Ønsker syn fra dere jenter/kvinner - sjalusi

[Velouria]

vil ikke akkurat si at det er sykelig sjalusi hun er... Sjalu ja, men ikke helt sykelig sjalu

Hvis man hadde vært sykelig sjalu, hadde man også slått mannen sin og kastet ting etter ham for at han hadde kvinnelig kontakter...

Noen kjører på psyken andre viser det fysisk, det er ikke noe prototype på å være sykelig sjalu.

[Velouria]

Det ser ikke jeg på som noe "farlig" i det hele tatt.

Sender rett som det er meldinger til kompisen(e) til gubben jeg..

Spør om hvordan det går. Ønsker de en fin helg/ferie. Forteller om noe som har skjedd.

Et par av kompisene til mannen min er single og ofte sender en av dem sms til meg fred kveld, for å lodde stemningen hos oss.

De har nok skjønt at det er lurt å ha meg med på laget, for jeg kjører og henter kompisen(e) etter at barna er i seng, og vi kan da kose oss med øl/vin og noe godt å spise utover kvelden.

Tror ikke mannen min har noe imot det akkurat.

Hvis jeg er på byen med venninner, treffer jeg kanskje en av kompisene hans. Da inkluderer jeg gjerne kompisen(e) med på festen.

Mannen min tar seg gjerne en dans og en prat med mine venninner hvis han er ute med kompiser, helt greit det.

Hvis han skriver sms og for eksempel takker for en hyggelig kveld raser jeg ikke av den grunn.

Vi har vært sammen i så mange år og er trygge på hverandre, at såpass frihet bør man kunne gi hverandre, mener nå

Sånn hadde jeg og mannen min det også, vi har det sånn nå også selvom vi er separert.

*synger* "Mine venner er dine venner og dine venner er mine venner, jo mere vi er sammen jo gladere blir vi"

[Lora]

Hva hadde du følt dersom din trillevenninne hadde sendt samboeren din SMS og spurt - "hei, hvordan går det med dere. Har dere noen planer i helgen"? Eller tilsvarende da.

Jeg tror at årsaken til at denne trillevenninnen til dama mi sendte meg SMS, er fordi jeg bruker mobil mer en damen min og det vet hun. Damen min sender nesten ikke SMS og lar ofte vær og svare på meldinger.

Unødvendig av venninna å sende melding til deg. Hvis meldingen lød nettopp slik som du skrev, så er det jo en typisk jeg-vil-ha-kontakt-med-deg sms.

Det er ikke en sms som krever svar umiddelbart, og hun kunne heller skrevet til samboeren din.

Nei, jeg hadde ikke likt det om min trillevenninne hadde skrevet slike sms til min samboer. Ikke engang mine virkelige venninner skriver sms til ham, iallfall ikke for å "snakke om været".

Du er litt naiv nå, synes jeg.

[Gjest snakke ut om tingene]

Mest sannsynelig er dama de en veldig usikker person som ikke har så spesielt godt selvtillit

Å reagere med litt sjalusi er da ikke uvanlig i den forstand...

Enten kan du ta det opp med henne rolig slik at dere kan få snakket ut om dette sammen, og få satt ord på ting...Evt. at dere kan prøve å sette dere inn i hverandres sin situasjon..

Å være litt sjalu synes jeg at det er bare søtt, bare det ikke blir altfor voldsomt med slag og spark i tillegg...

Kanskje det å gå i familieterapi / parterapi kan også være en løsning?

[amber sun]

vil ikke akkurat si at det er sykelig sjalusi hun er... Sjalu ja, men ikke helt sykelig sjalu

Hvis man hadde vært sykelig sjalu, hadde man også slått mannen sin og kastet ting etter ham for at han hadde kvinnelig kontakter...

En kan være sykelig sjalu uten å gå til fysisk angrep på partneren.

[Gjest Ramina]

Det er nok mulig at kjæresten din er noe mer sjalu enn "vanlig".

Men når det er sakt så synes jeg en bør se på hennes situasjon også.

Du sier dere har et lite barn, det å få barn er nok vært en forandring for deg i ditt liv men forandringene er nok mye større for henne, det er hun som har båret barnet, fått kroppen forandret, som ammer og kanskje er redd puppene skal bli "stygge" som har hormonsvingninger etc. etc.

Jeg tror nok det er svært mange småbarnsmødre som kan være litt ustabile i den fasen i livet.

Du skriver "en dag sendte hun MEG en SMS og spurte hvordan jeg hadde det".

Hvorfor i all verdens sender hennes trilleveninde DEG en sms og spør DEG hvordan DU har det?

Den er drøy mener nå jeg da.

Om din kjæreste ikke gidder svare på sms etc så burde det iallefall stått "hvordan har DERE det?

Om din kjæreste senser at dere attpåtil er på et nivå hun ikke når frem til så må du selv skjønne at hun kan bli svært såret og urasjonell. Du hadde vel sikkert ikke bare blåst i det du heller om en kompis du akkurat hadde møtt var i samme situasjon med din kjære...eller?

Skjønner at du føler det urettferdig den situasjon du er i nå, om mener du ting så uskyldig som du skriver det her så må det nok føles mer enn urettferdig, det er greit.

Men din første forpliktelse er nå ovenfor den jenta du har valgt å leve med og få barna sammen med.

Det å roe ting med hennes trillevenninde skulle ikke være et stort tap for deg hvis det gjorde godt for kjæresten din.

Om hun er sjalu på alt og alle er det vel en annen sak, men jeg fikk ikke intrykk av det i innlegget ditt.

Vi skal ikke finne oss i alt fra vår partner, men det er greit å bruke empati og sympati når vi skal vurdere.

Akkurat i denne saken synes jeg at du bør ta hensyn til partneren din, snakke med henne og respektere at hun synes det er litt ugreit.

Det minste en kan forlange fra henns venninde er jo at hun spør hvordan DERE har det i meldinger, samt inkluderer dere begge i samtalene når dere alle er til stede.

Så det så

[mil1365380270]

Det er nok mulig at kjæresten din er noe mer sjalu enn "vanlig".

Men når det er sakt så synes jeg en bør se på hennes situasjon også.

Du sier dere har et lite barn, det å få barn er nok vært en forandring for deg i ditt liv men forandringene er nok mye større for henne, det er hun som har båret barnet, fått kroppen forandret, som ammer og kanskje er redd puppene skal bli "stygge" som har hormonsvingninger etc. etc.

Jeg tror nok det er svært mange småbarnsmødre som kan være litt ustabile i den fasen i livet.

Du skriver "en dag sendte hun MEG en SMS og spurte hvordan jeg hadde det".

Hvorfor i all verdens sender hennes trilleveninde DEG en sms og spør DEG hvordan DU har det?

Den er drøy mener nå jeg da.

Om din kjæreste ikke gidder svare på sms etc så burde det iallefall stått "hvordan har DERE det?

Om din kjæreste senser at dere attpåtil er på et nivå hun ikke når frem til så må du selv skjønne at hun kan bli svært såret og urasjonell. Du hadde vel sikkert ikke bare blåst i det du heller om en kompis du akkurat hadde møtt var i samme situasjon med din kjære...eller?

Skjønner at du føler det urettferdig den situasjon du er i nå, om mener du ting så uskyldig som du skriver det her så må det nok føles mer enn urettferdig, det er greit.

Men din første forpliktelse er nå ovenfor den jenta du har valgt å leve med og få barna sammen med.

Det å roe ting med hennes trillevenninde skulle ikke være et stort tap for deg hvis det gjorde godt for kjæresten din.

Om hun er sjalu på alt og alle er det vel en annen sak, men jeg fikk ikke intrykk av det i innlegget ditt.

Vi skal ikke finne oss i alt fra vår partner, men det er greit å bruke empati og sympati når vi skal vurdere.

Akkurat i denne saken synes jeg at du bør ta hensyn til partneren din, snakke med henne og respektere at hun synes det er litt ugreit.

Det minste en kan forlange fra henns venninde er jo at hun spør hvordan DERE har det i meldinger, samt inkluderer dere begge i samtalene når dere alle er til stede.

Så det så

Bra skrevet! :-)

[Gjest MrPimmel]

En partner må alltid ta hensyn til at den andre kan bli sjalu. H*n er ikke lenger er fri til alle typer adferd. Noe må h*n ofre når h*n velger vei. Naturlig at man ikke kan ha ONS eller flørte med venner mens partnerskapet pågår.

[Velouria]

Nei,

Kanskje hun er redd ja og usikker. Men hvor mye og hvor langt skal jeg la meg meg "styre" av det? Hvor mye hensyn skal jeg ta?

Kjenner jeg egentlig blir jævlig provosert fordi dette sannsynligvis bare er toppen på isfjellet. Det vet jeg forresten ingenting om. Dette er ganske skumle greier. Kjenner det på meg. Jeg kan leve med om det bare gjelder henne. Men dette er sannsynligvis en "gjenganger".

Jeg blir beskyldt for å ikke gi henne nok oppmerksomhet. Jeg forsøker å ta det til meg. Det ER slik at jeg i perioder ikke gir henne så mye oppmerksomhet. Men hvor STORT kan hun / vil hun gjøre det? Fra det og til å beskylde meg for at jeg av den grunn synes hun er udugelig er å presse meg noe jævlig følelelsesmessig. Da er det akkurat som om jeg går i revers.... og hun følger på...

Det høres ut som kjærsten ditt sliter litt og jeg skjønner at det er jævlig frustrerende. Det er kanskje sånn at kjærsten din har en liten grad av fødselsdepresjon?

Du må iallefall snakke med henne om dette, det med at hun føler at du stjeler venninnen hennes har kanskje noe med at hun ikke kjenner så mange der dere bor? Eller ikke har venner som er hjemme med barn på dagtid? Så ble hun sjalu fordi hun endelig hadde funnet en venninne som bare var hennes, også er hun redd for at du skal overta?

Dette er bare synsing fra min side. Om dere ikke klarer å løse opp i sånne ting selv er det fin hjelp å få hos familievernkontor.

[Gjest anzuana]

Jeg tror ikke det er denne trillevenninnen som er problemets kjerne.

Jeg tror problemet er at dere befinner dere på ulikt intellektuelt nivå, og at hun sliter med dette. Og da blir opplevelsen med venninnen som var på bølgelengde med deg en trussel.

Hun ble påminnet om at det er områder hvor hun "ikke strekker til".

Følelsen av å bli holdt utenfor er vond, og jeg kan godt skjønne at hun reagerte på SMSen.

Hadde det ikke vært for den, burde hun ha vært generøs nok til å unne deg å ha kontakt med denne venninna.

For det kunne vel like gjerne ha vært en mann du oppnådde kontakt og vennskap med, du er vel ikke interessert i venninnen som kvinne?

Hei,

Ja, jeg tror så absolutt at du er inne på problemets kjerne. *tar hatten av*

Det kunne like gjerne vært en mann. Det er helt riktig. Hun dama her er en rotekopp og en upraktisk "sosete", men veldig hyggelig.

Så det jeg tenker nå, er at sjalusi kan ha mange uttrykk. Jeg befinner meg rett og slett på et annet intellektuelt nivå. Dette er sårt område for henne. Hva gjør man med det? Når jeg da treffer mennesker jeg får det til "å svinge" sammen med, så føler hun seg utenfor.

Det er veldig stor forskjell på oss. Hun er praktisk mens jeg er analytisk. En annen ting jeg må si er at det jeg opplevde som veldig tiltrekkende med henne til å begynne med opplever jeg ofte som forstyrrende nå. Oppfarenheten, snakker høyt, er uredd, kanskje, etc... Samtidig som hun har mange sider jeg verdsetter høyt. Kjærlighet er hard jobb det. Jeg har gått mange runder, men dette "sjalusidramaet" er litt spesielt. Det uroer meg....

[Gjest anzuana]

Det er nok mulig at kjæresten din er noe mer sjalu enn "vanlig".

Men når det er sakt så synes jeg en bør se på hennes situasjon også.

Du sier dere har et lite barn, det å få barn er nok vært en forandring for deg i ditt liv men forandringene er nok mye større for henne, det er hun som har båret barnet, fått kroppen forandret, som ammer og kanskje er redd puppene skal bli "stygge" som har hormonsvingninger etc. etc.

Jeg tror nok det er svært mange småbarnsmødre som kan være litt ustabile i den fasen i livet.

Du skriver "en dag sendte hun MEG en SMS og spurte hvordan jeg hadde det".

Hvorfor i all verdens sender hennes trilleveninde DEG en sms og spør DEG hvordan DU har det?

Den er drøy mener nå jeg da.

Om din kjæreste ikke gidder svare på sms etc så burde det iallefall stått "hvordan har DERE det?

Om din kjæreste senser at dere attpåtil er på et nivå hun ikke når frem til så må du selv skjønne at hun kan bli svært såret og urasjonell. Du hadde vel sikkert ikke bare blåst i det du heller om en kompis du akkurat hadde møtt var i samme situasjon med din kjære...eller?

Skjønner at du føler det urettferdig den situasjon du er i nå, om mener du ting så uskyldig som du skriver det her så må det nok føles mer enn urettferdig, det er greit.

Men din første forpliktelse er nå ovenfor den jenta du har valgt å leve med og få barna sammen med.

Det å roe ting med hennes trillevenninde skulle ikke være et stort tap for deg hvis det gjorde godt for kjæresten din.

Om hun er sjalu på alt og alle er det vel en annen sak, men jeg fikk ikke intrykk av det i innlegget ditt.

Vi skal ikke finne oss i alt fra vår partner, men det er greit å bruke empati og sympati når vi skal vurdere.

Akkurat i denne saken synes jeg at du bør ta hensyn til partneren din, snakke med henne og respektere at hun synes det er litt ugreit.

Det minste en kan forlange fra henns venninde er jo at hun spør hvordan DERE har det i meldinger, samt inkluderer dere begge i samtalene når dere alle er til stede.

Så det så

Hei og takk for et godt svar. Jeg begynner å danne meg et inntrykk av hva som "rører seg der ute". Jerg forstår at jeg har vært litt naiv, slik som en også sa her. Det er hårfine nyanser her som jeg må ta hensyn til.

Takk!

[jubalong70]

Hvis saken er som du beskriver (det er som regel 2 sider av en sak), så er hun tydelig usikker på situasjonen og reagere med sjalusi.

Selvsagt skal menn kunne ha kvinnelige venner, på samme måte som kvinner kan ha mannlige venner. I et par kan man nesten ikke forvente å kunne gi partneren alt man trenger. Man trenger venner utenom - uansett kjønn.

Som du beskriver det så har det ikke vært noe annet enn gode samtaler. Men kanskje du ikke har slike gode samtaler med din kjære? Kanskje hun ønsker at dere skal sitte og snakke sammen litt intenst også? Kanskje dere kan finne samtaleemner som opptar dere begge?

[Gjest Ramina]

Hei og takk for et godt svar. Jeg begynner å danne meg et inntrykk av hva som "rører seg der ute". Jerg forstår at jeg har vært litt naiv, slik som en også sa her. Det er hårfine nyanser her som jeg må ta hensyn til.

Takk!

Så flott at du fikk noe ut av tråden din. Det er en gledelig nyhet for alle som engasjerer seg

Håper dere får ryddet opp i dette og fortsetter som den lykkelige og harmoniske lille familien dere fortjener å være.

[Copy]

"Jeg har en mistanke om at det er damen min som har et stykke jobb å gjøre med seg selv for å bli kvitt det jeg opplever som indre usikkerhet. "

Der sa du det. Det er hun som har et problem, for dette høres ut som sykelig sjalusi.

sykelig sjalusi er jo når man reagerer på alt som er, ikke bare et enkelt tilfelle. Det er når man f.eks blir sjalu bare partneren snakker med dama i kassa på Rema. Tror han ville merket om hun var sykelig sjalu tidligere da.

[Babette]

Hei,

Ja, jeg tror så absolutt at du er inne på problemets kjerne. *tar hatten av*

Det kunne like gjerne vært en mann. Det er helt riktig. Hun dama her er en rotekopp og en upraktisk "sosete", men veldig hyggelig.

Så det jeg tenker nå, er at sjalusi kan ha mange uttrykk. Jeg befinner meg rett og slett på et annet intellektuelt nivå. Dette er sårt område for henne. Hva gjør man med det? Når jeg da treffer mennesker jeg får det til "å svinge" sammen med, så føler hun seg utenfor.

Det er veldig stor forskjell på oss. Hun er praktisk mens jeg er analytisk. En annen ting jeg må si er at det jeg opplevde som veldig tiltrekkende med henne til å begynne med opplever jeg ofte som forstyrrende nå. Oppfarenheten, snakker høyt, er uredd, kanskje, etc... Samtidig som hun har mange sider jeg verdsetter høyt. Kjærlighet er hard jobb det. Jeg har gått mange runder, men dette "sjalusidramaet" er litt spesielt. Det uroer meg....

Jeg skjønner at det uroer deg.

Og det er ikke så enkelt. Hadde dette kun dreid seg om et behov for å dele en interesse med noen, hadde det vært enklere.

F. eks. fotball eller astronomi. Eller som i vårt tilfelle, der samboeren og jeg har nokså ulik musikksmak. Om vi fikk besøk av en kvinne som delte hans interesse for rock, og de ble sittende og prate seg helt vekk, ville jeg bli glad på hans vegne og ikke det fnugg sjalu.

Jeg ville tvert i mot bli glad for at han har noen å gå på konsert med og spille musikk sammen med som forstår dennne lidenskapen. Det gjør at jeg slipper, liksom.

Sånn kunne det også ha vært med dere, men manglende intellektuelt nivå er noe som gjør en person mere usikker og sårbar (og dermed sjalu) enn manlgende interesse for fotball eller rock.

Jeg tror altså dette handler mye om hennes usikkerhet og følelse av underlegenhet.

Kanskje du kan snakke med henne og få henne til å forstå at hun ikke er mindre verdt om hun ikke klarer å "henge med" i alle diskusjoner, at du er glad i henne akkurat som hun er og at det ikke er noe galt i å inkludere andre mennesker for å kunne dele engasjement og tanker med dem.

Kanskje hun har en interesse som du ikke deler, og kan forstå deg ut fra det?

[Sofline]

Det høres litt merkelig ut hvis du har dype samtaler med denne venninnen, men ikke med kjæresten. Så skjønner jeg at hun blir sjalu, ellers ikke.