normalt????

[Gjest uff....patetisk]

Sitter her og gråter og er helt fra meg. Har nettopp snakket med eksmannen min. Han er i ferd med og få seg dame. Det er 1 år siden vi ble separert, og vi var begge enige om det. Hovrfor er jeg da så lei meg? Vil ikke ha han tilbake eller noe, men forstår ikke hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Har ingen ting i mot den nye damen heller, hun virker kjempegrei. Er det noen som har hatt det på samme måte?

[Babette]

Ja, gjett om jeg har (hatt) det på samme måte.

Det er helt nomalt.

Jeg orker fortsatt ikke å se dem sammen, fem år etter at vi ble separert/senere skilt.

[Gjest uff....patetisk]

Ja, gjett om jeg har (hatt) det på samme måte.

Det er helt nomalt.

Jeg orker fortsatt ikke å se dem sammen, fem år etter at vi ble separert/senere skilt.

har du funnet deg en ny? Var det du eller han som ville ut av deres forhold?

[Babette]

har du funnet deg en ny? Var det du eller han som ville ut av deres forhold?

Det er en lang historie, men det var han som tok det endelige skrittet ut.

Ja, jeg har en ny som jeg er dødelig forelsket i, og jeg vil overhodet ikke ha tilbake eksen som ektemann, men jeg savner ham veldig som venn og menneske, og er glad for at jeg ikke har truffet hans nye kone eller sett dem sammen.

Hadde hun flyttet inn i vårt hus og vår bil, hadde jeg daua.

[Gjest uff....patetisk]

Det er en lang historie, men det var han som tok det endelige skrittet ut.

Ja, jeg har en ny som jeg er dødelig forelsket i, og jeg vil overhodet ikke ha tilbake eksen som ektemann, men jeg savner ham veldig som venn og menneske, og er glad for at jeg ikke har truffet hans nye kone eller sett dem sammen.

Hadde hun flyttet inn i vårt hus og vår bil, hadde jeg daua.

Uff...håper virkelig ikke at det blir slik med meg og min eks. Vi har et godt forhold. Bor på samme sted så jeg regner med at jeg kommer til å se dem sammen før eller siden.

Ellers så tror jeg litt av årsaken til at jeg er så lei meg nå er at jeg også er forelsket i en mann. Men min eksmann "nekter" meg å være sammen med han. Sier at han nekter å ha kontakt med meg om det blir noe mer mellom oss. Derfor har jeg "ofret" han jeg er forelsket i for å fortsatt kunne ha et godt forhold til min eksmann. Syns vel kanksje det er litt urettferdig at min eksmann skal kunne få seg en dame, når jeg ikke kan få han jeg elsker.

[Gjest uff....patetisk]

Uff...håper virkelig ikke at det blir slik med meg og min eks. Vi har et godt forhold. Bor på samme sted så jeg regner med at jeg kommer til å se dem sammen før eller siden.

Ellers så tror jeg litt av årsaken til at jeg er så lei meg nå er at jeg også er forelsket i en mann. Men min eksmann "nekter" meg å være sammen med han. Sier at han nekter å ha kontakt med meg om det blir noe mer mellom oss. Derfor har jeg "ofret" han jeg er forelsket i for å fortsatt kunne ha et godt forhold til min eksmann. Syns vel kanksje det er litt urettferdig at min eksmann skal kunne få seg en dame, når jeg ikke kan få han jeg elsker.

Som et lite tillegg. Kunne vært litt fristende å gi tilbake til min eksmann med samme mynt, si at jeg nekter å ha kontakt med han om han får seg dame. Bare slik at han skal kunne få kjenne på den fortvilende følelsen det er å bli stillt overfor det urimelige valget. Men så patetisk og barnslig er jeg ikke. Jeg vil ikke være like urimelig som min eksmann. Har ikke tenkt å stikke kjepper i hjulene på min eksmann og hans nye dame.

[Gjest tjohooo]

Som et lite tillegg. Kunne vært litt fristende å gi tilbake til min eksmann med samme mynt, si at jeg nekter å ha kontakt med han om han får seg dame. Bare slik at han skal kunne få kjenne på den fortvilende følelsen det er å bli stillt overfor det urimelige valget. Men så patetisk og barnslig er jeg ikke. Jeg vil ikke være like urimelig som min eksmann. Har ikke tenkt å stikke kjepper i hjulene på min eksmann og hans nye dame.

Øh?

Så han skal kunne nekte deg, og da tenker du på å ta igjen med samme mynt - heller enn å gjøre som du selv vil? Han bestemmer da ikke over deg, og har ingenting med å si slikt til deg - dersom det da ikke er snakk om en pedofil/annen mentalt forstyrret person, og han er bekymret for deres felles barn i denne sammenheng.

[Gjest uff....patetisk]

Øh?

Så han skal kunne nekte deg, og da tenker du på å ta igjen med samme mynt - heller enn å gjøre som du selv vil? Han bestemmer da ikke over deg, og har ingenting med å si slikt til deg - dersom det da ikke er snakk om en pedofil/annen mentalt forstyrret person, og han er bekymret for deres felles barn i denne sammenheng.

Nei jeg tenker ikke å ta igjen med samme mynt!

Selvfølgelig kan han ikke nekte meg å være sammen med den jeg vil. Men han gir meg et utrolig vanskelig valg da når han nekter kontakt med meg om jeg blir sammen med han andre.

Grunnen til at han ikke ønsker at jeg skal bli sammen med denne personen er ikke pga. at han er pedofil, barnemishandler, eller annen psykisk ustabil person. Men derimot at han var bestekameraten hans og eksmannen min syns det var utroøig sjoffelt gjort av sin kamerat å bli isammen med hans ekskone...

Nå har de ingen kontakt med hverandre lenger pga. dette, og dersom vi blir sammen sier min eksmann altså at han heller ikke vil ha kontakt med meg!

[ShitDiddelyDo]

Nei jeg tenker ikke å ta igjen med samme mynt!

Selvfølgelig kan han ikke nekte meg å være sammen med den jeg vil. Men han gir meg et utrolig vanskelig valg da når han nekter kontakt med meg om jeg blir sammen med han andre.

Grunnen til at han ikke ønsker at jeg skal bli sammen med denne personen er ikke pga. at han er pedofil, barnemishandler, eller annen psykisk ustabil person. Men derimot at han var bestekameraten hans og eksmannen min syns det var utroøig sjoffelt gjort av sin kamerat å bli isammen med hans ekskone...

Nå har de ingen kontakt med hverandre lenger pga. dette, og dersom vi blir sammen sier min eksmann altså at han heller ikke vil ha kontakt med meg!

Hva hadde du syntes om at din eksmann hadde blitt sammen med din bestevenninne?

[skorpionfisken]

Helt normalt!

Jeg har slitt meg gjennom alle faser av min eksmanns nye forhold. De ble offisielt sammen (ikke bare bak min rygg), det var en nedtur. De flyttet sammen, ny nedtur. De forlovet seg, enda en nedtur. De giftet seg, nedtur igjen. Nå venter jeg bare at det annonseres at de skal ha barn.

Nedturene har ikke vært sånn at det har gått ut over noe, barna og samboeren min har nok ikke merket det. Jeg tar imot alle nyhetene med et smil, gratulerer og er blid.

Jeg vil overhodet ikke ha ham tilbake. Faktisk lurer jeg på hva som gjorde at det tok 18 år og hans initiativ til skilsmissen før vi ble skilt. Hva som gjorde at jeg ikke selv innså at vi overhodet ikke hadde noe felles utenom barna.

Jeg har det utmerket med min samboer, så mye av disse nedturene er idioti.

Kanskje vi sørger over det som kunne vært, men som ikke ble, fordi vi var så forskjelllige?

[mrxx]

Nei jeg tenker ikke å ta igjen med samme mynt!

Selvfølgelig kan han ikke nekte meg å være sammen med den jeg vil. Men han gir meg et utrolig vanskelig valg da når han nekter kontakt med meg om jeg blir sammen med han andre.

Grunnen til at han ikke ønsker at jeg skal bli sammen med denne personen er ikke pga. at han er pedofil, barnemishandler, eller annen psykisk ustabil person. Men derimot at han var bestekameraten hans og eksmannen min syns det var utroøig sjoffelt gjort av sin kamerat å bli isammen med hans ekskone...

Nå har de ingen kontakt med hverandre lenger pga. dette, og dersom vi blir sammen sier min eksmann altså at han heller ikke vil ha kontakt med meg!

Det er mer eller mindre et svik å bli sammen med bestekamertaen til sin eks.

Skal noe sånt skje, så må det være mange, mange år senere, så de verste sårene har grodd.

Er det noe jeg holde hellig er det mine kameraters koner. De hadde jeg ikke rørt for alt i verden. Såpass respekt har jeg for mine kamerater. Kunne ikke tenkt meg å røre noen av mine kones venninner heller i respekt for min kone. Selv om vi ble skilt.

[Gjest Cityrella]

Et helt år etter? Nei, når det ble slutt så ble det slutt. Da var vi ferdie med hverandre, eller hvertfall jeg med ham. Tok noen måneder med "sørging" likevel, men fant en ny og har aldri hatt det bedre.

Egentlig helt likegyldig til hva exen driver med, har ingen kontakt, men syntes det da bare var koselig for ham at han har fått seg ny samboer. Han er da ikke en del av mitt liv mer, jeg elsker ham ikke lenger, hvorfor skulle det da gjøre vondt?

[Gjest Cityrella]

Uff...håper virkelig ikke at det blir slik med meg og min eks. Vi har et godt forhold. Bor på samme sted så jeg regner med at jeg kommer til å se dem sammen før eller siden.

Ellers så tror jeg litt av årsaken til at jeg er så lei meg nå er at jeg også er forelsket i en mann. Men min eksmann "nekter" meg å være sammen med han. Sier at han nekter å ha kontakt med meg om det blir noe mer mellom oss. Derfor har jeg "ofret" han jeg er forelsket i for å fortsatt kunne ha et godt forhold til min eksmann. Syns vel kanksje det er litt urettferdig at min eksmann skal kunne få seg en dame, når jeg ikke kan få han jeg elsker.

Herregud! Du ofrer en ny kjæreste for å kunne ha et godt forhold til eks mannen? Og han kan ha ny dame, men ikke du ny mann?

Hvorfor skal dere to egentlig være venner i det hele tatt? Han vil ha i pose og sekk? Det der hørtes helt sykt ut. Bryt kontakten med denne eksen, han kan ikke være helt god.

[Gjest Elextra]

Ja!

Har aldri vært skilt eller separert, men har hatt det slik med flere ekskjærester. Selv om vi var enige om å gjøre det slutt, har det vært sårt at de har truffet en ny, selv om vi liksom skulle være ferdig med hverandre. Ulogisk, men slik har det vært.

Trøsten er at det går over.. særlig om du selv finner en annen.

[Babette]

Helt normalt!

Jeg har slitt meg gjennom alle faser av min eksmanns nye forhold. De ble offisielt sammen (ikke bare bak min rygg), det var en nedtur. De flyttet sammen, ny nedtur. De forlovet seg, enda en nedtur. De giftet seg, nedtur igjen. Nå venter jeg bare at det annonseres at de skal ha barn.

Nedturene har ikke vært sånn at det har gått ut over noe, barna og samboeren min har nok ikke merket det. Jeg tar imot alle nyhetene med et smil, gratulerer og er blid.

Jeg vil overhodet ikke ha ham tilbake. Faktisk lurer jeg på hva som gjorde at det tok 18 år og hans initiativ til skilsmissen før vi ble skilt. Hva som gjorde at jeg ikke selv innså at vi overhodet ikke hadde noe felles utenom barna.

Jeg har det utmerket med min samboer, så mye av disse nedturene er idioti.

Kanskje vi sørger over det som kunne vært, men som ikke ble, fordi vi var så forskjelllige?

Jeg tror disse følelsene delvis skyldes at man sørger over at det gikk som det gikk, og delvis at noen andre har overtatt det som var ditt.

Jeg har hatt lignende følelser i forbindelse med jobb.

Vil liksom ikke at noen andre skal overta min jobb.

Jeg vet jo at det er livets gang, men synes ikke det er uproblematisk.

[Clue1365380406]

Herregud! Du ofrer en ny kjæreste for å kunne ha et godt forhold til eks mannen? Og han kan ha ny dame, men ikke du ny mann?

Hvorfor skal dere to egentlig være venner i det hele tatt? Han vil ha i pose og sekk? Det der hørtes helt sykt ut. Bryt kontakten med denne eksen, han kan ikke være helt god.

Nå har disse to barn sammen, så det er vel bra å ha kontakt, og et best mulig samarbeid?

Grunnen til at eksen reagerer, er at det er bestekompisen hans som er aktuell som ny partner for ekskona.

[Clue1365380406]

Det har vel noe å gjøre med at dette blir enda et punktum for det samlivet og den historien dere to hadde.

Altså en slags sorgreaksjon over det som har vært.

[Gjest Cityrella]

Nå har disse to barn sammen, så det er vel bra å ha kontakt, og et best mulig samarbeid?

Grunnen til at eksen reagerer, er at det er bestekompisen hans som er aktuell som ny partner for ekskona.

Ok, bestekompisen hans skjønner jeg blir litt sært, men det stod det ikke noe om der jeg leste.

[Gjest uff....patetisk]

Nå har disse to barn sammen, så det er vel bra å ha kontakt, og et best mulig samarbeid?

Grunnen til at eksen reagerer, er at det er bestekompisen hans som er aktuell som ny partner for ekskona.

Det er helt riktig. Det er kun fordi det er hans bestekammerat. Jeg vet at det må være helt forferdelig for han at vi har funnet hverandre. Men det er liksom ikke noe som vi har planlagt eller tenkt på i mange år. Det bare skjedde. SÅ jeg forstår min eksmanns reaksjon. Og det er både på grunn av barna at jeg bryr meg, men også fordi jeg fortsatt er veldig glad i min eksmann. Vi har tross alt bodd sammen i veldig mange år, og selv om jeg ikke elsker han lenger så er jeg veldig glad i han, og syns fremdeles det er veldigt vondt at vi ikke fikk det til å fungere sammen...

[Gjest uff....patetisk]

Hva hadde du syntes om at din eksmann hadde blitt sammen med din bestevenninne?

Har tenkt mange ganger på det. Og jeg tror ikke jeg hadde likt det. Men dersom de hadde vært ærlige helt fra starten om forholdet så tror jeg at jeg kunne kommt over det, og sett det positive i deres forhold med tiden, som for eksempel at jeg likte hans dame godt, at vi ville fortsatt hatt kontakt ikke bare gjennom barna men også gjennom felles venner, at jeg kjente damen hans utrolig godt og vet at hun er til å stole på og grei med barna.(Vi har vært ærlige helt fra starten, og snakket mye med min eksmann om oss).

Så selvfølgelig ville det kommt som et sjokk med det første, men dersom jeg hadde kommet helt over min eksmann og ikke kunne tenke meg å bo sammen med han mer allikevel, så tror jeg at jeg ville godtatt det med tiden!