Tankene må ut!!!

[Pastella]

JAJA da kommer det enda et langt innlegg med mye frustrasjon... Mensen har som jeg visste kom til å skje, kommet nå. Hadde jo ingen EL denne måneden heller.

Om under 1 måned skal jeg til gynekologen og jeg er spent, men redd.

Redd for hva som er galt, redd for at det er vanskelig å behandle. Hvorfor er det som det er? Kan den SA jeg hadde for 1 år siden være årsaken? Har jeg syster? Er jeg steril? Det er vel det jeg er mest redd for. At jeg får beskjeden om at jeg faktisk ikke kan få barn. Hva da? Da må jeg nok bare leve med, og kose meg når jeg kan med de barna min samboer har fra før... Men jeg vil jo at vi skal ha et barn sammen også. Prøverør vet jeg nok at vi ikke kommer til å gjøre. Men jeg skal aldri si aldri.

Nå er det en måned med prøving igjen og hvis jeg får EL denne måneden så er det midt i ferien. Jeg gleder meg for av erfaring så har vi mye god sex i denne perioden og det var da jeg blei gravid forrige gang. Så jeg krysser fingra, ikke beina!

Jeg er veldig flink til å uroe meg for ting som absolutt ikke er å uro seg for. Jeg gjør det sikkert igjen.

Må bare fortelle at min samboer sa i dag at han har begynt å legge merke til alle de store magene og barnevognene i det siste han også. Er jo et tegn på at han er veldig opptatt av det nå han også, eller er det bare jeg som har påvirka han? Det hender at han prater til magen som om det er noen inni der. Han sier til magen at nå er det på tide at det skjer noe inni der også. Han er så søt. Hadde ikke trodd det etter at han har opplevd 2 graviditeter før! Hmmm. Men ingen graviditet er like da!!!