gir alle opp drømmene sine når de blir voksne?

[Gjest KariKruskakli]

Jeg nekter hvertfall så godt jeg kan å bli "voksen" (les : satt&kjedelig&tilfreds;_)))

Men det tynnes kraftig i rekkene, ja..Første frafall merktes rundt 20, og når man rundet tretti er det, tja, ca tre tilbake, som ikke viste seg å være skapdølle.

For meg ser det ut til at sørgelig mange mennesker viser seg å mene at tilværelsens hjørnestener er oppussing av kjøkken og tacokveld på fredag og punktum finale, uansett hvor idealistiske, spretne,livsultne og morsomme de nå engang latet som de var...

Men : I`ll never surrender;-)

Ikke snakk om.

:-)

Jeg vil heller ikke bli satt og kjedelig. Men tilfreds? Den skjønte jeg ikkehelt. Det er deilig å være tilfreds da.Å føle at man har fått de viktigste tingene på plass. Det er da man virkelig kan begynne å nyte livet.

[Goliath]

Bare en liten kommentar til dette med drømmer som endrer seg. Min kjære sa en gang i tiden, da vi fant ut at vi ikke var i stand til å lage unger på den gode, gammeldagse måten, at han ikke kunne garantere at drømmen om egenfødte barn ville forsvinne.

Jeg spurte ham igjen om dette et års tid etter at vi var kommet hjem fra Colombia, og han fløy i taket og hevdet at noe sånn hadde han aldri sagt. Han kunne ikke drømme om noe annet barn enn Bella vår ;o)

Og vi hadde to mislykka prøverørsforsøk trodde jeg. Helt til min kjære i en sammenheng sa at nei, våre prøverørsforsøk var ikke mislykket, de var særdeles vellykka. Hvis ikke hadde vi jo ikke fått Bella :-))

Det er mange som sliter med å tro meg når jeg sier at jeg ikke har noen drøm om å gå gravid. Jeg hadde det en gang, men ikke nå. Og det er ikke en sorg for meg å ikke få oppleve det, like lite som jeg antar at det er en sorg for dem som ikke får oppleve å adoptere. Noen vil påstå at jeg har tilpasset drømmene mine til virkeligheten, men jeg for min del mener at jeg har fått oppfylt drømmen min, bare på en litt annen måte :-)

Beste hilsen fra

Veldig godt sagt, og godt beskrevet:-)

Det er ikke helt rett å si (som det jeg sa sikkert kunne tolkes som) at drømmer som forsvinner er drømmer man så aldri vil få oppleve - og at det derfor er negativt.

For det kan jo like gjerne medføre nye og enda mer verdifulle drømmer/opplevelser, som man ellers ikke hadde fått opplevd.

Det er for mange tilfeldigheter som spiller inn, og fremtiden kjenner ingen:-)

Og hva som er rett for noen er ikke rett for andre.

Mine egne to livsmotto er: "Jeg tror på et liv før døden" og "Take it easy - but take it".

Det kan sikkert tolkes på mange måter, men det beskriver ganske så godt hvordan jeg har levd til nå:-)

[Goliath]

Du har nok rett i det. Men jeg tror likvel at at antall ferieuker begrenser mer enn antall barn.

Jeg har en venninne som aldri ville ha barn (Hun har heller ikke fått det),fordi hun er eventyrlysten og ville bruke fritiden på å reise.

Jeg har 3 barn og reiser langt mer enn henne.

For oss har ikke barn vært noen hindring, og vi har ikke bare dratt på pakketurer til syden.

Nå har mannen min mer eksotiske drømmer en meg da, og han har gjennomført mange av dem. Jeg og barna har ikke lagd noen hindringer for han.(Da er jeg redd han hadde havnet opp som en sur, gammel bitter mann etterhvert)

Og barna tilbringer han jo mye tid med, men ikke HELE tiden nei. Det er riktig.

Det var nettopp det jeg mente med den "gyldne middelvei" - der man også viser hensyn til de man deler livet med.

Og der det ikke behøver å bli enten eller, men litt av hvert (dog ikke så mye at det blir "både og" i betydningen av en full "pose og sekk"....he-he).

[Goliath]

Bare for å avklare det, så var det i grunnen helt tilfeldig at det var ditt innlegg jeg hang meg på med min kritikk av at noen tar det som en selvfølge at vi "A4-mennesker" har forsaket alle våre drømmer.

Jeg har virkelig forsøkt å overvinne høydeskrekken min. Stod på kanten av et juv, med line rundt livet, klar til å fire meg over, men ikke f*** om jeg klarte det. Og jeg prøvde virkelig! Men bena nektet å lystre. Drømmen om å tørre var ikke sterkere enn redselen for å gjøre det. Så jeg har funnet ut at jeg klarer meg helt fint uten å hoppe i fallskjerm :-) Jeg har vært på prekestolen også, og tittet utenfor. Men jeg kommer neppe til å gjenta bragden - blir svimmel bare ved tanken...

Økonomiske prioriteringer er jo en nøvendighet i et hvert liv, om man ikke drømmer om å gå bankerott da ;o) Vi drømmer som sagt om å kjøpe hytte, men har bestemt oss for å utsette drømmen et år eller to til vi har råd til å kjøpe drømmehytta på drømmestedet, og ikke second best. Vi har vært nær ved å kaste oss på et par hytter, men så tar fornuften oss. Det er dumt å kjøpe bare for å kjøpe, vi kan låne hytte fram til vi finner Hytta. Og da skal mange drømmer om rolige familiestunder, festlige venneturer, fisking og heftige runder på vannski oppfylles :-D

Spesiallaget kjøkken hørtes kjekt ut, men heller ikke noe jeg drømmer om. Eller vi snakker vel heller om prioriteringer. Jeg drømmer atskillig mye mindre om et fancy kjøkken enn det maen drømte om en snacksy veteran sportsbil ;o) Og den er forøvrig en drøm å kjøre for meg også...

Du får kose deg med drømmen om Australias villmark. Selv drømmer jeg om snarlig tur til Colombia. Med innbakt tur til Karibien. Men mest av alt til å bli mamma igjen og bli kjent med det lille vesenet som skal bli vår nye datter eller sønn.

Og så drømmer jeg om at det skal bli sommer i Stavanger, men det er dessverre ikke alle drømmer man kan realisere uansett hvor hardt man ønsker det ;o)

Beste hilsen fra

Det høres ut som fornuftige vurderinger - godt iblandet drømmer og ønsker:-)

Og når det gjelder kjøkkenet mitt, så er det også en god blanding av nødvendighet (hadde du sette mitt nåværende kjøkken så ville du forstått...., og at når det først må/skal gjøres, så skal det gjøres skikkelig:-)

[Gjest KariKruskakli]

Bare en liten kommentar til dette med drømmer som endrer seg. Min kjære sa en gang i tiden, da vi fant ut at vi ikke var i stand til å lage unger på den gode, gammeldagse måten, at han ikke kunne garantere at drømmen om egenfødte barn ville forsvinne.

Jeg spurte ham igjen om dette et års tid etter at vi var kommet hjem fra Colombia, og han fløy i taket og hevdet at noe sånn hadde han aldri sagt. Han kunne ikke drømme om noe annet barn enn Bella vår ;o)

Og vi hadde to mislykka prøverørsforsøk trodde jeg. Helt til min kjære i en sammenheng sa at nei, våre prøverørsforsøk var ikke mislykket, de var særdeles vellykka. Hvis ikke hadde vi jo ikke fått Bella :-))

Det er mange som sliter med å tro meg når jeg sier at jeg ikke har noen drøm om å gå gravid. Jeg hadde det en gang, men ikke nå. Og det er ikke en sorg for meg å ikke få oppleve det, like lite som jeg antar at det er en sorg for dem som ikke får oppleve å adoptere. Noen vil påstå at jeg har tilpasset drømmene mine til virkeligheten, men jeg for min del mener at jeg har fått oppfylt drømmen min, bare på en litt annen måte :-)

Beste hilsen fra

Jeg har ikke adoptivbarn, men jeg tror jeg skjønner deg ganske godt allikevel.

Det er slik det føles når man har fått barn. At man er glad for AKKURAT den man har fått. Adoptivbarn eller ei ,tror jeg.

[laguna1365380434]

Jeg vil heller ikke bli satt og kjedelig. Men tilfreds? Den skjønte jeg ikkehelt. Det er deilig å være tilfreds da.Å føle at man har fått de viktigste tingene på plass. Det er da man virkelig kan begynne å nyte livet.

Tilfreds i betydning manglende ideer håp og inspirasjon..

Når den rastløsheten og engasjementet en følte rundt å forandre seg selv og verden til bedre ting plutselig forsvinner og magisk forandrer seg til selvtilfredshet og ens eneste inspirasjonskilder blir vårkatalogen fra ikea, liksom..;-)

Om du skjønner hva jeg mener:-)

[Gjest KariKruskakli]

Tilfreds i betydning manglende ideer håp og inspirasjon..

Når den rastløsheten og engasjementet en følte rundt å forandre seg selv og verden til bedre ting plutselig forsvinner og magisk forandrer seg til selvtilfredshet og ens eneste inspirasjonskilder blir vårkatalogen fra ikea, liksom..;-)

Om du skjønner hva jeg mener:-)

Ja, hvis det går an å være tilfreds med det, så skjønner jeg hva du mener.

Nå skal det sies at opppussing er noe som opptar meg for tiden også) Har nemlig gjennomført en gammel drøm.

[laguna1365380434]

Ja, hvis det går an å være tilfreds med det, så skjønner jeg hva du mener.

Nå skal det sies at opppussing er noe som opptar meg for tiden også) Har nemlig gjennomført en gammel drøm.

Så kult da! Oppussinger kan selvsagt være kult det, mener ikke annet,men det er jo sørgelig når denslags type ting blir selve meningen med livet, liksom.Lykke til! :-)

[Gjest KariKruskakli]

Så kult da! Oppussinger kan selvsagt være kult det, mener ikke annet,men det er jo sørgelig når denslags type ting blir selve meningen med livet, liksom.Lykke til! :-)

He, he oppmussing blir aldri meningen med livet for meg nei.

Men jeg skjønner hva du mener.

Min exsvigerinne pusset opp og pusset,og satte broren min i gang med å pusse opp. Når de så endelig var ferdig, ville hun begynne på nytt.

Og når de så ble ferdig igjen, ville hun flytte.

Så var det å begynne på nytt. Da de var ferdige med å pusse i det nye huset, ville hun begynne på nytt der også. Da satte broren min foten ned. Da ville hun isteden skilles og det var ikke broren min noe lei seg for.

For henne var det rett og slett en sykdom, tror jeg.

De rakk aldri å gjøre noe morsomt sammen.

[laguna1365380434]

He, he oppmussing blir aldri meningen med livet for meg nei.

Men jeg skjønner hva du mener.

Min exsvigerinne pusset opp og pusset,og satte broren min i gang med å pusse opp. Når de så endelig var ferdig, ville hun begynne på nytt.

Og når de så ble ferdig igjen, ville hun flytte.

Så var det å begynne på nytt. Da de var ferdige med å pusse i det nye huset, ville hun begynne på nytt der også. Da satte broren min foten ned. Da ville hun isteden skilles og det var ikke broren min noe lei seg for.

For henne var det rett og slett en sykdom, tror jeg.

De rakk aldri å gjøre noe morsomt sammen.

*nikker*

Kjenner til den sykdommen der..;-)

Kjenner noen som har bygd på og pusset opp, og bygd på og pusset opp igjen i en årekke og brukt all tid og energi på det..

Ikke bare alt hva de har gått glipp av med livet som sådant, men i tillegg sitter de igjen med et hus så stilforvirret, stygt og heslig at det kunne være klipt rett ut av en hvilken som helst helvetesforestilling..;-)

[Gjest KariKruskakli]

*nikker*

Kjenner til den sykdommen der..;-)

Kjenner noen som har bygd på og pusset opp, og bygd på og pusset opp igjen i en årekke og brukt all tid og energi på det..

Ikke bare alt hva de har gått glipp av med livet som sådant, men i tillegg sitter de igjen med et hus så stilforvirret, stygt og heslig at det kunne være klipt rett ut av en hvilken som helst helvetesforestilling..;-)

*LOL*

[snø]

Så kult da! Oppussinger kan selvsagt være kult det, mener ikke annet,men det er jo sørgelig når denslags type ting blir selve meningen med livet, liksom.Lykke til! :-)

Ikke enig!! Det er sørgelig hvis den slags blir hele livet for noen som ikke synes at oppussing er kjekt. Men så er det faktisk noen som elsker sånne ting, som kjøper et hus, pusser opp, selger, kjøper nytt, pusser opp osv. (uten at jeg klarer å forstå det!!). Å si at de har et sørgelig liv blir helt feil!

At folk tenker annerledes enn en selv kan være vanskelig å forstå, men man må likevel akseptere at folk har helt ulike preferanser mht hva som gjør en lykkelig.

Hva man drømmer om er ingen konstant, og det som man tidligere syntes var dølt og kjedelig kan plutselig bli ganske så kjekt når man først begynner å gjøre det.

Jeg har feks hovedfag i det faget jeg syntes var definitivt kjedeligst da jeg gikk på videregående :-)

Jeg blir faktsik en smule provosert av at enkelte mener at ting jeg finner glede i er "kjedelige", "satte" etc. Misforstå meg rett. Det er helt ok at andre synes at en fredagskveld på sofaen med god mat og drikker er kjiiipe greier. Jeg for min del priser meg lykkelig hver gang jeg er ute for at jeg ikke "må" gå ut hver helg. Men jeg aksepterer at det er noen som synes det er kjekt, og forventer den samme aksepten tilbake. Å sitte i sofaen er veldig selvvalgt, og ikke noe jeg gjør fordi jeg må.

Hvis det gjør meg kjedelig, så er jeg svært gjerne kjedelig :-)) Heller det enn å leve et "spennende" "festlig" liv og gjøre ting fordi jeg må, ikke fordi jeg har lyst.

Beste hilsen fra

[Mrs. Wallace]

Jeg fikk beldigvis oppfylt mange drømmer før jeg etablerte meg. Reiste, studerte i utlandet og deltok på utrolig mye spennende.

Dessuten har jeg fått oppfylt noen etterpå også - som for eksempel om å ha et fantastisk flott barn. ;o)

Akkurat nå føler jeg at jeg lever tett opp til en drøm om hvordan yrkeslivet mitt skulle være.

Noen drømmer forandrer seg vel også underveis i livet, noen legges på is, for å bli tatt opp igjen senere, noen blir aldri oppfylt - og noen nye drømmer kommer til.