Ønsker syn fra dere jenter/kvinner - sjalusi

[Gjest anzuana]

Hei,

Jeg er mann 33 år som er sammen med en dame som jeg etterhvert opplever som sjalu. Vi har vært i sammen i snart tre år og har et lite barn sammen.

Hun traff en annen dame med en liten baby på en "baby-samling" eller hva man skal si. Kanskje var det også på helsestasjonen. De ble "trille-venninner" og hun var av og til hjemme hos oss og barna lekte sammen og vi spiste middag. En venn av familien.

Etterhvert ble jeg også litt kjent med henne og synes hun var hyggelig. Vi fikk det man kan kalle en god tone. Snakket om interessante ting sammen. Dama mi er er veldig praktisk jente - jordisk og konkret. Jeg er mer høytsvevende og luftig. Vi har på den måten følt vi har kunnet gi hverandre mye.

Etterhvert som damen min opplevde at jeg snakket om endel ting som hun ikke forstod eller klarte å være med i, ble hun grenseløst sjalu. Hun sier vi har noe på gang uten henne og det tåler hun ikke. Hun blir helt gærn -virkelig! Påstår at jeg ønsker henne istedet for hun og sier at jeg synes hun er dum osv...Jeg blir grenseløst provosert over slike beskyldninger.

Så jeg fant ut at for husfredens skyld var det best å la være å ha kontakt med denne venninnen. Minimalt medk kontakt. Men så plutselig en dag sendte hun MEG en SMS og spurte hvordan jeg hadde det, og da var helvete i gang igjen,

Mitt spørsmål er: Skal jeg godta dette eller er hun "på grensen"-sjalu. Er det slik at vi menn ikke kan ha noen kvinnelige samtalepartnere og utveksle gode samtaler og smile til hverandre? Er det for mye forlangt av meg? Er det vanlig?

Jeg lurer altså. Selv er jeg oppriktig usikker. Jeg har en mistanke om at det er damen min som har et stykke jobb å gjøre med seg selv for å bli kvitt det jeg opplever som indre usikkerhet. Det må vel være det?

Takk for innspill

[amber sun]

"Jeg har en mistanke om at det er damen min som har et stykke jobb å gjøre med seg selv for å bli kvitt det jeg opplever som indre usikkerhet. "

Der sa du det. Det er hun som har et problem, for dette høres ut som sykelig sjalusi.

[Blåmor]

Jeg reagerte overhodet ikke på kontakten du har med denne damen.

Kan ikke skjønne at samboeren din er sjalu på dette?

Hun er nødt til å åpne opp øynene, for hun har absolutt ingen grunn til å være sjalu..

[sigga]

Jeg er enig med deg.. hun virker ganske sjalu av seg. kanskje hun er litt misunnelig fordet dere kan prate om noe hun ikke er interessert i/kan noe om, og føler seg satt utenfor på en måte? jeg vet ikke jeg, men jeg synest du skal forsikre henne om at det er samtalene du setter pris på og presisere at det ikke er noe mer du er ute etter.

Jeg har en mann som ikke er like interessert som meg i politikk og det som skjer rundt oss i den store verden, og jeg ,må si jeg hadde blitt sprø hvis jeg ikke kunne diskutere slikt med andre uten at han ble sjalu.

Leser hun meldingene dine siden hun vet hvem som sender dem eller??

[Gjest over grensen]

Jeg ville ikke likt at min samboer skulle skrive meldinger til min venninne. Han har sine egne venner. Jeg ville aldri sendt en sms til kameratene hans.

[Blåmor]

Jeg ville ikke likt at min samboer skulle skrive meldinger til min venninne. Han har sine egne venner. Jeg ville aldri sendt en sms til kameratene hans.

Det ser ikke jeg på som noe "farlig" i det hele tatt.

Sender rett som det er meldinger til kompisen(e) til gubben jeg..

Spør om hvordan det går. Ønsker de en fin helg/ferie. Forteller om noe som har skjedd.

Et par av kompisene til mannen min er single og ofte sender en av dem sms til meg fred kveld, for å lodde stemningen hos oss.

De har nok skjønt at det er lurt å ha meg med på laget, for jeg kjører og henter kompisen(e) etter at barna er i seng, og vi kan da kose oss med øl/vin og noe godt å spise utover kvelden.

Tror ikke mannen min har noe imot det akkurat.

Hvis jeg er på byen med venninner, treffer jeg kanskje en av kompisene hans. Da inkluderer jeg gjerne kompisen(e) med på festen.

Mannen min tar seg gjerne en dans og en prat med mine venninner hvis han er ute med kompiser, helt greit det.

Hvis han skriver sms og for eksempel takker for en hyggelig kveld raser jeg ikke av den grunn.

Vi har vært sammen i så mange år og er trygge på hverandre, at såpass frihet bør man kunne gi hverandre, mener nå

[Gjest M.Angelica]

Virker som hun er redd du skal gå fra henne eller noe sånt. At hun ikke er god nok selv..??

Selv syns jeg det er helt greit at samboeren min sender mld med mine venner. Jeg tenker sånn at mine venner, er hans venner. Og hans venner, er mine venner.

MEN dreiv han å sendte mld i skjul til venninna mi, og nektet at jeg fikk se de etc, DA hadde jeg b litt sjalu =)

[Gjest snakke ut om tingene]

Mest sannsynelig er dama de en veldig usikker person som ikke har så spesielt godt selvtillit

Å reagere med litt sjalusi er da ikke uvanlig i den forstand...

Enten kan du ta det opp med henne rolig slik at dere kan få snakket ut om dette sammen, og få satt ord på ting...Evt. at dere kan prøve å sette dere inn i hverandres sin situasjon..

Å være litt sjalu synes jeg at det er bare søtt, bare det ikke blir altfor voldsomt med slag og spark i tillegg...

[Gjest Ikke enig]

"Jeg har en mistanke om at det er damen min som har et stykke jobb å gjøre med seg selv for å bli kvitt det jeg opplever som indre usikkerhet. "

Der sa du det. Det er hun som har et problem, for dette høres ut som sykelig sjalusi.

vil ikke akkurat si at det er sykelig sjalusi hun er... Sjalu ja, men ikke helt sykelig sjalu

Hvis man hadde vært sykelig sjalu, hadde man også slått mannen sin og kastet ting etter ham for at han hadde kvinnelig kontakter...

[Gjest anzuana]

Mest sannsynelig er dama de en veldig usikker person som ikke har så spesielt godt selvtillit

Å reagere med litt sjalusi er da ikke uvanlig i den forstand...

Enten kan du ta det opp med henne rolig slik at dere kan få snakket ut om dette sammen, og få satt ord på ting...Evt. at dere kan prøve å sette dere inn i hverandres sin situasjon..

Å være litt sjalu synes jeg at det er bare søtt, bare det ikke blir altfor voldsomt med slag og spark i tillegg...

Nei,

Kanskje hun er redd ja og usikker. Men hvor mye og hvor langt skal jeg la meg meg "styre" av det? Hvor mye hensyn skal jeg ta?

Kjenner jeg egentlig blir jævlig provosert fordi dette sannsynligvis bare er toppen på isfjellet. Det vet jeg forresten ingenting om. Dette er ganske skumle greier. Kjenner det på meg. Jeg kan leve med om det bare gjelder henne. Men dette er sannsynligvis en "gjenganger".

Jeg blir beskyldt for å ikke gi henne nok oppmerksomhet. Jeg forsøker å ta det til meg. Det ER slik at jeg i perioder ikke gir henne så mye oppmerksomhet. Men hvor STORT kan hun / vil hun gjøre det? Fra det og til å beskylde meg for at jeg av den grunn synes hun er udugelig er å presse meg noe jævlig følelelsesmessig. Da er det akkurat som om jeg går i revers.... og hun følger på...

[mil1365380270]

Umulig å si om hun er sykelig sjalu hvis man ikke har vært der og sett hvordan disse seansene foregår.

Overser dere henne? Virker du mer interessert i hva denne jenta mener enn hva kjæresten din sier f.eks? Er venninne mer opptatt av deg enn henne?

Det er irrasjonelt å føle at noen "stjeler" vennene dine, men det er ganske vanlig for det. Kanskje det er sånn hun opplever det?

[Gjest mij]

Virker som hun reaksjonen hennes er i sterkeste laget, men jeg vet ikke helt hvor glad jeg hadde vært om min samboer hadde SMS'et med min venninne... Men hadde nok uansett lagt reaksjonen på et litt annet nivå. Hun har kanskje blitt sviktet før..?

[Gjest erna i jern]

Hvis det er slik at du og denne venninnen sitter og snakker "over hodet" på dama di, og på en måte ignorerer og utelater henne kan jeg godt forstå henne. Også hvis denne venninnen til dama di begynner å sende deg sms, da virker det jo som hun fikser etter noe mer. Det her er jo venninna hennes og ikke din.

[Zelig]

Å prate sammen når dere treffes gjennom samboeren din er helt greit og bare fint. Men å ha kontakt utenom, gjennom SMS eller å møtes bare dere to høres litt ullent ut for meg. Selv om dere ikke gjør noe "galt". Det er klart det er truende for forholdet (fra hennes ståsted) når du får så til de grader god kontakt med en annen jente.

[Lora]

Jeg hadde heller ikke likt det om min "trillevenninne" hadde begynt å sende sms til min samboer. Sånn er det bare.

[Lora]

Jeg reagerte overhodet ikke på kontakten du har med denne damen.

Kan ikke skjønne at samboeren din er sjalu på dette?

Hun er nødt til å åpne opp øynene, for hun har absolutt ingen grunn til å være sjalu..

Hva vet du om det utifra den lille beskrivrlsen vi fikk?

Det er faen meg ikke normalt å sende sms med trillevenninna til dama. Vi snakker tross alt ikke om venner som har kjent hverandre i årevis. Da blir det noe annet.

Mulig hun overreagerer, men med et lite barn, hormoner... mye som spiller inn.

Synes forøvrig innsenderen høres litt hard ut. "Ingen skal få bestemme hva jeg skal gjøre". Greit nok det selvsagt, men det er noe i tonen hans jeg synes virker usympatisk.

[Gjest anzuana]

Virker som hun reaksjonen hennes er i sterkeste laget, men jeg vet ikke helt hvor glad jeg hadde vært om min samboer hadde SMS'et med min venninne... Men hadde nok uansett lagt reaksjonen på et litt annet nivå. Hun har kanskje blitt sviktet før..?

hei mil,

Ja hun har det - blitt sviktet før. Jeg respekterer det og forstår av det må ha vært vondt og at hun har blitt skadet pga det.

Mitt utgangspunkt eller det jeg er usikker på (fremdeles) er i hvilken grad skal jeg la meg styre av det? Skal jeg "bli med henne inn" i det og la være å leve livet mitt (spissforumlering) fordi at hun har blitt skadet? Grensene her er vanskelig. Merker jo at hvis jeg lar noen gå over mine grenser (hvis jeg lar andres behov styre for mye av meg), så blir jeg fort sinna og lei. Det er vanskelig. Hun må jomøte motstand ogforsøke å bearbeide tidligere hendelser så hun ikke overreagerer. Men fanken... Lettere sagt enn gjort!

[Babette]

Jeg tror ikke det er denne trillevenninnen som er problemets kjerne.

Jeg tror problemet er at dere befinner dere på ulikt intellektuelt nivå, og at hun sliter med dette. Og da blir opplevelsen med venninnen som var på bølgelengde med deg en trussel.

Hun ble påminnet om at det er områder hvor hun "ikke strekker til".

Følelsen av å bli holdt utenfor er vond, og jeg kan godt skjønne at hun reagerte på SMSen.

Hadde det ikke vært for den, burde hun ha vært generøs nok til å unne deg å ha kontakt med denne venninna.

For det kunne vel like gjerne ha vært en mann du oppnådde kontakt og vennskap med, du er vel ikke interessert i venninnen som kvinne?

[Gjest anzuana / til Lora]

Jeg hadde heller ikke likt det om min "trillevenninne" hadde begynt å sende sms til min samboer. Sånn er det bare.

Hva hadde du følt dersom din trillevenninne hadde sendt samboeren din SMS og spurt - "hei, hvordan går det med dere. Har dere noen planer i helgen"? Eller tilsvarende da.

Jeg tror at årsaken til at denne trillevenninnen til dama mi sendte meg SMS, er fordi jeg bruker mobil mer en damen min og det vet hun. Damen min sender nesten ikke SMS og lar ofte vær og svare på meldinger.

[Gjest erna i jern]

hei mil,

Ja hun har det - blitt sviktet før. Jeg respekterer det og forstår av det må ha vært vondt og at hun har blitt skadet pga det.

Mitt utgangspunkt eller det jeg er usikker på (fremdeles) er i hvilken grad skal jeg la meg styre av det? Skal jeg "bli med henne inn" i det og la være å leve livet mitt (spissforumlering) fordi at hun har blitt skadet? Grensene her er vanskelig. Merker jo at hvis jeg lar noen gå over mine grenser (hvis jeg lar andres behov styre for mye av meg), så blir jeg fort sinna og lei. Det er vanskelig. Hun må jomøte motstand ogforsøke å bearbeide tidligere hendelser så hun ikke overreagerer. Men fanken... Lettere sagt enn gjort!

Regner med det gjelder mer enn bare dette siden du er så krass?

Hvis det er kun denne hendelsen det dreier seg om fatter jeg ikke hvorfor det er så viktig for deg å ta over trillevenninna til dama di?