Såret,-langt inn i hjerterota....

[Gjest Såret,-langt inn i hjerterota....]

For vel 8 år siden traff jeg min store kjærlighet...trodde jeg.

Jeg var på den tiden gift, og hadde vært sammen med denne mannen i 20 år.Jeg ble sammen med han da jeg bare var 15 år.

Vi hadde det egentlig kjempebra sammen,-som venner.Men det ordentlige kjæresteriet manglet.Men vi fikk da da to herlige barn sammen,-og hadde det tross alt bra sammen.

Så dukket altså den andre opp.Kjæresteriet var der med en gang...trodde jeg.

Jeg er egentlig en varm,leken og smilende kvinne.Det var nykjæresten også,-i begynnelsen av det hemmelige forholdet.

Jeg skilte meg fra min mann for å starte på nytt.Så livet rosenrødt.Endelig en kjæreste som jeg elsket fra hjertet! ...i en alder av 35 år!

Vi flyttet sammen,-så begynte han å vise seg fra sin ordentlige side.

Han var herskesyk.Tillot ikke meg å være en munter,glad og leken kvinne.Jeg var svak,-for jeg hadde aldri kjent en kjærlighet til noen.

Så jeg lot meg tråkke ned.

Jeg fikk ikke vise at jeg ville elske med han.Han skulle bestemme når vi skulle elske.

Etter kort tid begynte han å være totalt avhengig av nettporno.Han har også bestandig vært en storløgner.Løgner om stort og smått.Hvis jeg sa noe om at dette såret meg,var JEG syk.Jeg ble det etterhvert også.Lot meg selv tråkke meg så langt ned at jeg måtte søke hjelp hos psykolog.

Selvmordtanker har jeg hatt flere ganger.

Og hele tiden har jeg fått høre at alt er min feil,-og svak som har vært,har jeg trodd det.

Som sagt tidligere var jeg en varm kvinne som liker et godt sexliv,-et trygt og godt et.

Som har aldri nektet han noe når han har villet ha meg.Selv har jeg bestandig blitt avvist.

Vondt...

Jeg har spurt han om hvorfor jeg blir avvist bestandig.

Min egen feil,-får jeg høre.

Jeg spør han om hvorfor han ikke ønsker å ta insitaiv.

Min egen feil igjen.

Jeg har hatt det så vondt pga nettporno og alle løgnene hans.

Det er min feil alt sammen,-får jeg høre.

Lurer på om jeg valgte feil vei den gangen for 8 år siden..

Jeg var blind.Trodde at han var den kjæresten jeg trengte.

Jeg føler meg brukt,-for han viste seg fra sin rette side da han hadde meg i "boks".

Jeg har vært så dum,-så blind...

Jeg har det vondt...

Men jeg er så glad i han...

Eller er jeg avhengig av han....

[mrxx]

For å si det som det er, du har tråkket skikkelig i salaten.

Du blir jo underkuet så det holder. Han virker nesten som en psykopat, gjør aldri noe feil selv, men det er du som gjør alt galt.

Tenk å nekte sin kone å vise lyst da. Ikke noe er bedre enn å ha en kåt og livlig jente i huset som viser at hun har lyst og tar initativ.

At du kan være glad i en slik mann som behandler deg slik det skjønner jeg ikke.

Synes du det er verdt å leve slik i over 40 år til??

Er du så lykkelig og har du det så bra at du er villig til det??

[Gjest blåpapir]

Hvorfor i all verden er du sammen med en slik psykopat?? Kom deg ut! NÅ! Du risikerer å bli fanget for alltid, og kaste bort livet på ham. Ingen skal leve slik, det er jo mishandling omtrent.

[mil1365380270]

Jeg kan jo leke litt psykolog ;-)

Du er feig som ikke bryter ut, men det er lett for andre å si. Og han har tråkket deg så langt ned at du aldri får overskudd til å se klart? Du er så opptatt av alt det vonde og å håpe på bedring, at du ikke klarer å se at totalt sett er forholdet veldig destruktivt for deg som person?

Du er på en måte avhengig av ham, for han blir så altoppslukende, fordi det er så mye å bearbeide hele tiden?

[Lillemus]

Hvorfor er du glad i ham? Hvorfor er du glad i en mann som nekter deg å vise at du har lyst på ham? En som tråkker på deg og ødelegger deg?

Han er en psykopat! Les litt om det og se om det ikke går opp et lys for deg.

For dine barns skyld - kom deg vekk fra denne mannen! Om han ødelegger ditt liv, javel, du er voksen og har valgt selv ikke å gå foreløbig, men ungene dine - de kan ikke velge! De er prisgitt deg og det at du velger å fortsette i et forhold til en syk mann! Så for deres skyld ber jeg deg om å gå.

[Gjest også psykopatoffer]

Du er avhengig av han. Det er umulig å være glad i en slik person. De er "unloveable"!

Det første jeg vil si er: Du er STERK! Det er derfor han i første omgang ville ha deg. Psykopater trekkes ikke mot svake personer, de vil ha det kicket det gir å klare å knekke et sterkt, selvsikkert menneske.

Når kjæresten din etterhvert klarte å forme deg, så forakter han deg egentlig. Det er ingenting igjen av kicket hans når du innretter deg og føyer deg.

Det er derfor alt er din skyld nå!

Det er noe som driver en psykopat, noe vi vanlige mennesker ikke klarer å forstå. Dette noe gjør at han aldri vil bli bedre - og det vet du!

Når han nå har knekt deg fullstendig, fått deg til å føle deg svak og mindreverdig, fått deg til å tro at du elsker han og er helt avhengig av han for din lykke, hvor går veien videre da? Hva er han i stand til å finne på?

Det svaret vet bare du.

Du må selvsagt vekk. Flytt så fort du har klart å samle nok styrke til det. For styrke trengs - og du har det fortsatt inne i deg om du kjenner etter. Langt der inne finnes den glade, trygge, selvsikre personen. Begynn å mobilisere deg selv frem igjen - og vær 100% sikker på at du klarer det!!!

Når du er klar til å flytte, må du være skikkelig klar. Du trenger ikke vise han at du mobiliserer krefter - kanskje er det en fordel at han ikke vet, at det er din hemmelighet!! Slik kan du arbeide med deg selv i fred uten at han skal ødelegge mer for deg. Slik kan du etterhvert nyte følelsen av å gjenvinne kontrollen over livet ditt. Tenk på at du lader opp til krig, du vil neppe at motstanderen skal kjenne din taktikk.

For slik er det nemlig, at hvis han får en anelse om at du kommer til å flytte, ja da vil han sabotere på alle tenkelige måter; Om det er med gråt eller sinne.

Tro ikke et sekund at han kommer til å forandre seg. Slike mennesker forandrer seg ikke, de blir verre og verre.

Jeg var sammen med en, fra ungdomstiden, i 7 lange år. Jeg fikk ikke ha kontakt med venner eller familie, han sjekket at jeg virkelig var på jobb og ikke hos en av de mange innbildte elskerene.

I dag er han gift med ei jente, de har ett barn og venter ett til. Han er blitt en tyrann mot sitt eget barn, sies det av de som har kontakt med ham....

[midtimellom]

Du er avhengig av han. Det er umulig å være glad i en slik person. De er "unloveable"!

Det første jeg vil si er: Du er STERK! Det er derfor han i første omgang ville ha deg. Psykopater trekkes ikke mot svake personer, de vil ha det kicket det gir å klare å knekke et sterkt, selvsikkert menneske.

Når kjæresten din etterhvert klarte å forme deg, så forakter han deg egentlig. Det er ingenting igjen av kicket hans når du innretter deg og føyer deg.

Det er derfor alt er din skyld nå!

Det er noe som driver en psykopat, noe vi vanlige mennesker ikke klarer å forstå. Dette noe gjør at han aldri vil bli bedre - og det vet du!

Når han nå har knekt deg fullstendig, fått deg til å føle deg svak og mindreverdig, fått deg til å tro at du elsker han og er helt avhengig av han for din lykke, hvor går veien videre da? Hva er han i stand til å finne på?

Det svaret vet bare du.

Du må selvsagt vekk. Flytt så fort du har klart å samle nok styrke til det. For styrke trengs - og du har det fortsatt inne i deg om du kjenner etter. Langt der inne finnes den glade, trygge, selvsikre personen. Begynn å mobilisere deg selv frem igjen - og vær 100% sikker på at du klarer det!!!

Når du er klar til å flytte, må du være skikkelig klar. Du trenger ikke vise han at du mobiliserer krefter - kanskje er det en fordel at han ikke vet, at det er din hemmelighet!! Slik kan du arbeide med deg selv i fred uten at han skal ødelegge mer for deg. Slik kan du etterhvert nyte følelsen av å gjenvinne kontrollen over livet ditt. Tenk på at du lader opp til krig, du vil neppe at motstanderen skal kjenne din taktikk.

For slik er det nemlig, at hvis han får en anelse om at du kommer til å flytte, ja da vil han sabotere på alle tenkelige måter; Om det er med gråt eller sinne.

Tro ikke et sekund at han kommer til å forandre seg. Slike mennesker forandrer seg ikke, de blir verre og verre.

Jeg var sammen med en, fra ungdomstiden, i 7 lange år. Jeg fikk ikke ha kontakt med venner eller familie, han sjekket at jeg virkelig var på jobb og ikke hos en av de mange innbildte elskerene.

I dag er han gift med ei jente, de har ett barn og venter ett til. Han er blitt en tyrann mot sitt eget barn, sies det av de som har kontakt med ham....

fantastisk bra skrevet!

Håper "såret" gjør som du skriver

*nesten litt rørt!*

[Blåmor]

Det er bare en ting å si: kom deg ut av dette forholdet!

[Gjest Revlon]

Er du økonomisk avhengig av ham?