Phuhh, jeg er vikar.

[Gjest Vikar er ikke bare, bare]

Stor var gleden da de ringte meg i forrige uke og spurte om jeg ville være vikar en del i sommer.

De hadde fått meg anbefalt det stedet der jeg vikarierte i fjor sommer.

Jeg er ganske nyutdannet og derfor noe uerfaren men i fjor var de strålende fornøyd med meg.

Så har vi dette stedet da, har jobbet mest med ei som er en god del yngre enn meg, koselig og grei, men forferdelig hersete.

Alt skal pekes på, det er greiest å gjøre det sånn og slik hele tiden.

Som vikar så har jeg holdt munnen men vært veldig nære å eksplodere da hun har "irettesatt" meg foran en kunde.

De er veldig på å holde samme rutine alle folka der, og jeg skjærer jo litt ut siden jeg ikke er kjent med alle rutinene men forskjellen er at jeg er mer "pirkete" på ting, noe som jo ikke er negativt iallefall.

I fjor på det andre stedet så lot de meg lage mine egne rutiner, da de alle hadde sine forskjellige, de gav meg frihet og ansvar og jeg gjorde jobben min meget tilfredsstillende.

Nå føler jeg meg keitete og at jeg ikke utfører jobben min tilfredsstillende nok etter meg selv å dømme siden jeg er nødt å henge meg i alle disse småpirkete detaljene som jo tar energi og tid, og fokus fra det virkelige arbeidet.

Har jobbet tre dager og ser meg allerede nå temmelig lei av behandlinga.

Har vurdert mine to valg.

1. Si ifra til vedkommende og a.hun takler det greit eller b.hun blir fornermet.

2. tie stille og være ydmyk, utføre jobben min så tilfredsstillende jeg kan siden jeg jo bare er vikar en tid i sommer og skal snu ryggen til stedet etterhvert og siden jeg har bruk for tiden på cvn min.

Jeg valgte det sisste men vil nok si fra om at hun tier i front av andre for fremtiden om hun skulle finne på å ville irettesette meg en gang til i front av andre.

Jeg er voksen og klarer å la ting gå inn et øre og ut det andre for å si det sånn, men det er veldig trist synes jeg at arbeidet mitt blir så mye mer stokket og mindre effektivt av ting som er helt unødvendig.

Jeg vet jo at jeg kan mer og bedre.

Hvordan hadde dere taklet dette her da?

[Gemini]

Irettesettelse foran andre er en uting. Burde selvsagt heller foregått på tomannshånd.

Men om man er kortvarig sommervikar, så synes jeg det er bedre at man setter seg inn i rutinene som er på arbeidsplassen fremfor å lage sine egne. Men det kommer kanskje an på arbeidsplassen og oppgavene.

Som nyansatt bør man som oftest trå litt forsiktig og heller lytte mer, lære av andres erfaringer. SÅ, om man skal være der en stund (ikke bare være kortvarig ferievikar), så kan man etter hvert begynne å innføre sine egne ideer og måter å gjøre ting på.

Men om man kommer inn som helt nyansatt og ikke lytter til hvordan (og hvorfor) man bruker gjøre oppgavene, men bare turer i vei med sine ideer til forbedring, så synes jeg det er ganske respektløst. De som har jobbet et sted har som oftest prøvd og feilet en del, og kanskje er det ikke perfekt slik de gjør det, men det har (i de fleste tilfeller) vist seg å fungere. Å være "besserwisser" og si at "jeg vet om bedre måter å gjøre ting på" blir ikke alltid tatt like godt i mot...

[Gjest Klokskap seirer som oftest]

Vet nøyaktig hva du snakker om og det er IKKE gøy. Faktisk ganske ydmykende til tider.

I og med at du trenger CV'n og dette kun er et vikariat, tror jeg du gjør lurt i å vende det døve øret til.

Dersom vedkommende ikke får gehør vil hun forstå det etterhvert og a)sprekke fullstendig og ødelegge for seg selv, eller gi opp og du får fred. )

Ønsker deg uansett lykke til. )

[Gjest Vikar er ikke bare, bare]

Irettesettelse foran andre er en uting. Burde selvsagt heller foregått på tomannshånd.

Men om man er kortvarig sommervikar, så synes jeg det er bedre at man setter seg inn i rutinene som er på arbeidsplassen fremfor å lage sine egne. Men det kommer kanskje an på arbeidsplassen og oppgavene.

Som nyansatt bør man som oftest trå litt forsiktig og heller lytte mer, lære av andres erfaringer. SÅ, om man skal være der en stund (ikke bare være kortvarig ferievikar), så kan man etter hvert begynne å innføre sine egne ideer og måter å gjøre ting på.

Men om man kommer inn som helt nyansatt og ikke lytter til hvordan (og hvorfor) man bruker gjøre oppgavene, men bare turer i vei med sine ideer til forbedring, så synes jeg det er ganske respektløst. De som har jobbet et sted har som oftest prøvd og feilet en del, og kanskje er det ikke perfekt slik de gjør det, men det har (i de fleste tilfeller) vist seg å fungere. Å være "besserwisser" og si at "jeg vet om bedre måter å gjøre ting på" blir ikke alltid tatt like godt i mot...

Jeg opptrer veldig ydmykt og gjør som jeg blir bedt om og kjører deres rutinger i den grad jeg har fått dem med meg selvsakt.

Men det er småting som foreksempel : i en bok skriver de fornavn og etternavn, i dette yrket er fødselsdato helt essensiellt så jeg har klart å skrive fornavn, etternavn og fødselsdato.

Da er det med en gang at det må jeg ikke for det er mer oversiktig uten. (noe det selvsakt ikke er når alle står under hverandre og skrevet med forskjellig håndskrift)

Men bevares, skriver ikke dato jeg da.

Så legger jeg ut papirduker på hvert sted da arbeidet kan medføre søling og det da er en sikkerhet mot det.

Da får jeg skarp beskjed om "trenger jeg det"? for hun gjør det ikke.

Disse "dukene" ligger ikke i vegen, det ser ryddig ut og er litt ekstra enkelt i tilfelle søl.

Men bevares, jeg tok dem vekk igjen jeg.

Så skriver jeg notat på en liten blokk for ekstra sikkerhet, da er det galt forde det står jo et sted og bør ikke ta tiden det tar å notere to steder.

Vel dette tar jo to sekunder ekstra og er en økt sikkerhet for meg i arbeidet, men igjen, jeg lar det være.

Poenget mitt er at så lenge jeg gjør jobben min tilfredsstillende og med full sikkerhet så burde det vel virkelig ikke være nødvendig å legge seg opp i sånne småting.

Hadde jeg skullet jobbe der fast så er det jo viktig at jeg gjør alt som dem, men som vikar må det vel være bedre at jeg jobber effektivt slik at de kan ta seg ferie med god samvittighet?

Alt jeg har gjort "feil" har jo bare gått på mer sikkerhetspirk så i bunn og grunn er det jo ikke en negativ ting, og de er jo "kvitt meg" om noen uker.

[Gjest Vikar er ikke bare, bare]

Vet nøyaktig hva du snakker om og det er IKKE gøy. Faktisk ganske ydmykende til tider.

I og med at du trenger CV'n og dette kun er et vikariat, tror jeg du gjør lurt i å vende det døve øret til.

Dersom vedkommende ikke får gehør vil hun forstå det etterhvert og a)sprekke fullstendig og ødelegge for seg selv, eller gi opp og du får fred. )

Ønsker deg uansett lykke til. )

Tusen takk for gode ord.

Det er virkelig ydmykende ja, det er helt sikkert.

Og så unødvendig når mine "feil" bare består i å jobbe med mer sikkerhet. (les svar til Gemini)

Men det er trist at jeg skal misstrives slik i et yrke som jeg egentlig liker veldig godt og trives veldig med.

Og fra forrige sted og dette så er situasjonen som natt og dag.

Jeg gjør nok klokes i å tie som du sier. Men å irettesette meg foran andre er ikke holdbart.

Da tenker jeg ikke først og fremst på meg selv, som jo er voksen nok til å la det passere.

Men de som kommer i tro om at alt er bra på det stedet skal ikke sitte igjen med en følelse av at det jobber folk der som ikke vet hva de gjør og få den usikkerheten med seg som kan følge av det.

Isåfall ikke når "feilene" ikke er minste graverende.

[Gemini]

Jeg opptrer veldig ydmykt og gjør som jeg blir bedt om og kjører deres rutinger i den grad jeg har fått dem med meg selvsakt.

Men det er småting som foreksempel : i en bok skriver de fornavn og etternavn, i dette yrket er fødselsdato helt essensiellt så jeg har klart å skrive fornavn, etternavn og fødselsdato.

Da er det med en gang at det må jeg ikke for det er mer oversiktig uten. (noe det selvsakt ikke er når alle står under hverandre og skrevet med forskjellig håndskrift)

Men bevares, skriver ikke dato jeg da.

Så legger jeg ut papirduker på hvert sted da arbeidet kan medføre søling og det da er en sikkerhet mot det.

Da får jeg skarp beskjed om "trenger jeg det"? for hun gjør det ikke.

Disse "dukene" ligger ikke i vegen, det ser ryddig ut og er litt ekstra enkelt i tilfelle søl.

Men bevares, jeg tok dem vekk igjen jeg.

Så skriver jeg notat på en liten blokk for ekstra sikkerhet, da er det galt forde det står jo et sted og bør ikke ta tiden det tar å notere to steder.

Vel dette tar jo to sekunder ekstra og er en økt sikkerhet for meg i arbeidet, men igjen, jeg lar det være.

Poenget mitt er at så lenge jeg gjør jobben min tilfredsstillende og med full sikkerhet så burde det vel virkelig ikke være nødvendig å legge seg opp i sånne småting.

Hadde jeg skullet jobbe der fast så er det jo viktig at jeg gjør alt som dem, men som vikar må det vel være bedre at jeg jobber effektivt slik at de kan ta seg ferie med god samvittighet?

Alt jeg har gjort "feil" har jo bare gått på mer sikkerhetspirk så i bunn og grunn er det jo ikke en negativ ting, og de er jo "kvitt meg" om noen uker.

Da er jeg helt enig i at det er bare tull og unødig pirk.

Ønsker deg lykke til videre, og håper neste jobb blir triveligere! :-)

[Gjest Vikar er ikke bare, bare]

Da er jeg helt enig i at det er bare tull og unødig pirk.

Ønsker deg lykke til videre, og håper neste jobb blir triveligere! :-)

Tusen takk

Trøster meg med at det bare er for en liten tid og at jeg har godt av å få tiden på cv.

Forhåpetligvis blir det som du sier en bedre jobb neste gang.

[Gjest Klokskap seirer som oftest]

Tusen takk for gode ord.

Det er virkelig ydmykende ja, det er helt sikkert.

Og så unødvendig når mine "feil" bare består i å jobbe med mer sikkerhet. (les svar til Gemini)

Men det er trist at jeg skal misstrives slik i et yrke som jeg egentlig liker veldig godt og trives veldig med.

Og fra forrige sted og dette så er situasjonen som natt og dag.

Jeg gjør nok klokes i å tie som du sier. Men å irettesette meg foran andre er ikke holdbart.

Da tenker jeg ikke først og fremst på meg selv, som jo er voksen nok til å la det passere.

Men de som kommer i tro om at alt er bra på det stedet skal ikke sitte igjen med en følelse av at det jobber folk der som ikke vet hva de gjør og få den usikkerheten med seg som kan følge av det.

Isåfall ikke når "feilene" ikke er minste graverende.

Må bare føye til litt.

Har en kollega som har begynte her for 5 år siden. For 2 år siden måtte hxn bytte avdeling, men samme jobb - forsåvidt greit. Men den nye sjefen stilte nye krav. Hxn har strebet etter å etterkomme disse, men sjefen ble aldri fornøyd - til tross for gode tilbakemeldinger fra kunder over lengre tid. Hxn har allikevel holdt ut ...lenge!! MEN i tillegg har sjefen fortalt personlige opplysninger om min kollega til andre medarbeidere (for å forklare en situasjon). Og der gikk grensen for min kollega som da tok opp dette med sjefen for kort tid siden. Hxn fortalte at det meste kan aksepteres, men ikke dèt!!

I morgen slutter hxn. Hxn ble bedt om å ta imot sluttpakke - fordi sjefen ikke tålte kritikk!! Så....joda, du har helt rett. Men noen ganger møter man bare veggen, enda så SYKT det er!!

Derfor, tenk på deg selv aller først!! Du må selv gjøre en vurdering på om din kollega/sjef er istand til å se ting fra din synsvinkel. Hvis ikke, så se en annen vei og tell til hundre. Tenk også på hvor viktig denne CV'n er for deg kontra din trivsel....

[Gjest Vikar er ikke bare, bare]

Må bare føye til litt.

Har en kollega som har begynte her for 5 år siden. For 2 år siden måtte hxn bytte avdeling, men samme jobb - forsåvidt greit. Men den nye sjefen stilte nye krav. Hxn har strebet etter å etterkomme disse, men sjefen ble aldri fornøyd - til tross for gode tilbakemeldinger fra kunder over lengre tid. Hxn har allikevel holdt ut ...lenge!! MEN i tillegg har sjefen fortalt personlige opplysninger om min kollega til andre medarbeidere (for å forklare en situasjon). Og der gikk grensen for min kollega som da tok opp dette med sjefen for kort tid siden. Hxn fortalte at det meste kan aksepteres, men ikke dèt!!

I morgen slutter hxn. Hxn ble bedt om å ta imot sluttpakke - fordi sjefen ikke tålte kritikk!! Så....joda, du har helt rett. Men noen ganger møter man bare veggen, enda så SYKT det er!!

Derfor, tenk på deg selv aller først!! Du må selv gjøre en vurdering på om din kollega/sjef er istand til å se ting fra din synsvinkel. Hvis ikke, så se en annen vei og tell til hundre. Tenk også på hvor viktig denne CV'n er for deg kontra din trivsel....

Takk for innlegg.

Jeg vet at jeg kan gjøre en god jobb, jeg vet hvor fornøyde de var med meg i fjor.

Det var jo også de som anbefalte meg til disse her i år.

Nå ringte de akkurat og spurte om vikardekning på nye fem dager, så så ille kan det jo ikke være.

Selvsakt er det kun denne unge jenta mye ligger på, men jeg klarer desverre ikke jobbe like effektivt og godt når hun er rundt meg og kommer med - til tider småspydige - kommentarer.

Det er det jeg er engstelig for, at jobben jeg gjør blir preget av usikkerhet og vimsing, for det negative går inn på meg og gjør meg usikker.

Jeg vet jo at jeg duger til dette her, og at jeg kan jobbe virkelig bra.

Utover det så vet jeg som sakt hva jeg står for på godt og vondt så jeg lar ikke en jentunge tippe meg av pinnen sånn sett.

Men at hun gjør og sier ting som kan gi usikkerhet hos kundene synes jeg ikke kan tollereres.

Takk og lov er tre uker av min vikariattid for henne da hun skal på ferie.

Synd at enkelte skal forsure dagligliv og arbeid for andre, din historie er jo graverende og jeg synes fryktelig synd om din kollega.

At det går ann.

Håper vedkommende blir godt verdsatt et annet sted.

For mitt vedkommende så tar jeg alt som lærdom. Tross alt er det bare en tid og jeg har brukt for cvtillegget.

Ikke føler jeg at jeg kan gå fra jobben nå uansett, da de da vil bli i beite for ny vikar, og den situasjonen ønsker jeg ikke å påføre de andre på jobben.

[Gemini]

Tusen takk

Trøster meg med at det bare er for en liten tid og at jeg har godt av å få tiden på cv.

Forhåpetligvis blir det som du sier en bedre jobb neste gang.

Kanskje du bare kan svare hun håpløse at "du gjør det på din måte, jeg velger å gjøre det på min måte". Ikke surt og kvast, men helt rolig. :-)

[Gjest Vikar er ikke bare, bare]

Kanskje du bare kan svare hun håpløse at "du gjør det på din måte, jeg velger å gjøre det på min måte". Ikke surt og kvast, men helt rolig. :-)

Hun har vært veldig på å poengtere at rutinene er funnet på sammen over tid og at dette er noe alle er enige om fungerer.

Det er jo bare å respektere det da, og jeg gjør jo gjerne så godt jeg kan.

Men denne hakkinga anser jeg bare som rene flisespikkeri, og helt unødvendig da det - som du kan lese - bare går på ting for meg og mitt arbeid som mest.

Men jo, jeg har vært inne på tanken på må si til henne på en rolig måte at jeg vil jobbe mer effektivt og sikrere om hun ikke forlanger at jeg skal gi mye energi og fokus på slike småting som er unødvendige.

De må da klare litt andre ting en liten tid de også da, når de har vikar.

Og så lenge de kan fortsette som de pleier så bør de være litt overbærende med at "nybegynnere" har et lite behov for å "pirke" mer.

Vi får se hvordan det går fremover.

I morgen skal jeg jobbe helt alene med henne, og jeg vil ha aleneansvaret for den ene avdelingen.

Så ringte de i sta og spurte om dekning på ytligere fem dager så vikariatet kommer til å holde på spredte dager og tre hele uker frem til ut i september.

Phuhh.