Forelsket i min beste venn!

[Aryane]

Har verdens beste venn som jeg har kjent i ca 12 år. Vi har alltid kunnet prate om alt, vi har mer en en gang trøstet hverandre når vi har kranglet med kjærestene, kort sagt har vi alltid stilt opp for hverandre.

De siste 10 årene har vi begge levd i hvert vårt forhold og fått to barn hver. Mitt forhold tok tidlig i vår slutt og jeg bor nå alene med barna, vennen min bor fortsatt med sin samboer.

Til tross for at vi bor på hver vår kant av landet treffes vi forholdsvis ofte.

Forholdet vårt har alltid vært veldig spesielt, mange har nok lurt på hva det er mellom oss, men det har aldri vært mer enn et nært vennskap, samboerene våre har alltid godtatt vårt vennskap, vi var jo venner før de kom inn i bildet.

De har kanskje følt seg litt utenfor noen ganger for meg og han har alltid så mye å prate om, når vi har vært sammen alle 4 har det gjerne endt med at de har gått og lagt seg mens meg og han ble sittende oppe, og så har de gjerne funnet oss sovende sammen på sofaen om morningen. Men de har aldri kommentert det eller vært sjalu, de har rett og slett bare godtatt vårt spesielle vennskap.

Så en kveld her i vår da jeg satt og så på et TV program han var med i, skjedde det plutselig noe inni meg. Vet ikke helt hva, men jeg så han liksom på en annen måte. Jeg tenkte "herregud så pen han er", og etterpå følte jeg meg helt rar.

Prøvd å skyve de forbudte følelsene unna og latet som alt var som før, men når vi var sammen var det et fyrverkeri inni meg. Husker han spurte hva det var med meg for tiden, jeg lo det bare unna, men han ga meg en god klem og jeg visste der og da at han forsto.

Så plutselig for noen dager siden ringte han meg midt på natten, han kunne fortelle at han følte akkurat det samme for meg, men p.g.a samboer og barn hadde han aldri sagt noe. Det som fikk han til å si noe nå var at han dagen før hadde oppdaget at samboeren var utro.

Hadde lyst å kaste meg rundt halsen på ham der og da, men vi satt i hver vår by, så vi måtte vente til første fly gikk om morningen. Han hentet meg på flyplassen og vi dro inn til byen og ruslet rundt. Dro på Vålerengakamp og etterpå spiste vi en bedre middag på byen. Det ble noen hete omfavnelser, men ikke mer enn det.

Hele situasjonen er helt absurd. Vet ikke hva vi skal gjøre. Samboeren sier hun ikke er ferdig med ham hun har innledet et forhold til, men hun vil at han skal tilgi henne, så skal hun gjøre det slutt med den andre. Han vil være med meg men han tenker på barna, og lurer på om det er rett, eller om han skal følge sine egne følelser. Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg vil bare ha ham, men skjønner hans dilemma veldig godt.

Nå er jeg hjemme i min by igjen, mne han kommer til meg i kveld. Hva vil skje da? Jeg har mine mistanker om at i kveld vil følelsene få fritt utløp, det bare ligger i luften. Huff dette er en skikkelig suppe, hva gjør vi??? Jeg vil for alt i verden ikke miste det gode vennsakpet vårt.

[Gjest Småberta]

Klassisk. Gutter og jenter kan ikke være "bare venner" hvertfall ikke slik dere har hatt det. Det ender alltid med følelser. At deres samboere har godtatt forholdet mellom dere må enten skyldes naivitet eller likegyldighet til dere.

Jeg hadde ikke godtatt et slikt forhold med min samboer og en jentevenn. Aldri. Og jeg er ikke spesielt sjalu, jeg bare vet hvordan sånt er.

[Gjest betasuppe]

Du vil ikke miste vennskapet deres, sier du. Vel, det kan uansett aldri bli "bare vennskap" igjen nå som dere har bekjent deres følelser.

At deres tidligere partnere har godtatt å finne dere sovende sammen på sofaen om morgenen er så unormalt som det kan få blitt.

Uansett hva dere gjør, barnas ve og vel er det viktigste her.

.

[Aryane]

Du vil ikke miste vennskapet deres, sier du. Vel, det kan uansett aldri bli "bare vennskap" igjen nå som dere har bekjent deres følelser.

At deres tidligere partnere har godtatt å finne dere sovende sammen på sofaen om morgenen er så unormalt som det kan få blitt.

Uansett hva dere gjør, barnas ve og vel er det viktigste her.

.

Vet at det høres rart ut, men sånn har det nå bare vært, vi var jo tross alt venner før vi traff våre respektive. det har vært naturlig for oss å gi hverandre en god klem, og vise at vi er glad i hverandre.

Men som du sier så har vi et problem nå når vi har ærkjent våre følelser for hverandre, vi kan jo ikke legge lokk på de følelsene, og blir det oss to, så er vi jo ikke garantert at det vil vare evig, og da blir det vel ikke naturlig å gå tilbake til det vennskapet vi engang hadde.

Selvfølgelig er ungene det viktigste. Men er det beste for ungene alltid å bo med begge foreldrene for enhver pris?

Det er ikke min erfaring iallefall. Jeg flyttet fra barnas far for ca 1/2 år siden, og etter det har både vi voksne og barna fått det bedre.

Meg og eksen er gode venner og tilbringer mye tid sammen med barna. Mange syns det også er rart, vi skal jo liksom krangle om samværsrett og ikke tåle trynet på hverandre. Må alt liksom være så A4?

[Gjest stoiker]

Jeg synes dere skal trekke pusten - dypt! Være så voksne at dere kan ta et skritt tilbake og tenke dere skikkelig godt om. Rett og slett sette opp en liste med det som taler for og det som taler mot. For hør her:

Om det skal bli dere, får man regne med at dere skal få resten av livet sammen, så godt dere kjenner hverandre og som dere føler for hverandre. Altså får man regne med at dere har masse tid - så om dere utsetter det seksuelle nå, ja, så er det bare en utsettelse fram til dere er helt sikre og har tatt et reelt valg.

Dernest - jeg begriper heller ikke hvorfor folk skal sloss som hund og katt om alt mulig bare fordi om de skilles. Det er jo to voksne mennesker som har funnet ut at de ikke lenger vil være romantisk tilstede for hverandre - men venner kan de da vel fortsatt være? I hvert fall når det er snakk om at _begge_ er enige om at kjærlighetsforholdet er slutt? At man ikke klarer være perlevenner, er så sin sak - men tenk for en gave det er for ikke minst ungene om man i stedet for å sloss, kan få til enslags storfamilie. _Det_ er å vise barn at det er håp her i verden, det - synes jeg! Og tenk så mange voksne barna kan lære av og ha som rollemodeller, da!

Men som sagt - trekk pusten dypt denne gangen og tenk dere om før dere hopper rett til køys. Og - om dere ikke klarer trekke pusten først - så gjør det etterpå. Si rett og slett til hverandre og dere selv at dere ønsker å være voksne i dette her - og ta med hensynet til barna først og fremst.

Jeg tror barn som lever med lykkelige voksne, får en strålende oppvekst!

Lykke til!

[petter smart]

Klassisk. Gutter og jenter kan ikke være "bare venner" hvertfall ikke slik dere har hatt det. Det ender alltid med følelser. At deres samboere har godtatt forholdet mellom dere må enten skyldes naivitet eller likegyldighet til dere.

Jeg hadde ikke godtatt et slikt forhold med min samboer og en jentevenn. Aldri. Og jeg er ikke spesielt sjalu, jeg bare vet hvordan sånt er.

De fleste her inne hudfletter jo de stakkarene som ikke liker at samboeren e.l. har en venn av det motsatte kjønn (spesielt når de var venner fra før av).

Det forventes at en skal akseptere slikt.

Men dette viser jo hvorfor en ikke bør akseptere at ens partner er så god venn med en av motsatt kjønn.

[petter smart]

Mulig jeg er naiv og ser for lett på ting, men jeg ser ikke det helt store problemet her.

Du er singel, hans samboer var utro mot han (og forholdet er neppe det beste). Dere er gode venner og elsker hverandre.

Barna vil sannsynligvis få det bedre ved at to voksne som elsker hverandre bor sammen. Det eneste problemet kan være hans samboer.

Har du egentlig noe valg?

[Babette]

Dette høres ut som kjærlighet. Jeg synes dere burde satse på hverandre.

Kanksje kan det spesielle venskapet bevares som en del av kjærligheten, kanskje blir det aldri som før mellom dere.

Ting blir gjerne litt mer komplisert når følelsene blir sterkere.

Men av og til må man våge å mistet fotfestet og kaste seg ut i det.

[Aryane]

Det er rart hvor fort hele tilværelsen kan forandre seg. Nå fikk jeg telefon fra hans samboer,

Hun har bestemt seg for å forlate ham, men hun mente at jeg som kjenner ham så godt måtte fortelle henne hvordan hun kunne fortelle ham det på en skånsom måte, hun ville ikke at han skulle bli såret.

Hun vet jo ingenting om følelsene som har oppstått mellom oss, men hun vet at han kommer hit i dag, og hun ville fortelle ham det før han dro slik at han kunne komme til meg og få trøst.

Hva skal man si til sånt da? Jeg ble litt satt ut, men fikk nå stotret frem at de måtte finne ut av det selv, og at jeg selvfølgelig skulle støtte dem begge, hun er jo også gjennom disse 10 årene blitt en god venninne.

Dette er litt av et sammensurium, men jeg er iallefall helt bestemt på å ikke "rushe" inn i noe. Tror ikke det er lurt at vi kaster oss ut i det nå, jeg har iallefall tid til å vente, for jeg vet at det vi føler for hverandre er ekte. Vi får ta tiden til hjelp og se hva som skjer. Har fått noen indikasjoner på at han er av samme oppfatning. At han kommer hit i dag betyr ikke noe, vi samarbeider også jobbmessig og er vant til å overnatte hos hverandre når vi jobber i hverandres byer.

Men forhåpentligvis får vi tatt en skikkelig prat i kveld og så får vi ta det derfra.....

[Velouria]

Det er rart hvor fort hele tilværelsen kan forandre seg. Nå fikk jeg telefon fra hans samboer,

Hun har bestemt seg for å forlate ham, men hun mente at jeg som kjenner ham så godt måtte fortelle henne hvordan hun kunne fortelle ham det på en skånsom måte, hun ville ikke at han skulle bli såret.

Hun vet jo ingenting om følelsene som har oppstått mellom oss, men hun vet at han kommer hit i dag, og hun ville fortelle ham det før han dro slik at han kunne komme til meg og få trøst.

Hva skal man si til sånt da? Jeg ble litt satt ut, men fikk nå stotret frem at de måtte finne ut av det selv, og at jeg selvfølgelig skulle støtte dem begge, hun er jo også gjennom disse 10 årene blitt en god venninne.

Dette er litt av et sammensurium, men jeg er iallefall helt bestemt på å ikke "rushe" inn i noe. Tror ikke det er lurt at vi kaster oss ut i det nå, jeg har iallefall tid til å vente, for jeg vet at det vi føler for hverandre er ekte. Vi får ta tiden til hjelp og se hva som skjer. Har fått noen indikasjoner på at han er av samme oppfatning. At han kommer hit i dag betyr ikke noe, vi samarbeider også jobbmessig og er vant til å overnatte hos hverandre når vi jobber i hverandres byer.

Men forhåpentligvis får vi tatt en skikkelig prat i kveld og så får vi ta det derfra.....

"Jeg ble litt satt ut, men fikk nå stotret frem at de måtte finne ut av det selv, og at jeg selvfølgelig skulle støtte dem begge, hun er jo også gjennom disse 10 årene blitt en god venninne."

Nå har du kanskje tatt vannet over hodet her Det er ikke sikkert hun setter pris på deres følelser for hverandre allikevel, særlig ikke nå i bruddfasen, så for din egen del bør du nok ligge litt lavt i terrenget.

Men uansett! Lykke til uansett hva som skjer

[Knotten]

Jeg har mer enn en gang bekreftet regelen om at bestevenner av motsatt kjønn før eller senere blir mer enn bare bestevenner.

I det minste blir gjerne en forelsket, slik at hele balansen forrykkes, og dermed er vennskapet ikke det samme som det en gang var allikevel.

Jeg synes forøvrig at historien din er ganske så romantisk, og jeg er sikker på at om dere bare bruker litt tid på prosessen, så vil dere kunne få det kjempefint sammen!

Lykke til

[morgenstjerner]

De fleste her inne hudfletter jo de stakkarene som ikke liker at samboeren e.l. har en venn av det motsatte kjønn (spesielt når de var venner fra før av).

Det forventes at en skal akseptere slikt.

Men dette viser jo hvorfor en ikke bør akseptere at ens partner er så god venn med en av motsatt kjønn.

Min kjæreste skulle ikke fått hatt noen venner av det motsatte skjønn i det hele tatt. Tror ikke det går å BARE være venner med det mosatte skjønn. Kanskje for den parten som ikke har følelser for den andre, men en av partene har følelser (i skjul el ikke)

[Copy]

De fleste her inne hudfletter jo de stakkarene som ikke liker at samboeren e.l. har en venn av det motsatte kjønn (spesielt når de var venner fra før av).

Det forventes at en skal akseptere slikt.

Men dette viser jo hvorfor en ikke bør akseptere at ens partner er så god venn med en av motsatt kjønn.

Hm... så egentlig burde man ikke ha venner da...

Tenk hvor mange jenter som har hatt en romanse med venninnen sin. Nei, jeg synes det er for dumt å si at det alltid blir sånn mellom venner av motsatt kjønn. At det kan skje er jeg enig i, men det kan like så godt skje med postmann også. Selv har jeg flere guttevenner, men har aldri tenkt på de som annet enn venner. Gift er jeg og har fått 3 barn også så det er ikke fordi jeg ikke liker menn heller :-D

[Gemini]

Jeg ble forelsket i en av mine aller beste venner for noen år siden (før jeg traff han som jeg senere giftet meg med). Vi var på det tidspunktet begge single.

Følelsene var ikke gjengjeldt, og vi har klart å bevare vennskapet.

Jeg har som nevnt senere truffet han som for noen få år siden ble min mann, og vennskapet med min gode venn består.

Uten at jeg har fått det bekreftet, så har jeg en sterk følelse jeg at min venn nå har hatt en periode der han har hatt føleser for meg, men ikke sagt dette direkte. Tror rett og slett han ikke vil gjøre det vanskelig for seg selv eller meg ved å si noe om det, siden jeg nå er lykkelig gift.

Uansett så håper jeg virkelig at vårt vennskap består!!

(Vi har imidlertid ikke sovet sammen osv.)

Forteller bare dette for å "motbevise" de som sier at vennskap mellom to av forskjellig kjønn ikke kan vare fordi en eller begge utvikler sterkere følelser.

[Aryane]

Jeg ble forelsket i en av mine aller beste venner for noen år siden (før jeg traff han som jeg senere giftet meg med). Vi var på det tidspunktet begge single.

Følelsene var ikke gjengjeldt, og vi har klart å bevare vennskapet.

Jeg har som nevnt senere truffet han som for noen få år siden ble min mann, og vennskapet med min gode venn består.

Uten at jeg har fått det bekreftet, så har jeg en sterk følelse jeg at min venn nå har hatt en periode der han har hatt føleser for meg, men ikke sagt dette direkte. Tror rett og slett han ikke vil gjøre det vanskelig for seg selv eller meg ved å si noe om det, siden jeg nå er lykkelig gift.

Uansett så håper jeg virkelig at vårt vennskap består!!

(Vi har imidlertid ikke sovet sammen osv.)

Forteller bare dette for å "motbevise" de som sier at vennskap mellom to av forskjellig kjønn ikke kan vare fordi en eller begge utvikler sterkere følelser.

takk for innlegget ditt, føler at mange er av den oppfatningen at et slikt vennskap er helt feil.

Jeg har som sagt hatt disse følelsene en stund, men har holdt dem for meg selv av hensyn til ham og hans fanmilie. Kunne aldri tenkt på å gjøre noe for å skade dem. Men i og med at han ringte meg og fortalte at han følte det samme og at det nå har tatt en ny vending i og med at hans samboer har vært utro, så måtte jo også jeg innrømme mine følelser.

Det er dermed ikke sagt at vi skal kaste oss ut i noe. Vi er enige om at vi kan tenke oss å innlede et forhold, men det er noe vi kommer til å holde for oss selv en stund, til vi har fått det hele litt på avstand. Foreløpig fortsetter vi vennskapet som før, det seksuelle kan vente, så lenge vi er enig er ikke det noe problem. Det er mye å ta hensyn til her. det viktigste for oss er at ikke barna skal lide.

[Gemini]

takk for innlegget ditt, føler at mange er av den oppfatningen at et slikt vennskap er helt feil.

Jeg har som sagt hatt disse følelsene en stund, men har holdt dem for meg selv av hensyn til ham og hans fanmilie. Kunne aldri tenkt på å gjøre noe for å skade dem. Men i og med at han ringte meg og fortalte at han følte det samme og at det nå har tatt en ny vending i og med at hans samboer har vært utro, så måtte jo også jeg innrømme mine følelser.

Det er dermed ikke sagt at vi skal kaste oss ut i noe. Vi er enige om at vi kan tenke oss å innlede et forhold, men det er noe vi kommer til å holde for oss selv en stund, til vi har fått det hele litt på avstand. Foreløpig fortsetter vi vennskapet som før, det seksuelle kan vente, så lenge vi er enig er ikke det noe problem. Det er mye å ta hensyn til her. det viktigste for oss er at ikke barna skal lide.

Høres ut som om dere har evnen til å holde hodet kaldt og ikke bare følger øyeblikkets innskytelser, og det er jo bra, både av hensyn til barna, dere selv, og til de andre som er mer eller mindre involvert.

[Aryane]

Høres ut som om dere har evnen til å holde hodet kaldt og ikke bare følger øyeblikkets innskytelser, og det er jo bra, både av hensyn til barna, dere selv, og til de andre som er mer eller mindre involvert.

Ja jeg føler at vi må holde hodet litt kaldt i denne situasjonen. Vi vet jo hva vi føler, men alle andre trenger ikke vite noe enda. Det blir nok for barna å forholde seg til med det første, at vi er venner vil de nok ikke reagere på, for det er de vant med, vi har et veldig godt forhold til hverandres barn også, så jeg tror nok det vil gå veldig fint, men ikke før tiden er inne, alt kan liksom ikke skje på engang. Vi er voksne mennesker, og vet at vi ikke kan la følelsene ta helt overhånd i denne sitasjonen. Det går seg nok til etterhvert!

[Clue1365380406]

Det er rart hvor fort hele tilværelsen kan forandre seg. Nå fikk jeg telefon fra hans samboer,

Hun har bestemt seg for å forlate ham, men hun mente at jeg som kjenner ham så godt måtte fortelle henne hvordan hun kunne fortelle ham det på en skånsom måte, hun ville ikke at han skulle bli såret.

Hun vet jo ingenting om følelsene som har oppstått mellom oss, men hun vet at han kommer hit i dag, og hun ville fortelle ham det før han dro slik at han kunne komme til meg og få trøst.

Hva skal man si til sånt da? Jeg ble litt satt ut, men fikk nå stotret frem at de måtte finne ut av det selv, og at jeg selvfølgelig skulle støtte dem begge, hun er jo også gjennom disse 10 årene blitt en god venninne.

Dette er litt av et sammensurium, men jeg er iallefall helt bestemt på å ikke "rushe" inn i noe. Tror ikke det er lurt at vi kaster oss ut i det nå, jeg har iallefall tid til å vente, for jeg vet at det vi føler for hverandre er ekte. Vi får ta tiden til hjelp og se hva som skjer. Har fått noen indikasjoner på at han er av samme oppfatning. At han kommer hit i dag betyr ikke noe, vi samarbeider også jobbmessig og er vant til å overnatte hos hverandre når vi jobber i hverandres byer.

Men forhåpentligvis får vi tatt en skikkelig prat i kveld og så får vi ta det derfra.....

Høres ut som en bisarr situasjon!

Samboer er utro og ringer til deg, for hun vat at han kommer dit for å få trøst....

Reagerer litt på at dere sover sammen på sofaen når deres samboere har gått og lagt seg, og at dere overnatter hos hverandre av og til.

Er du sikker på at samboeren hans synes det har vært helt greit?

Kanskje har hun følt seg litt tilsidesatt, og at det er en indirekte årsak til hennes utroskap?

[Aryane]

Høres ut som en bisarr situasjon!

Samboer er utro og ringer til deg, for hun vat at han kommer dit for å få trøst....

Reagerer litt på at dere sover sammen på sofaen når deres samboere har gått og lagt seg, og at dere overnatter hos hverandre av og til.

Er du sikker på at samboeren hans synes det har vært helt greit?

Kanskje har hun følt seg litt tilsidesatt, og at det er en indirekte årsak til hennes utroskap?

Skjønner ditt syn på saken, men det blir gjerne satt litt på spissen her. Vi sov jo ikke sammen på sofaen hele tiden liksom, men det har hendt når vi har sittet lenge oppe og pratet.

Har aldri fått inntrykk av at vårt vennskap har plaget hans samboer, heller ikke min tidligere samboer, vi har alltid hatt et åpent forhold alle sammen og har kunnet snakke om alt. Men selvfølgelig, jeg har jo vært inne på tanken selv også.

Vi har heller ikke overnattet hos hverandre på den måten du tror.

Men jeg bor i Bergen han bor i Oslo, så det har vært naturlig å overnatte der når jeg har vært i Oslo, men da har jo også hans samboer vært tilstede, og jeg har kommet som en venn av familien, har også overnattet hos henne når han har vært på reisejobb, så hun er en god venn hun også.

Som sagt så hadde jeg ingen intensjon om å røpe mine følelser, jeg ville aldri gjort noe som kunne ødelagt for dem.

Han har nå reist tilbake for å prate med henne, barna deres er på tur med besteforeldrene, så det er en god anledning til å få renset luften, men hun er visstnok fast bestemt på å gå, og det tror jeg faktisk han også er nå, selv om han er veldig forvirret og usikker.

Det vi føler for hverandre må vi legge litt på is en stund, så får vi se hva som skjer. Hvis vi røper våre følelser nå så vil jo kanskje hun tro at det er noe som har pågått lenge, og det er det jo ikke. Hva vi har følt inni oss er en ting, men det har aldri vært noe annet enn vennskap mellom oss.

[midtimellom]

Min kjæreste skulle ikke fått hatt noen venner av det motsatte skjønn i det hele tatt. Tror ikke det går å BARE være venner med det mosatte skjønn. Kanskje for den parten som ikke har følelser for den andre, men en av partene har følelser (i skjul el ikke)

- ja lykke til med å få deg kjæreste...

Min kjæreste skulle ikke fått lov til å ha venner av det motsatte kjønn???????

det er helt utrolig!

Jeg er bestevenn med eks kjæresten min, min samboer og hans samboe synes det er flott! Hurra for venner!

Nei til sure, egoistiske og ikke minst verdens-redde kjærester. Man skal være litt redd for å miste kjærestene sine, det er endel av greia! Jeg er enig med Copy. Det kan like gjærne være postmannen eller en alenemor på babysvømmingen.

ooooffff blir så matt!

Jeg er glad jeg har venner som ikke er så himmla trangsynte og lite tolerante.