Kan det være ADHD?

[kreativ1365380881]

Jeg er en jente på 28 år som er diagnostisert med bipolar lidelse 2, og personlighetsforstyrrelse.

Jeg har tilfeldig kommet over litteratur om kvinner og ADHD, og må si jeg kjenner meg veldig igjen i mye. Andre ting stemmer ikke på meg i det hele tatt. Det er jo mange her inne som har god greie på dette, og jeg tenkte jeg kunne få et lite hint fra dere før jeg evt ber om utredning.

Jeg husker ikke så mye av hvordan jeg var som barn. Jeg ble født veldig prematur (23. svangerskapsuke, og lå lenge i respirator og kuvøse. Veide 700 gram ved fødsel).

Jeg har så lenge jeg kan huske blitt fullstendig oppslukt når jeg holder på med noe spennende. Som barn hadde foreldrene mine problemer med og få revet meg løs fra "min verden", og det jeg holdt på med. Jeg var veldig aktiv, men ikke hyperaktiv. Veldig impulsiv og veldig intens i alt jeg har gjort. Slik har jeg vært så lenge jeg kan huske.

Jeg er ikke typen som sitter og kjeder meg. Trives med og være alene, samtidig som jeg også liker og være sosial (men blir sliten etter kort tid, og må ha pauser). Jeg finner alltid på noe, og er veldig rastløs av person. Det må skje noe hele tiden, ting må skje med en gang, og helst i går. Gjør det ikke det så finner jeg på noe. Jeg tenker mye, filosoferer og grubler over det meste. Jeg blir sliten av meg selv og tankekaoset i hodet. Det føles som om jeg blir dratt i mange retninger på en gang.

Interessene og ideene er enormt mange, og jeg har problemer med og feste meg ved en ting. Noen ganger kan det føles som om jeg ufrivillig har blitt satt forran en film, som durer og går i hodet hele tiden, og ikke vil gi meg fred. Jeg sliter med et innvendig jag, en uro mot noe jeg ikke aner hva er, som om jeg aldri blir fornøyd med tilværelsen. Dette jaget har ført til mye impulsive handlinger, og bruk av rusmidler.

Jeg har alltid vært veldig skoleflink, den stille sjenerte jenta på bakerte benk. Livredd for fokus på egen person, og det endte med at jeg avbrøt skolen pga angst for og lese høyt i timene. Jeg sliter med dårlig selvtilitt, problemer med og si nei, og tar på meg alt for mye, som ofte ender i at jeg er utkjørt og deprimert. Jeg er perfeksjonist, og blir omtrent aldri fornøyd med noe jeg gjør. Andre sier at jeg gjør en flott jobb, men jeg føler alltid at det kunne vært bedre. Som om jeg har en stemme inni meg som sier "mer, mer, du kan bedre, du kan bedre".

Jeg er veldig søkende..hopper på alt, og er lett og overtale. Noe som er utrolig slitsomt, er at jeg lar meg veldig lett distrahere. Jeg kan sikkert virke fokusert i samtaler, men sannheten er at jeg detter ut i tankeflukt mange ganger. Ofte kan jeg svare ja, uten og ha fått med meg hva som har blitt sagt. Spesielt hvis jeg sitter på kafé, eller steder med bakgrunnstøy er det som om jeg tar inn alt rundt meg (som om alle frekvenser er åpne på en gang). Da har jeg store problemer med og konsentrere meg om det som blir sagt. Eller jeg kan være omvendt. Fokusere så mye på samtalen jeg er inne i, at jeg går på ting, og ikke legger merke til at folk prøver og hilse på meg ute på gaten. Jeg er vimsete og distré.

Opp igjennom oppveksten og i voksen alder har jeg slitt med store raseriutbrudd. Dette har stort sett gått utover familien, fordi jeg ikke har turt og si i fra til de det gjelder. Humørsvigninger har vært en stor del av livet mitt så lenge jeg kan huske. Jeg er alltid den blant venner som folk kommer til for og tømme seg. Jeg er flink til og lytte og gi råd, men blir litt sliten av at det aldri er omvendt. Jeg har også problemer med berøring. Liker ikke at folk skal klemme på meg, eller ta på meg. Da føler jeg meg veldig ubekvem, og dette har særlig gått utover forhold til menn.

Jeg er veldig kreativ, og kan sitte i timesvis med kreative prosjekter. Ofte gir jeg meg ikke før jeg har fått ting til. Men prosjektene har en tendens til og bli for mange og spredd i forskjellige retninger, slik at mange av dem aldri blir ordentlig gjennomført.

Samtidig er det endel ting jeg ikke kjenner meg igjen i mht til ADHD symptomer. Jeg er f.eks ikke vanskelig og engasjere, ikke ekstremt glemsom (selv om veldig distre generelt). Jeg må ofte skrive ned beskjeder og slikt, men det er særlig hvis jeg har holdt på med noe annet samtidig som en beskjed er gitt, at jeg ikke får med meg hva som er sagt. Det er mer sjelden at jeg glemmer ting jeg skal ha med meg og, for det har jeg stort sett fått litt tid på meg til og organisere.

Jeg er et veldig ordensmenneske, og organiserer ting i permer. Hadde veldig orden i skolebøker o.l. og fikk alltid bra ordenskarakter. Jeg har lett for og reagere med og bli litt hyperaktiv/hypoman av medikamenter. Dette gjelder stort sett antidepressiva, innsovningsmedisiner, og benzodiasepiner.

Alt jeg har nevnt her, er ting som så og si konstant tilstede. Jeg merker forskjell på dette kontra den hypomane biten av den bipolare lidelsen. Da får jeg i tillegg en intens kribling i hele kroppen, og blir mye mer verbalt aktiv og impulsiv på den biten også. Og tankene dreier seg ikke bare om "normale" hverdagsting, men store prosjekter og fremtidsplaner.