Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Så er kvelden overstått og jeg føler meg litt lettere til sinns. Han kom hit tidlig i kveld etter å ha blitt fortalt av samboeren at hun ville bryte ut av forholdet.

Han var selvfølgelig veldig forvirret, var vel ikke helt dette han hadde regnet med, men i og med at han har de følelsene han har for meg, gjorde det kanskje ikke så vondt at hun gjorde det slutt, men for all del....han har jo følelser for henne også.

Syns han har tatt det fint jeg, han tenker mye på barna, hvor han skal bo og hvordan de skal løse det praktiske. Vet at det er mye tanker som svirrer i hodet ved et samlivsbrudd, har jo nylig vært igjennom det selv.

Vi har snakket en del om oss også, og vi kommer ikke fra at vi begge ser for oss en fremtid sammen. Dog er vi enig om at vi ikke skal forhaste oss, følelsene oss imellom er til å ta og føle på, kan ikke huske at jeg har vært så forelsket før, det gnistrer liksom mellom oss.

Men vi har bestemt oss for å ta en dag av gangen. Ordne opp i det som har vært og få det på avstand før vi går videre.

Vi er så enige om alt, hvis det fins noe som heter tvillingsjeler, så må vi være det. Vi har samme humor, liker samme musikk, av og til føler jeg at vi kan lese hverandres tanker og, det er ingen andre jeg føler meg så knyttet til som ham.

Kvelden i kveld var fin, vi drakk litt rødvin, pratet, gråt litt og diskuterte fremtiden, han kysset meg for første gang på ordntlig før han gikk og la seg på gjesterommet. Akkurat nå ser jeg lyst på fremtiden, vet at det er han jeg vil bli gammel sammen med, og best av alt; jeg vet at han føler det samme.....vi må bare ta tiden til hjelp :o)

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/190132-forelsket-i-min-beste-venn-ii/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Annonse

Gjest this is a signature

Å, så deilig..Glad på dine vegne..:) Det du beskriver er det jeg søker etter..Som jeg venter på..En tvillingsjel, sjelevenn..Jeg vet han finnes der ute. Kanskje jeg allered har møtt han også..Hvem vet? :) Men litt kinkig situasjon, da han er kameraten til min bror..Vet ikke hva jeg skal gjøre. Om han er noe for meg, eller om jeg skal go for it. Jeg liker han ihvertfall veldig godt. Vet ikke. Jeg vet ikke om jeg skal høre på andre (broren min og dama), som sier at jeg bør holde meg unna ham, da han ikke er helt ferdig med tidgliere forhold (ekser), og er en rastløs sjel som har lett for å rote seg bort i ting..Jeg vet ikke. Men han er den typen jeg tiltrekker meg.

Hvorfor skal det være så vanskelig å finne den rette? Og hvordan vet man at man har møtt den rette? Menn er ofte så feige. Det virker som de ikke tør å satse på de "beste" jentene, at de føler at de ikke er gode nok for dem. hvorfor nøyer de seg med detn nest beste, når de ser at en de tilsynelatende liker, viser interesse, rett foran øynene på dem?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...