Er det dårlig tone overfor legen...?

[Gjest hvordan si det i tilfelle]

En spesialist har begynt å utrede meg. Jeg kjenner ham ikke særlig. Han har foreløpig ikke funnet ut hva jeg feiler. I mellomtiden har jeg selv skjønt hva jeg feiler. Det er bare det at det er en sykdom (fysisk) som pleier å være vanskelig/ta tid å diagnostisere.

Jeg bare lurer på om det er lurt at jeg sier til legen hva jeg mener at jeg feiler, eller om jeg bør "la ham finne det ut selv". Har vel med hans prestisje å gjøre... Er vel også litt redd for å bli bare avvist, da jeg vet at på de tidlig stadium av den aktuelle sykdommen er det ikke så lett å "bevise" den.

Sykdommen ser forøvrig ut til å ligge til familien, flere har ihvertfall identiske symptomer, og jeg vet at sykdommen har en sterk arvelig komponent, jeg har bare ikke vært klar over at flere i familien hadde den før nå.

For meg var det mange biter som "falt på plass" da jeg skjønte at det er den sykdommen jeg har.

Som sagt, jeg kjenner ikke den nevnte legen og vet ikke hvor prestisjeorientert han er.

[Gjest bare nevn det du]

Jeg synes du kan nevne det og be ham undersøke spesifikt for denne sykdommen. Gener har mye å si her i verden i den sammenhengen, så hvis mange i din familie har samme diagnose, så kan det være at du har det og. Det er jo bare å legge det frem på en litt spørrende hyggelig måte. Er han proff så bør han takle det helt fint. Medisinsk kunnskap er ikke forbehold noen få i dag.

[....AV]

Hvis det er flere i din familie med en spesiell diagnose, ville jeg nevnt dette for legen. Du trenger ikke si at det er det du har, men bare si at du ville nevne at det er en overhyppighet i familien din av den sykdommen.

[Gjest MrPimmel]

Andre i familien har lignende symptomer og det kan muligens ha en sammenheng...

[Gjest Djises]

Hvorfor ikke si til han at de kan jo være det, og om han kanskje kan sjekke deg for det?

Legene er ikke så flinke her jeg bor synes jeg, da jeg gang på gang har måttet lese meg til selv hva som har feilet meg, og måttet sagt ifra til dem, for å få behandling..de har ikke funnet ut noe som helst..

Eller så kommer de med noe annet..fikk vite at jeg hadde håndeksem, da det var brannkopper jeg hadde. Nevnte til legen at jeg trodde ikke det var eksem, men brannkopper pga at jeg hadde det flere plasser, men han ville ikke høre..

Så jeg ble verre av kremen jeg fikk, og gikk til en annen for behandling. Gud det var artig å dra tilbake til den legen som nektet meg i å ha rett da, og fortelle hva jeg hadde!

Så ikke bry deg om hva legen vil føle dersom du sier noe!

De kan jo ikke en dritt uansett...

Er jeg som må fylle ut sykemeldinger og vise legen min hvordan han skal gjøre det og lignende ting..

[Åsemor]

Si: "Jeg har lest litt om "influensa", tror du det kan være det jeg har? Det er mange i slekta mi som også har hatt det, og jeg kjenner meg litt igjen".

[kaffepiken]

Si hva du tror det er, og hvorfor du tror det. Men ikke legg det fram som om du allerede _vet_ at du har det, men heller at du lurer på om det kan være dette, grunnet sånn og sånn.

[favn]

Det forundrer meg stadig hvilken underlig respekt folk har overfor leger.

Selvfølgelig skal du si det du vet om deg selv og din sykdom!

[Gjest Ramina]

For meg er det en selvfølge at slike ting skal fortelles legen.

Du kan jo begynne med å si at du har mistanke om den sykdommen siden du føler det og det stemmer, samt at du nå har fått rede på at de og de har den sykdommen.

En del sykdomshistorie i familien er uansett viktig og vanlig å fortelle legen/e sine om.

Synes vi skal se legebesøk som et samarbeid mellom lege og pasient. Dess mer vi kan fortelle dess fortere kan det gå å fastsette diagnose. Og dette er jo både vi og legen interessert i at skal skje fortest mulig.

Tror det er svært få leger som vil bli fornærmet forde pasienten kommer med ideer.

Var i en sånn situasjon med ene barnet mitt for en ukes tid siden selv. Spurte legen om tre ting, om det kunne være grunnen til barnets problem.

Det var det ikke, og han fortalte hvorfor det sannsynligvis ikke var det, samt hva han mente det var.

Så fortell i veg, sier nå jeg.