Sterilisering

[Gjest Feidus]

Vi har fått de ungene vi ønsker, og vurderer nå at mannen steriliserer seg. Noen som kan fortelle litt om dette inngrepet og ellers ting vi bør vite?

[Gjest googleren]

http://www.google.com/search?sourceid=navclient&hl=no&ie=UTF-8&oe=UTF-8&q=sterilisering

[skorpionfisken]

Min mann var 100% sikker på at han hadde fått de ungene han ville ha, han skulle IKKE ha flere.

Da han var hos legen for å bestille sterilisering tok legen opp dette med at han kanskje ombestemte seg hvis ett av barna døde, eller hviss det ble samlivsbrudd mellom oss, og han fikk ny partner.

Han var like bestemt. Om han ville ha flere barn kunne han adoptere (det har vi jo gjort så det har han erfaring med.) Han skulle steriliseres, dermed basta. Selve inngrepet var ifølge ham ikke noe problem. Han var litt sår etterpå, så trange bukser var ikke aktuelt uka etterpå. Etter det fungerte alt som det skulle. Sex var det samme og ingen plager. Han har to kompiser som har sterilisert seg etter ham, på hans anbefaling.

Så ble vi skilt da. Hans nye kone er nok ikke like blid for den steriliseringen. Hun har nemlig ikke egne barn. Jeg vet ikke om mine er en god erstatning til egne barn for henne, men vil tro at de sliter litt med det nå.

[Vital]

Hei ,

jeg har sterilisert meg 3 år siden. For meg personlig var ikke noen problem, for kona mi også til å begynne med. Hun sliper å tenke på P-piller , sopp o.s.v.

Men etter hvert tror jeg at hun klarer ikke å ''tilgi meg '' at det bli ikke noe mer barn med meg.

Det jeg prøver å si er at utfordringene ligger kanksje hos deg.

[Aryane]

Sterilisering er vel og bra hvis begge er enige om det, men tenk nøye gjennom det på forhånd. Det er et lite inngrep som iallefall for min eks ikke tok mer enn 20 minutter. Han hadde ingen plager etterpå, hadde faktisk sex samme kveld. Eneste var at han var ganske øm rundt stingene noen dager(et lite sting på hver side av pungen)

En ting dere skal være klar over er at han den første tiden etter inngrepet fremdeles kan gjøre deg gravid. Dette opplyser de nok om, men ikke alle tar det på alvor. Det gjorde iallefall ikke vi. og etter noen uker oppdaget jeg at jeg var gravid. Det var jo ikke planen, men når det først var skjedd, begynte vi å glede oss til å få en liten baby til. Da jeg var ca 3 mnd på vei aborterte jeg, og skal love deg at det ikke var noe gøy. Først sjokket over at jeg var gravid, vi som hadde fått de barna vi ønsket, og da vi endelig hadde vendt oss til tanken og begynt å glede oss, så skulle det ikke bli noen baby allikevel.

Akkurat da var det fælt at han var sterilisert, for da gledet jeg meg sånn til den nye babyen, så mistet jeg den og visste at det var ingen muilighet til å bli gravid igjen.

Et godt råd vil jeg derfor gi deg; vær helt sikker først, og gjør dere det så bruk annen prevensjon til dere har levert en sædprøve og fått bekreftet at han er steril!

På den måten kan du unngå mange tårer!