Skryte masse av eksen min

[Lillemus]

Jeg endte opp med å tilbringe halve natten på do med hodet i ei bøtte - da er man sannelig ikke verdt mange sure sild!

Kl. 7 i morrest ringte jeg til eksen min og vekket ham (og samboeren), de hadde kommet hjem fra helgetur seeeent i går kveld. Jeg forklarte situasjonen og han kom etter 20 min og hentet ungene, endrer arbeidsvakter for å ha dem for meg mens jeg er syk og full pakke. Kjempesnill!

Så i dag fortjener han masse skryt, pappan til ungene mine!

[Gjest DOL-fagmannen]

Som en av mange på DOL med ekstrem kompetanse på løsning og veiledning av ymse samlivsutfordringer, har jeg diagnostisert hans handling;

Han gjør ikke dette for å være snill med barna, men fordi han og hans nye samboere har lyst på en litt kinky trekant - og kommer seg inn på deg ved å være snill og hjelpsom. Gi ham 3 uker til, så er han klar til å legge forslaget på bordet. Lykke til og god fornøyelse.

Som god bruker av DOL, er dette svaret rabattert. Ny pris er derfor NOK 50,-, som bes inbetalt på kto 5103.17.34978

[mrxx]

Ingen tvil om at han fortjener skryt, men det tror jeg også du har noe av æren for. Hadde du oppført deg dårlig og laget små-problemer, så hadde han ikke oppført seg så realt han heller.

Skal noe sånt fungere slik, så betyr det at dere begge har oppført dere fornuftig etter bruddet.

Jeg har en kamerat som også har det slik med sin eks. De fungerer svært bra i forhold til guttungen. De tilpasser seg hverandre og hjelper hverandre hvis det er nødvendig. De er opptatt av barnest beste og ikke hvem sin tur det er til å ha barnet.

Min kamerat er en veldig "stor" og raus person og tenker aldri slik at nå er det hennes tur til å ha guttungen for nå har jeg hatt han så og så lenge.

[Lillemus]

Ingen tvil om at han fortjener skryt, men det tror jeg også du har noe av æren for. Hadde du oppført deg dårlig og laget små-problemer, så hadde han ikke oppført seg så realt han heller.

Skal noe sånt fungere slik, så betyr det at dere begge har oppført dere fornuftig etter bruddet.

Jeg har en kamerat som også har det slik med sin eks. De fungerer svært bra i forhold til guttungen. De tilpasser seg hverandre og hjelper hverandre hvis det er nødvendig. De er opptatt av barnest beste og ikke hvem sin tur det er til å ha barnet.

Min kamerat er en veldig "stor" og raus person og tenker aldri slik at nå er det hennes tur til å ha guttungen for nå har jeg hatt han så og så lenge.

) Joda, vi samarbeider godt om ungene og jenker oss og tilpasser oss begge to, det er sant det.

Ungene skal jo ikke lide for at vi ikke fikk det til å fungere sammen.

[Gjest Cityrella]

Ingen tvil om at han fortjener skryt, men det tror jeg også du har noe av æren for. Hadde du oppført deg dårlig og laget små-problemer, så hadde han ikke oppført seg så realt han heller.

Skal noe sånt fungere slik, så betyr det at dere begge har oppført dere fornuftig etter bruddet.

Jeg har en kamerat som også har det slik med sin eks. De fungerer svært bra i forhold til guttungen. De tilpasser seg hverandre og hjelper hverandre hvis det er nødvendig. De er opptatt av barnest beste og ikke hvem sin tur det er til å ha barnet.

Min kamerat er en veldig "stor" og raus person og tenker aldri slik at nå er det hennes tur til å ha guttungen for nå har jeg hatt han så og så lenge.

Ingen som liker barna sine ville vel nekte å ta dem en stund bare fordi det ikke var deres tur?

Høres rart ut å skulle nekte å ha barna fordi det ikke er sin tur, da er man vel ikke spesielt glad i barna?

Hadde foreldrene fortsatt vært sammen hadde man jo hatt barna HELE tiden...

Det å HA barna er vel et pluss, ikke det å slippe å ha barna? Eller?

[Gjest blomsterløk]

Ingen som liker barna sine ville vel nekte å ta dem en stund bare fordi det ikke var deres tur?

Høres rart ut å skulle nekte å ha barna fordi det ikke er sin tur, da er man vel ikke spesielt glad i barna?

Hadde foreldrene fortsatt vært sammen hadde man jo hatt barna HELE tiden...

Det å HA barna er vel et pluss, ikke det å slippe å ha barna? Eller?

Det er vel ikke alle som føler det på den måten.

Jeg har en venninne som ble skilt når barna var 7 og 9 år gamle. Faren hadde samvær annen hver hvel og en dag i uken.

Det hendte ungene måtte være hjemme en helg i ny og ne som de egentlig skulle ha vært hos faren.

Og husker hun ofte snakket om helgene han "skyldte" henne. Altså helger uten barn hun hadde tilgode.

[mrxx]

) Joda, vi samarbeider godt om ungene og jenker oss og tilpasser oss begge to, det er sant det.

Ungene skal jo ikke lide for at vi ikke fikk det til å fungere sammen.

Det er så, men dessverre så er det så altfor mange som ikke tenker slik. De bruker barna til å hevne deg og lage problemer for den andre parten.

De er svært så egoisitiske og tenker ikke på hvordan barnet selv opplever dette. Sannheten kommer jo for en dag for barnet også, den dagen de blir voksne og finner ut hvordan mor eller far har oppført seg.

Mange foreldre som burde tenke litt lengre enn sin egen nese. Ikke så morsomt å sitte der og barnet vet at mor eller far har ødelagt kontakten mellom far eller mor. Mang en barndom som blir ødelagt av dette.

Barndommen er med å forme oss som menneske og er ikke den bra, så kan det gi mye problemer senere i livet.

[mrxx]

Ingen som liker barna sine ville vel nekte å ta dem en stund bare fordi det ikke var deres tur?

Høres rart ut å skulle nekte å ha barna fordi det ikke er sin tur, da er man vel ikke spesielt glad i barna?

Hadde foreldrene fortsatt vært sammen hadde man jo hatt barna HELE tiden...

Det å HA barna er vel et pluss, ikke det å slippe å ha barna? Eller?

Man skulle tro at det var et pluss å ha barna. Men det er jo ikke noe ukjent fenomen at det ikke er slik og at den ene eller begge parten lager problemer for hverandre.

De er mer opptatt av å lage problemer for hverandre enn å sørge for at barna har det bra. Barna er ofte en "fint" middel å bruke, fordi de vet at det er gjennom dem de kan lage mest problemer.

Det er jo bare å lese noe få innlegg her inne det.

[Gjest Cityrella]

Man skulle tro at det var et pluss å ha barna. Men det er jo ikke noe ukjent fenomen at det ikke er slik og at den ene eller begge parten lager problemer for hverandre.

De er mer opptatt av å lage problemer for hverandre enn å sørge for at barna har det bra. Barna er ofte en "fint" middel å bruke, fordi de vet at det er gjennom dem de kan lage mest problemer.

Det er jo bare å lese noe få innlegg her inne det.

Joda, er vel kanskje slik. Men hvilken interesse skulle man ha av å lage problemer for den andre?? Må være i tilfeller med bitre/vonde brudd det da? Rart...

[mrxx]

Joda, er vel kanskje slik. Men hvilken interesse skulle man ha av å lage problemer for den andre?? Må være i tilfeller med bitre/vonde brudd det da? Rart...

Det er mange årsaker til at de ønsker å lage problemer. Det kan være at de hater hverandre etter bruddet og alt som har skjedd den tiden de var sammen.

Det kan være sjalusi, ikke unner den andre noe, ikke liker at en ny partner er inne i bilde osv, osv.

Det eneste midlet de da har for å ramme den andre er gjennom det stakkars barnet.

[mrxx]

Det er vel ikke alle som føler det på den måten.

Jeg har en venninne som ble skilt når barna var 7 og 9 år gamle. Faren hadde samvær annen hver hvel og en dag i uken.

Det hendte ungene måtte være hjemme en helg i ny og ne som de egentlig skulle ha vært hos faren.

Og husker hun ofte snakket om helgene han "skyldte" henne. Altså helger uten barn hun hadde tilgode.

Ja akkurat, dette blir for dumt. Hun burde ikke tenke slik at han skylder henne helger og han burde tenke slik at han ville ta igjen helgene for å få samvær med barna.

Hadde jeg blitt skilt ville jeg svært gjerne ha hatt barna mest mulig hos meg.

[Gjest blomsterløk]

Ja akkurat, dette blir for dumt. Hun burde ikke tenke slik at han skylder henne helger og han burde tenke slik at han ville ta igjen helgene for å få samvær med barna.

Hadde jeg blitt skilt ville jeg svært gjerne ha hatt barna mest mulig hos meg.

Ja, helt enig med deg.

Sa til henne også at jeg reagerte på at hun snakket om alle helgene exen skyldte henne, og spesielt at hun sa det når ungene hørte på. Kan ikke ha vært noe særlig for ungene å høre det!

[Gjest Cityrella]

Det er mange årsaker til at de ønsker å lage problemer. Det kan være at de hater hverandre etter bruddet og alt som har skjedd den tiden de var sammen.

Det kan være sjalusi, ikke unner den andre noe, ikke liker at en ny partner er inne i bilde osv, osv.

Det eneste midlet de da har for å ramme den andre er gjennom det stakkars barnet.

Hmm.. ok. Men følelsene for den de har gjort det slutt med må da kjølne etterhvert, sånn at hat, sjalusi osv går over. Man bruker da ikke masse energi på å lage tull for en man ikke har følelser for vel.

Sikkert jeg som er rar, for min ex er liksom helt likegyldig for meg, synes det er bare hyggelig at han har ny dame og har det fint, men bryr meg ikke om han.

[Babette]

Man skulle tro at det var et pluss å ha barna. Men det er jo ikke noe ukjent fenomen at det ikke er slik og at den ene eller begge parten lager problemer for hverandre.

De er mer opptatt av å lage problemer for hverandre enn å sørge for at barna har det bra. Barna er ofte en "fint" middel å bruke, fordi de vet at det er gjennom dem de kan lage mest problemer.

Det er jo bare å lese noe få innlegg her inne det.

Jo, men det trenger ikke være slik at de ønsker å stikke kjepper i hjulene for hverandre, at det er det som driver dem, mener jeg.

Jeg har f. eks. hørt om flere tilfeller der faren har fått seg ny kone og nye barn + at nykona kanskje har barn fra før, og der den nye kona saboterer hans samvær med barna fra første kull så langt hun har mulighet til. (" Å nei, ikke denne helgen, jeg er så sliten etter fødselen og babyen våkner så lett av bråk".)

Og dessverre finnes det en del dottete menn som er konfliktsky og lar den nye kona herse og bestemme.

[mrxx]

Ja, helt enig med deg.

Sa til henne også at jeg reagerte på at hun snakket om alle helgene exen skyldte henne, og spesielt at hun sa det når ungene hørte på. Kan ikke ha vært noe særlig for ungene å høre det!

Ikke bra for ungene, de vil jo føle at de er til byrde og at ingen vil ha dem.

[mrxx]

Hmm.. ok. Men følelsene for den de har gjort det slutt med må da kjølne etterhvert, sånn at hat, sjalusi osv går over. Man bruker da ikke masse energi på å lage tull for en man ikke har følelser for vel.

Sikkert jeg som er rar, for min ex er liksom helt likegyldig for meg, synes det er bare hyggelig at han har ny dame og har det fint, men bryr meg ikke om han.

Dessverre så er ikke virkeligheten sånn, som sagt, det er bare å lese enkelte innlegg her inne det.

[Velouria]

Ja, helt enig med deg.

Sa til henne også at jeg reagerte på at hun snakket om alle helgene exen skyldte henne, og spesielt at hun sa det når ungene hørte på. Kan ikke ha vært noe særlig for ungene å høre det!

Moren til min venninne snakket _alltid_ drit om faren til venninnen min, alt han gjorde galt, hvor slemme menn var ++ hun hadde aldri en positiv ting å si om ham. Han hadde gjort moren mye vondt også, men uansett mener jeg at da får man heller holde kjeft om den andre forelderen.

Jeg har minnes dette med gru hele oppveksten og bestemte at når jeg får barn, skal ikke jeg oppføre meg sånn om vi skulle skille lag. Det har jeg gudskjelov klart å holde, og vi har alltid samarbeidet godt, vi har begge to vært på avsluttninger i bhg, foreldremøter, korøvelser etc. Og har hjulpet hverandre med "barnevakt", vi inngikk en avtale på å alltid spørre hverandre først når vi trengte barnevakt, noe som har gjort at vi ikke har trengt å spørre andre i noen særlig grad.

[Gjest Cityrella]

Dessverre så er ikke virkeligheten sånn, som sagt, det er bare å lese enkelte innlegg her inne det.

Vet ikke helt om jeg ville kalle det en leser her inne for virkeligheten men... Folka her kan da umulig representere en normal befolkning...

[Speak]

Kjempedeilig å ha en slik eks. En man kan stole på når det trengs:-)

[mrxx]

Jo, men det trenger ikke være slik at de ønsker å stikke kjepper i hjulene for hverandre, at det er det som driver dem, mener jeg.

Jeg har f. eks. hørt om flere tilfeller der faren har fått seg ny kone og nye barn + at nykona kanskje har barn fra før, og der den nye kona saboterer hans samvær med barna fra første kull så langt hun har mulighet til. (" Å nei, ikke denne helgen, jeg er så sliten etter fødselen og babyen våkner så lett av bråk".)

Og dessverre finnes det en del dottete menn som er konfliktsky og lar den nye kona herse og bestemme.

Det er selvsagt ganske mye av slikt også. Har hørt om mange par som har gått fra hverandre og alt fungerer utmerket helt til de finner seg nye partnere, da begynner helvete.

Hadde jeg fått ei slik partner så hadde blitt månelyst.