Hjelp, nå er det alvor...

[Aryane]

Nå er vi kjærester, bestevennen min og meg. Vi har tilbragt vår første helg sammen og har hatt det helt fantastisk.

Før han kom til Bergen på fredag var nervene i høyspenn, merkelig egentlig, for det er ingen i verden jeg kjenner så godt som ham og føler meg så trygg på, men nå skulle vi plutselig bli mer enn venner og det virket med ett veldig skummelt.

Jeg vasket huset, til og med boden og vaskerommet ble ryddet og vasket, ryddet i skaper, skurte terrassen.....tror det var mest for å få tiden til å gå mens jeg ventet.

Da han endelig kom utpå kvelden føltes det som om han var en fremmed og jeg var skikkelig nervøs, nå skulle vi plutselig bli kjent på en annen måte. Jeg fikk ikke frem et ord da han plutselig stod der og ventet på meg.

Heldigvis tok det ikke lange stunden før vi fant tilbake til den gode gamle tonen, vi pratet om det dagen etter, og det viste seg at han hadde vært like nervøs.

Vi har hatt det så fint, følt oss og oppført oss som forelskede tenåringer igjen. Hadde nesten glemt den følelsen jeg.

Han måtte dra tilbake til Oslo i kveld, og jeg savner ham kjempemye allerede. Med ett ble avstanden mellom Bergen og Oslo så uendelig stor.

Kan nesten ikke vente til å se ham igjen.....