igjen, så ble det slutt...

Tilslutt ble det definitivt slutt og hun kjøpte leilighet i et nyoppført boligkompleks. Men tror du ikke han kjøpte leiligheten to hakk bortenfor?¨

Nå er de særsboere og trives kjempegodt. Han er rundt de 80 og stiller til frokost hver dag med hjemmebakt, nystekt brød. Hun liker å sove litt lenge, og tusler inn til ham på samme tid hver morgen til frokost.

Så er det hvert til sitt litt, før de treffes igjen for middag og TV-titting til utpå kvelden.

Deretter tusler hun tilbake til seg selv. Han legger seg tidlig, hun løser kryssord og koser seg.

Han følger henne til leger om hun trenger det, kjører henne på butikken, går på post og apotek, hun innlemmer han i hennes familie (hans bor ikke så nærme).

Gjensidig glede og nytte - i passe porsjoner, altså. De har vel aldri vært bedre venner enn nå

Egentlig en morsom historie!

[muriel]

Min manns mormor på 85 er særboer!!

Hun er enke og traff etterhvert en mann som hun med tid og stunder flyttet sammen med. De var som to tenåringer, det ble slutt noen ganger, han flyttet "hjem" til barndomshjemmet sitt, tok med seg halve innholdet i fryseren og lot henne beholde sine furtne miner. Så ble de sammen igjen, så ble det slutt...

Tilslutt ble det definitivt slutt og hun kjøpte leilighet i et nyoppført boligkompleks. Men tror du ikke han kjøpte leiligheten to hakk bortenfor?¨

Nå er de særsboere og trives kjempegodt. Han er rundt de 80 og stiller til frokost hver dag med hjemmebakt, nystekt brød. Hun liker å sove litt lenge, og tusler inn til ham på samme tid hver morgen til frokost.

Så er det hvert til sitt litt, før de treffes igjen for middag og TV-titting til utpå kvelden.

Deretter tusler hun tilbake til seg selv. Han legger seg tidlig, hun løser kryssord og koser seg.

Han følger henne til leger om hun trenger det, kjører henne på butikken, går på post og apotek, hun innlemmer han i hennes familie (hans bor ikke så nærme).

Gjensidig glede og nytte - i passe porsjoner, altså. De har vel aldri vært bedre venner enn nå

Egentlig en morsom historie!

Syns den var søt, jeg )

[Lillemus]

Min manns mormor på 85 er særboer!!

Hun er enke og traff etterhvert en mann som hun med tid og stunder flyttet sammen med. De var som to tenåringer, det ble slutt noen ganger, han flyttet "hjem" til barndomshjemmet sitt, tok med seg halve innholdet i fryseren og lot henne beholde sine furtne miner. Så ble de sammen igjen, så ble det slutt...

Tilslutt ble det definitivt slutt og hun kjøpte leilighet i et nyoppført boligkompleks. Men tror du ikke han kjøpte leiligheten to hakk bortenfor?¨

Nå er de særsboere og trives kjempegodt. Han er rundt de 80 og stiller til frokost hver dag med hjemmebakt, nystekt brød. Hun liker å sove litt lenge, og tusler inn til ham på samme tid hver morgen til frokost.

Så er det hvert til sitt litt, før de treffes igjen for middag og TV-titting til utpå kvelden.

Deretter tusler hun tilbake til seg selv. Han legger seg tidlig, hun løser kryssord og koser seg.

Han følger henne til leger om hun trenger det, kjører henne på butikken, går på post og apotek, hun innlemmer han i hennes familie (hans bor ikke så nærme).

Gjensidig glede og nytte - i passe porsjoner, altså. De har vel aldri vært bedre venner enn nå

Egentlig en morsom historie!

Så utrolig koselig! Disse to må da ha det som plommen i egget! ) Virkelig en solskinnshistorie!