klare ikke å glemme....

[Gjest klikkklikk]

Ok, nå klikker jeg snart...

Jeg har vært samboer i 2 år. I begynnelsen av forholdet følte jeg på meg at han skjulte noe for meg. Jeg følte den følelsen så strekt at jeg til slutt leste på innboksen på mobilen hans... -JA vet at jeg har INGENTING i hans personlige ting å gjøre, men den fornemmelsen jeg hadde var såpass sterk...

Joda, der leste jeg meldinger fra Xen hans. Hun savnet han, nå hørte hun på sangen deres med tårer i øynene, blir så trist hver gang du sier du skal til den nye dama di... Ble jo til at jeg leste meldinger på mobilen hans max 10 ganger. Og alle de 10 gangene var det meldinger fra hun...

Gjennom disse meldingene fra henne, la jeg to og to sammen og forstod at typen min hadde løyet til meg, sa han skulle til gamle venner og var hos henne f.eks.

Vi har vært sammen 2år nå, et år siden jeg leste meldinger. Jeg sa til han at jeg hadde lest meld osv. Han inrømma at han hadde kontakt, men ikke nå lenger-har tatt han i den løynen et par ganger-men ikke det siste året.

Problemet mitt er at jeg klarer ikke å stole på han. Når han nå sitter å skriver meldinger tenker jeg automatisk på henne-og dette PLAGER MEG!!!!!

Jeg vet han heller vil ha meg, men hvorfor løy han da (jeg sa til han før vi ble sammmen at ærlighet er det eneste jeg KREVE!!) Tåler alltid sannheten..

Vet familien hans setter pris på Xdama hans. De har alle kontakt med hun, noe jeg ikke har vist før nå....

HVORFOR går han og resten av familien bak ryggen på meg. Hvorfor sier de ikke bare ærlig til meg at de fremdeles har kontakt??

Noen så har en Ide om hvorfor de lyver om dette???

Jeg er foresten 24år og han 30...

[Gjest sweet honey]

Du MÅ ta tak i denne situasjonen nå. Jeg har vært i en lignende situasjon, men fikk aldri tatt et skikkelig opprør med det som skjedde.

Si at du ikke finner deg i uærlighet og gjør det slutt med han. Hvis han virkelig mener at det er deg han vil ha så vil han komme tilbake til deg. Men du MÅ gjøre det helt klart allerede nå at ditt krav om ærlighet er ufravikelig. Hvis ikke vil du alltid komme til å ha en usikkerhet i deg, og det er ikke bra! Slike ting kan ligge og gnage i mange år og ødelegge et forhold på sikt. Så gjør noe med det nå hvis du vil ha et lykkelig forhold fremover.

[Gjest Tillit er alfa og omega]

Du MÅ ta tak i denne situasjonen nå. Jeg har vært i en lignende situasjon, men fikk aldri tatt et skikkelig opprør med det som skjedde.

Si at du ikke finner deg i uærlighet og gjør det slutt med han. Hvis han virkelig mener at det er deg han vil ha så vil han komme tilbake til deg. Men du MÅ gjøre det helt klart allerede nå at ditt krav om ærlighet er ufravikelig. Hvis ikke vil du alltid komme til å ha en usikkerhet i deg, og det er ikke bra! Slike ting kan ligge og gnage i mange år og ødelegge et forhold på sikt. Så gjør noe med det nå hvis du vil ha et lykkelig forhold fremover.

Det er vel litt drastisk å gjøre det slutt i håp om at han vil bevise sin kjærlighet til deg. Det er sånn 14 åringer gjør!

Som sweet honey skriver så må du ta tak i situasjonen nå. Konfronter ham med det du mener han har løyet om og fortell ham at dette plager deg så mye at du har problemer med å stole på ham.

Du kan f.eks. be ham kutte kontakten helt med sin ex såfremt de ikke har barn sammen. Vær tydelig på konsekvensene dersom dette fortsetter.

[Bård]

Det er vel litt drastisk å gjøre det slutt i håp om at han vil bevise sin kjærlighet til deg. Det er sånn 14 åringer gjør!

Som sweet honey skriver så må du ta tak i situasjonen nå. Konfronter ham med det du mener han har løyet om og fortell ham at dette plager deg så mye at du har problemer med å stole på ham.

Du kan f.eks. be ham kutte kontakten helt med sin ex såfremt de ikke har barn sammen. Vær tydelig på konsekvensene dersom dette fortsetter.

Det er ALDRI nødvendig å "be" kjæresten sin om å kutte kontaketn med sin Ex - det gjør han av seg selv hvis vedkommende ikke betyr noe mer.

Alternativet er selvsagt at Ex'en er en åpen del av en felles vennekrets.

Hvis Ex'en "egentlig" er "historie", men kanskje likevel ikke er det, er det ganske sikkert fordi det fortsatt er følelser mellom dem. Hva er poenget med å være i et forhold der man må konkurrere om oppmerksomheten?

[Zirine]

Dette har ikke nødvendigvis noe med deg å gjøre. Meldingene han har fått på sin telefon - om en eks sine såre følelser, om hvor mye hun savner han, og om .. det er hennes tanker og følelser som, for det første du ikke har noe med. Og for det andre så er det direkte ondt å konfrontere din eks med noe "en dame" har bekjent.

Jeg er en eks, en eks som jeg har et fantastisk forhold til (uten felles barn, han har "bare" levd sammen med oss i 5 år). Han kommer hjem til oss, vi har fortsatt den samme unike humoren felles, og han er fortsatt den jeg først betror meg til. Men vi er ikke samboere, vi er ikke kjærester og vi er heller ikke noe *bob-bob* - men like fullt så kan jeg finne på å avslutte mine meldinger med *kyss* eller *suss* eller *klem* - altså intime ting. Det er fordi han er en fin mann, og jeg bryr meg maks om han. Og jeg gir uttrykk for hva jeg føler. Og hvis dette hadde vært deg- at du hadde sittet på "andre siden" - så mener jeg at hvis du har problem med no sånt (noe som kan være tilfelle) så er det DU som har et problemt. Ikke de andre. Jeg gir uttrykk for en følelse, han tar imot og gir tilbake en følelse. Jeg forstår at noen kan ha problem med å akseptere dette, men syns nok at folk i større grad skal forsøke å bevege seg utenfor rammer og løse ting på utradisjonelle måter - hvis det føles riktig.

Såh,,, for å konkludere. Du sier i overskriften "jeg klarer ikke å glemme". Ok. det er DITT problem. Faktisk. Er du uttrygg? Ja, men så fortell han hva som gjør deg trygg, men ikke som regler og normer ala "dette kan du gjøre og dette kan du ikke gjøre". Fortell hva som gjør DEG trygg. Fortell om deg selv, og gi han mulighet til å løse dette - til å nærme seg deg på sine premisser. Jeg blir så forbannet på folk som skyver ansvaret "ut". At du ikke klarer å glemme er kun din egen skyld .,...du ser hva som skjer og du har et valg - hele tiden. Jeg syns ikke at man skal strebe mot et samliv hvor man skal sette opp klister om hva man skal gjøre når og ...

Jeg har egentlig mye mer jeg ville skrive om dette, men nå skal jeg gå å sove ...

Men, nå har jeg avsporet så det synger ... sorry

[Gjest nei fy f..]

Dette har ikke nødvendigvis noe med deg å gjøre. Meldingene han har fått på sin telefon - om en eks sine såre følelser, om hvor mye hun savner han, og om .. det er hennes tanker og følelser som, for det første du ikke har noe med. Og for det andre så er det direkte ondt å konfrontere din eks med noe "en dame" har bekjent.

Jeg er en eks, en eks som jeg har et fantastisk forhold til (uten felles barn, han har "bare" levd sammen med oss i 5 år). Han kommer hjem til oss, vi har fortsatt den samme unike humoren felles, og han er fortsatt den jeg først betror meg til. Men vi er ikke samboere, vi er ikke kjærester og vi er heller ikke noe *bob-bob* - men like fullt så kan jeg finne på å avslutte mine meldinger med *kyss* eller *suss* eller *klem* - altså intime ting. Det er fordi han er en fin mann, og jeg bryr meg maks om han. Og jeg gir uttrykk for hva jeg føler. Og hvis dette hadde vært deg- at du hadde sittet på "andre siden" - så mener jeg at hvis du har problem med no sånt (noe som kan være tilfelle) så er det DU som har et problemt. Ikke de andre. Jeg gir uttrykk for en følelse, han tar imot og gir tilbake en følelse. Jeg forstår at noen kan ha problem med å akseptere dette, men syns nok at folk i større grad skal forsøke å bevege seg utenfor rammer og løse ting på utradisjonelle måter - hvis det føles riktig.

Såh,,, for å konkludere. Du sier i overskriften "jeg klarer ikke å glemme". Ok. det er DITT problem. Faktisk. Er du uttrygg? Ja, men så fortell han hva som gjør deg trygg, men ikke som regler og normer ala "dette kan du gjøre og dette kan du ikke gjøre". Fortell hva som gjør DEG trygg. Fortell om deg selv, og gi han mulighet til å løse dette - til å nærme seg deg på sine premisser. Jeg blir så forbannet på folk som skyver ansvaret "ut". At du ikke klarer å glemme er kun din egen skyld .,...du ser hva som skjer og du har et valg - hele tiden. Jeg syns ikke at man skal strebe mot et samliv hvor man skal sette opp klister om hva man skal gjøre når og ...

Jeg har egentlig mye mer jeg ville skrive om dette, men nå skal jeg gå å sove ...

Men, nå har jeg avsporet så det synger ... sorry

Det der må være noe av det dummeste jeg har hørt på lenge...

Greit nok at DU er typen til å nærmest bo i kollektiv med tidligere partnere. Men å sitte å prate om at det må alle andre finne seg i og, ellers har de personlige problemer, det er faen meg drøyt!

I tillegg har mannen det er snakk om her JUGD dama opp i trynet.

[Gjest isa1]

ojsann ojsann ojsann.....? 1: hva er det med han? og 2. hva er det med familien??????????fy fader altså. dette må du virkelig ta opp med han og si at er veldig uvanlig. min regel er som følger: man kan ikke nekte kjæresten å ha norml vennskapelig kontakt med x- kjærester( jeg ville ikke elsket det, men ok...) men: har eksen enda følelser- om enn bare litt, så kutter man all kontakt. ikke bare for din skyld, men for hennes skyld også. synes sånne " du kan ikke nekte meg" argumenter ofte grunner mer i at man liker følelsen av å være ønsket og uoppnåelig enn at man faktsik bare ønsker å være venner. selv hadde jeg ikke orket slikt må jeg bare si...føler seg jo rimelig idiot.

[Gjest isa1]

Dette har ikke nødvendigvis noe med deg å gjøre. Meldingene han har fått på sin telefon - om en eks sine såre følelser, om hvor mye hun savner han, og om .. det er hennes tanker og følelser som, for det første du ikke har noe med. Og for det andre så er det direkte ondt å konfrontere din eks med noe "en dame" har bekjent.

Jeg er en eks, en eks som jeg har et fantastisk forhold til (uten felles barn, han har "bare" levd sammen med oss i 5 år). Han kommer hjem til oss, vi har fortsatt den samme unike humoren felles, og han er fortsatt den jeg først betror meg til. Men vi er ikke samboere, vi er ikke kjærester og vi er heller ikke noe *bob-bob* - men like fullt så kan jeg finne på å avslutte mine meldinger med *kyss* eller *suss* eller *klem* - altså intime ting. Det er fordi han er en fin mann, og jeg bryr meg maks om han. Og jeg gir uttrykk for hva jeg føler. Og hvis dette hadde vært deg- at du hadde sittet på "andre siden" - så mener jeg at hvis du har problem med no sånt (noe som kan være tilfelle) så er det DU som har et problemt. Ikke de andre. Jeg gir uttrykk for en følelse, han tar imot og gir tilbake en følelse. Jeg forstår at noen kan ha problem med å akseptere dette, men syns nok at folk i større grad skal forsøke å bevege seg utenfor rammer og løse ting på utradisjonelle måter - hvis det føles riktig.

Såh,,, for å konkludere. Du sier i overskriften "jeg klarer ikke å glemme". Ok. det er DITT problem. Faktisk. Er du uttrygg? Ja, men så fortell han hva som gjør deg trygg, men ikke som regler og normer ala "dette kan du gjøre og dette kan du ikke gjøre". Fortell hva som gjør DEG trygg. Fortell om deg selv, og gi han mulighet til å løse dette - til å nærme seg deg på sine premisser. Jeg blir så forbannet på folk som skyver ansvaret "ut". At du ikke klarer å glemme er kun din egen skyld .,...du ser hva som skjer og du har et valg - hele tiden. Jeg syns ikke at man skal strebe mot et samliv hvor man skal sette opp klister om hva man skal gjøre når og ...

Jeg har egentlig mye mer jeg ville skrive om dette, men nå skal jeg gå å sove ...

Men, nå har jeg avsporet så det synger ... sorry

jøss.....er vel litt drøyt å påstå at ei som er såret og lei seg er direkte ond.....snakk om å være nyansert ja.

[Gjest KariKruskakli]

Hvor lenge var de sammen da?

Det er nok vanskelig å skjære tvert over et forhold som har vart noen år, uansett om kjærligheten fra hans side er borte.

Jeg tipper det er sant at det er deg han vil være sammen med, men at han tross alt bryr seg om henne på en måte (helt naturlig) og han derfor synes det er vondt at hun sørger.

Av den grunn greier han ikke sette klare grenser for exèn.Han greier ikke kutte helt ut (av redsel for å såre henne?), og dermed holder henne varm.

At de har en hviss kontakt, hadde vel ikke vært noe problem hvis ex`dama ikke fremdeles hadde de følesene for han som hun tydeligvis har.

Men dette blir bare spekulasjoner fra min side. Jeg tror nok at de hadde blitt sammen igjen for lengst om det var det han ville.

Hvis dette gjør deg utrygg, så er det du som må sette tydelige grenser.