Forelsket i en annen kvinne

[Wilder]

Jeg er en mann i 30 årene, gift med 2 barn. Ekteskapet går ikke bra og den eneste grunnen vi fortsatt holder sammen er barna. Vi har vært inn på tanken å gå fra hverandre men barna, de økonomiske konsekvensene og praktiske forhold har forhindret dette.

I løpet av våren har jeg fått sterke følelser for og etterhvert forelsket meg i en kvinne på jobben min. Dette er ikke noe jeg har på en måte "fostret" fram. Jeg har forsøkt å forhindre dette, men forelskelsen har kommet naturlig over en lengre periode. Dette er noe jeg aldri har opplevd før, selv om ekteskapet har vært dårlig i lang tid. Jeg tror hun føler noe for meg også, jeg merker ihvertfall signaler og kroppspråket etc. Men hun vet at jeg er gift og har opptrådt redelig og ikke forsøkt seg på noen måte.

Nå i vår var jeg borte fra jobb en lengre periode og jeg håpet at dette bare var en crush og skulle gå over. Men da jeg kom tilbake var ingenting endret i mitt følelsesliv og forelsken var sterkere enn noen gang før.

Det eneste jeg har lyst til er å være sammen med denne kvinnen. Men jeg har store moralske dilemaer med å ha en affære eller innleder et forhold på si. Selv om jeg og min kone ikke har noe mellom oss igjen og kommer antageligvis til å gå fra hverandre en gang, så vil jeg ikke har det hengende over meg at jeg en gang var utro. For det er vel utroskap selv om man bare er gift på papiret?

Problemet er hva jeg skal gjøre med og hvordan jeg skal takle disse følelsene. Jeg har prøvd å unngå henne men det går ikke over tid på en arbeidsplass. Dette begynner å gå utover jobben og jeg klarer ikke å konsentrere meg eller holder fokuset oppe. Jeg opplever også sønvløse netter.

Den enkleste løsningen vil være å separere seg og så innlede et nytt forhold. Men når man bryter ut av et ekteskap bør grunnen være at det er noe galt med ekteskapet, ikke en annen person som venter. Det er også barna man må tenke på.

Jeg har tenkt at bør gå og snakke med kvinnen om mine følelser. Kanskje åpenheten vil gjøre at det blir lettere å takle i hverdagen og kanskje gå over. Jeg er også redd for å støte henne på neon måte og gjør det vanskelig for henne på jobben i fremtiden. Selv om det er flott å være forelsket blir det "et problem til" midt opp i ekteskapsproblemer. Litt vanskelig å sette ord på akkurat dette.

Jeg skulle gjerne fått råd eller erfaringer fra andre som har opplevd lignende. Hvis det er noen som har noen råd å gi vil jeg bli veldig glad.

[Gjest glaice]

Vanskelig situasjon du har kommet i. Tror kanskje det er best for din kone at dere går fra hverandre, da slipper du ihvertfall å såre henne med utroskap.

Det er heller ikke sikkert at denne andre kvinnen, din kolega, er interessert i å innlede et forhold til en gift mann.

Hvis du er så sikker på at livet med din nåværende kone er over, og at dere før eller siden vil gå fra hverandre, syns jeg du skal gjøre det først!

Mulig jeg tar feil, men jeg syns det er det riktige overfor alle parter i denne saken!

[Gjest ninnini]

Vet at dette er en vanskelig situasjon. Jeg har også vært der selv. Vi slet med ekteskapet, og jeg fikk følelser for en annen mann.

Jeg slet med mange følelser i flere måneder før forelskelsen til slutt gikk over - og jeg og mannen min har det mye bedre nå.

Håper det ordner seg for deg!

[løvinne71]

Du skriver at forholdet til din kone er over. Men jeg får ikke helt forståelsen av hvorfor.

Derfor vet jeg ikke hvor relevant det er å forsøke og jobbe med forholdet til din kone først?

Siden dere tydeligvis fortsatt bor sammen, om så "for barnas skyld"

så har dere jo tydeligvis en noenlunde kommunikasjon og evne til å samarbeide som "venner."

Med dette utgangspunktet tenker jeg at det kanskje burde være håp for dere hvis begge velger å ha en positiv innstilling og evt søker hjelp.

Dermed virker det litt som om forelskelsen i denne andre kvinnen er blitt din unnskyldning for å ikke jobbe med forholdet til din kone?

Får litt inntrykk av virkelighetsflukt siden du har valgt å heller legge fokuset på henne du er forlesket i...

For det virker jo som grunnlaget for din forelskelse er temmelig tynt.

Siden du bare "tror hun liker deg også" Og etter hva jeg forstår, har dere

ikke har innledet noe forhold ennå.

Dette tolker jeg som at du ikke kjenner henne særlig godt som person, og langt mindre vet om hun kommer til å bli en bedre partner for deg enn henne du er gift med?

Jeg er av den oppfatning at sålenge det er barn i et forhold, så bør man strekke seg temmelig langt for å holde sammen. (Såfremt det ikke fysisk/psykisk vold, rusmisbruk el inne i bildet selvfølgelig!)

Men problemer som at man vokser fra hverandre, eller går lei av hverandre, tror jeg ofte kan løses, eller ihvertfall forbedres, hvis man ønsker å jobbe med det.

Hvis dette ikke er noe alternativ for deg, og ekteskapet virkelig ikke kan reddes, så ser jeg ingen grunn til at dere skal fortsette å være sammen og dermed forlenge "pinen"

Da er det vel bedre med et rent brudd dere er enige om, enn at det skal ende i utroskap eller dramatikk og krangel, etter flere bortkastede år i en miserabel tilværelse...

Jeg tror også at jo mindre barna er, jo lettere tilpasser de seg en ny livssituasjon.

Barn merker hvis foreldrene ikke har det godt. Og hvis dere ikke kan klare å få det bedre med hverandre, gjør dere både barna, og dere selv, en bjørnetjeneste ved å holde sammen.

Kort sagt er mitt råd til deg å flytte fokuset bort fra din forelskelse, og til ditt ekteskap. Finn ut om det er håp eller ikke, og ta konsekvensene deretter..

Lykke til!

[Gjest Spør først]

Snakk ut med din kollega om dette. Du trenger et klart svar før du kan gå videre. Det er ikke sikkert hun er like seriøs som deg.

[Sofies mamma]

Hvis du uansett skal skille deg en gang, så er det jo best å gjøre det med en eneste gang.

[Gjest dina2]

Har du og din kone vært hos ekteskapsrådgivning? Hva med å gå på samlivskurs?

Jeg synes ikke du skal prate med hun du er forelsket i, slik som ei anna råder deg til. Det vil være å gå bak ryggen på din kone. Nei, før du gjør noe som helst framstøt , må du ordne opp med din kone først enten det blir at dere finner tilbake det som var eller at dere separerer dere.

[Gjest sammen surium]

Jeg ser du og andre er inne på å snakke med den andre kvinnen om dine følelser - men hva med å snakke med din kone om dine følelser til denne andre kvinnen? Det kan få dere begge til å se dere selv og den andre i et helt annet lys, nemlig. Det gjorde det i hvert fall for meg, da min mann tilsto utroskap. Med muligheten for en annen kvinne, ble jeg klar over om jeg ville fortsette ekteskapet med mannen min eller ikke.

Det er trist for alle når man holder sammen "for barnas skyld" eller for økonomiens... Men jeg sier som mange andre her inne - forsøk ekteskapet en gang til, først.