er dette sant? om fleregangs gifte

[Angela1365380318]

Leste et interjuv i vogue med Sanda Bullock om hun ble spurt om hun ikke ville gifte seg snart, de hadde jo vært sammen så lenge osv. Og hun svarte at hun ikke ønsket gifte seg for å være gift, bla bla, bla (veldig normalt spør du meg, men jeg vet det er litt anderledes i usa) og at man ofte gav de gifte høyere status fordi de var gift, selv om det kansje var for 4. eller 5.gangen, så lenge du var gift så betydde det liksom at noen ville leve med deg, er det slik i usa at det er status å være gift selv om det er for 5. gangen?

Jeg synest at dersom det ikke funket første gang skal man tenke seg nøye om før man prøve igjen, om ikke 2. ekteskap lykkes er 3.4..5 og 6. også dømt til å misslykkes. Synest det er patetisk å gifte seg mer en to ganger, love gud og alle gjester at man skal klare noe man har misslykkes i to ganger før (sefølgelig noe annet om ene partneren dør)

er det slik iusa at det er mer status å være gift en samboer/single selv om man er gift or 3. eller 4. gang, og hvordan er det sammenlignet med norge? din egen mening om saken?

[Lillemus]

Å gifte seg 2 ganger synes jeg er helt greit, man må ha lov til å feile liksom. Og så kommer det selvfølgelig an på grunnen til at man ble enslig da - om man ble skilt eller enke/enkemann.

Men dersom man råker ut for en fyr som har vært gift og skilt både to og tre ganger før så bør vel noen små varselklokker ringe?

Føler ikke spesielt for å gifte meg igjen i alle fall. Selv om jeg har verdens skjønneste kjæreste nå så er ikke bryllupsklokker det første som slår meg når jeg tenker på ham. Og ditto, han er heller ikke spesielt giftesyk. )

[Dorthe]

I moralske USA er det nok best om man gifter seg. Det virker som folk er samboere en stund og så gifter de seg eller gjør det slutt etter en stund. Det er i hvert fall mitt inntrykk etter å ha vært på et amerikansk forum noen år.

[skorpionfisken]

Alle gode ting er tre...

[Goliath]

Jeg synes det er patetisk å synes det er patetisk å gifte seg mer enn to ganger.

Det kan finnes all verdens grunner til hvorfor et ekteskap ikke fungerer - både første, andre, tredje og n'te gang.

Men jeg er enig i at det er lite fornuftig å gifte seg bare for å være gift. Man bør jo så absolutt føle seg sikker i sin sak når man går til det skrittet å gifte seg - og det er det kanskje (og særlig i USA) ikke alle som gjør.

Men likevel kan ekteskap havarere, og det blir for meg litt "dumt" å sette en grense for antall ekteskap man skal kunne ha bak seg før det blir "patetisk" - nettopp fordi det kan finnes all verdens ulike grunner til hvorfor de ulike ekteskapene ikke fungerte.

Og det aller dummeste er å bli værende i et ekteskap som ikke fungerer fordi det er "patetsik" å skille seg en gang til.....

[Babette]

Jeg er enig med Goliath. Det er dine forutinntatte meninger som er patetiske.

Og hva med de som har flere samboerskap bak seg, er det noe håp for dem? Eller blir det like ille?

[Angela1365380318]

Jeg er enig med Goliath. Det er dine forutinntatte meninger som er patetiske.

Og hva med de som har flere samboerskap bak seg, er det noe håp for dem? Eller blir det like ille?

"Og hva med de som har flere samboerskap bak seg, er det noe håp for dem? Eller blir det like ille? "

Det er jo ike det samme å være samboer og å være gift teoretisk sett (praktisk er det vel temmelig likt)

Når man er samboer tester man ofte ut om forholdet funker, så gifter man seg om man vil, eller flytter fra hværandre igjen. Det er noen som trives som kun samboere og lever slik hele livet og det er jo fint for dem.

MEN når man gifter seg lover man partnæren, Gud og vitnene at man skal elske og ære den andre til døden skiller de, og som noen skiver her, en skilsmisse kan ha en svært god grunn, men når man mener man har hatt 4 eller 5 ganger med gode grunner så bør man kansje tenke seg om det har vært noe galt med grunnene, en selv eller personene man har valgt, og kansje heller velge å leve som samboere, holder det holder det, holder det ikke så blir det ikke skilsmisse enda en gang iallefall. Det blir liksom ikke liker seriøst når noen lover for 3. gang det samme som de ikke klarte å holde 1. og 2. gang. Jeg hadde iallefall ikke giddet og stresset til kirken skulle en av mine venner gifte seg for tredje gang( med mindre en av partene døde en av gangene) det holder å støtte den første og andre gang for meg.

Det blir som en om mann eller dame lover partnæren sin å ikke være utro, men er det alikevel, så lover hun at det ikke skal gjenta seg, men det gjør det og hun lover at dette var siste gang, men det blir det ikke, og da lover hun at nå har hun lært... skjønner? Hun (eller han) kan like godt slutte å love noe hun ikke klarer å holde, men forsøke så godt hun kan (kjærester/samboer ) alikevel.

Forstår du hva jeg mener eller utrykker jeg meg rotete?

Det er ikke noe galt å feile i et forhold, men jeg synest ikke noe særlig om de som har mange ekteskap bak seg, for meg er det noe annet.

[Babette]

"Og hva med de som har flere samboerskap bak seg, er det noe håp for dem? Eller blir det like ille? "

Det er jo ike det samme å være samboer og å være gift teoretisk sett (praktisk er det vel temmelig likt)

Når man er samboer tester man ofte ut om forholdet funker, så gifter man seg om man vil, eller flytter fra hværandre igjen. Det er noen som trives som kun samboere og lever slik hele livet og det er jo fint for dem.

MEN når man gifter seg lover man partnæren, Gud og vitnene at man skal elske og ære den andre til døden skiller de, og som noen skiver her, en skilsmisse kan ha en svært god grunn, men når man mener man har hatt 4 eller 5 ganger med gode grunner så bør man kansje tenke seg om det har vært noe galt med grunnene, en selv eller personene man har valgt, og kansje heller velge å leve som samboere, holder det holder det, holder det ikke så blir det ikke skilsmisse enda en gang iallefall. Det blir liksom ikke liker seriøst når noen lover for 3. gang det samme som de ikke klarte å holde 1. og 2. gang. Jeg hadde iallefall ikke giddet og stresset til kirken skulle en av mine venner gifte seg for tredje gang( med mindre en av partene døde en av gangene) det holder å støtte den første og andre gang for meg.

Det blir som en om mann eller dame lover partnæren sin å ikke være utro, men er det alikevel, så lover hun at det ikke skal gjenta seg, men det gjør det og hun lover at dette var siste gang, men det blir det ikke, og da lover hun at nå har hun lært... skjønner? Hun (eller han) kan like godt slutte å love noe hun ikke klarer å holde, men forsøke så godt hun kan (kjærester/samboer ) alikevel.

Forstår du hva jeg mener eller utrykker jeg meg rotete?

Det er ikke noe galt å feile i et forhold, men jeg synest ikke noe særlig om de som har mange ekteskap bak seg, for meg er det noe annet.

Så hvis man blir mishandlet i første ekteskap og forlatt i andre - da har man ikke fortjent å finne lykke og trygghet i tredje ekteskap?

Man er bare patetisk?

Ser du ikke hvor feil og umulig det blir å stigmatisere folk etter hvor mange ganger de har vært gift?

Du aner ingenting om deres liv og skjebner.