Rydder unna "spøkelser"....

[Gjest for@virra]

Jeg har begynt å rydde unna "spøkelser" fra fortiden.

"Spøkelser" som har nesten tatt livet av meg.

For ei god stund tilbake gjorde mannen min mye vondt mot meg...

Utroskap,løgner,nettporno,åpenlyst sikling etter andre damer osv.

Jeg ble så syk at jeg havnet hos psykolog.

Selvmordstanker....

Fikk hjelp for dette,-men det er så mye vondt som har brent seg fast i tankene mine.

Mannen min er sånn at han aldri innrømmer feil,-og ber aldri om unnskylning Det var bestandig min feil!!

I tillegg til alt det andre var han helt glohersk for ei nabodame.Jeg har hatt det så vondt nå i tre år.

Har nesten ikke klart å være ute når hun var ute.Pakket innpå angsttabletter når vi måtte være ute. Har murt meg fullstendig inne.Ingen venner.

Men i går gjorde jeg noe...

Pakket innpå noen beroligende,-så gikk jeg bortover til "spøkelset" i gata.Fortalte hvordan jeg hadde hatt det i de siste årene.

Jeg ba også om unnskyldning for alle gangene jeg "hadde drept henne i tankene".

Det var jo ikke hennes feil.Hun hadde ikke merket noe galt,-men jeg hadde jo hatt alt det vonde inni meg.

Hun ville hjelpe meg så godt hun kunne,-slik at jeg slipper å ha det vondt i hvert fall når det gjelder henne.

Det gjorde godt!

Men det er så mange flere spøkelser,-noen har absolutt vært reelle.

Det er mange spøkelser,-men jeg må søke dem opp for å få det rolig i livet.

Ellers går jeg under...

[Anaïs]

Herregud, KAST DRITTSEKKEN!!!

Oensker deg lykke til:-)

[Gjest for@virra]

Herregud, KAST DRITTSEKKEN!!!

Oensker deg lykke til:-)

Syns egentlig jeg hadde kommet meg lengre.

Jeg vet om alt han har gjort,-vet at han ikke kan innrømme feil og ikke kan be om unnskylning.

Men jeg elsker jo han....

Det er vel derfor jeg har vært så lenge sammen med han.

Vet innerst inne at det er håp en gang å få det helt bra!

Så jeg har med dette tilgitt han.

Men for å komme vidre med mine egne mørke tanker,-som langt inni hjerterota mi ikke eksristerer...går jeg heller å ber om unnskylning for de jeg har hatt mørke tanker om.

Men jeg har en lang vei å gå,-det er mange spøkelser.

Jeg må vel kanskje tilgi meg selv også,-for at jeg har vært så dum underveis og latt meg lure så vanvittig mye.

[skorpionfisken]

Syns egentlig jeg hadde kommet meg lengre.

Jeg vet om alt han har gjort,-vet at han ikke kan innrømme feil og ikke kan be om unnskylning.

Men jeg elsker jo han....

Det er vel derfor jeg har vært så lenge sammen med han.

Vet innerst inne at det er håp en gang å få det helt bra!

Så jeg har med dette tilgitt han.

Men for å komme vidre med mine egne mørke tanker,-som langt inni hjerterota mi ikke eksristerer...går jeg heller å ber om unnskylning for de jeg har hatt mørke tanker om.

Men jeg har en lang vei å gå,-det er mange spøkelser.

Jeg må vel kanskje tilgi meg selv også,-for at jeg har vært så dum underveis og latt meg lure så vanvittig mye.

Skal du unnskylde deg overfor andre fordi din mann har gjort sånn at du har "mørke tanker" om dem?

Du skal unnskylde at du ikke er sterkt nok til å kaste ut drittsekken.

Selv om du elsker ham, så har du det nok bedre uten ham.

Bedre å ha elsket og tapt, enn å ikke ha elsket i det hele tatt.

Så, når du er kvitt ham, så kan du begynne å kvitte deg med spøkelsene han lagde til deg.

[Gjest førerbikkje]

Syns egentlig jeg hadde kommet meg lengre.

Jeg vet om alt han har gjort,-vet at han ikke kan innrømme feil og ikke kan be om unnskylning.

Men jeg elsker jo han....

Det er vel derfor jeg har vært så lenge sammen med han.

Vet innerst inne at det er håp en gang å få det helt bra!

Så jeg har med dette tilgitt han.

Men for å komme vidre med mine egne mørke tanker,-som langt inni hjerterota mi ikke eksristerer...går jeg heller å ber om unnskylning for de jeg har hatt mørke tanker om.

Men jeg har en lang vei å gå,-det er mange spøkelser.

Jeg må vel kanskje tilgi meg selv også,-for at jeg har vært så dum underveis og latt meg lure så vanvittig mye.

Hvorfor bry seg. Ha nkommer garantert til å gi deg flere "spøkelser".

Hadde nabodama her kommet med noe sånt til meg, og jeg ikke hadde ant noe som helst. Så hadde jeg tatt henne for å være sprøyte gal og kasta henne på dør...!

Du driver jo enda og tar på deg skylda for alt som skjer. Ser du ikke det?

[gullfisk]

Hva skal DU be om undskyldning for?! Du har ikke gjort denne nabodama noe som helst. Men det er flott hvis hun kan hjelpe deg, og du ikke er engstelig for å møte henne lengre. Men ærlig talt, du må slutte å ta på deg skyld for alt mulig, det er da ikke du som skal beklage for at du har det vondt.

[Gjest for@virra]

Hvorfor bry seg. Ha nkommer garantert til å gi deg flere "spøkelser".

Hadde nabodama her kommet med noe sånt til meg, og jeg ikke hadde ant noe som helst. Så hadde jeg tatt henne for å være sprøyte gal og kasta henne på dør...!

Du driver jo enda og tar på deg skylda for alt som skjer. Ser du ikke det?

Heldigvis finnes det bedre mennesker enn deg som ville bare sparke meg på dør...

Hun bad meg inn,-følte virkelig for hvordan jeg hadde det.

I hvert fall vil dette "spøkelset" gjøre det lettere for meg å leve!

Håper det finnes flere gode spøkelser,-og ikke dømmende personer når en selv kommer å spør om hjelp for å bli trygg...

[Gjest kanskjekanskje ikke]

Syns egentlig jeg hadde kommet meg lengre.

Jeg vet om alt han har gjort,-vet at han ikke kan innrømme feil og ikke kan be om unnskylning.

Men jeg elsker jo han....

Det er vel derfor jeg har vært så lenge sammen med han.

Vet innerst inne at det er håp en gang å få det helt bra!

Så jeg har med dette tilgitt han.

Men for å komme vidre med mine egne mørke tanker,-som langt inni hjerterota mi ikke eksristerer...går jeg heller å ber om unnskylning for de jeg har hatt mørke tanker om.

Men jeg har en lang vei å gå,-det er mange spøkelser.

Jeg må vel kanskje tilgi meg selv også,-for at jeg har vært så dum underveis og latt meg lure så vanvittig mye.

Det høres mer ut som om du har separasjonsangst enn at du elsker denne mannen.

[Gjest for@virra]

Det høres mer ut som om du har separasjonsangst enn at du elsker denne mannen.

Vet du...

Jeg var sammen med en siden jeg var 15 år,-trodde at livet skulle være sånn...uten kjærlighet,-bare et godt vennskap.Klarte aldri å kysse han,-men vi fikk da to barn sammen.Voldtekt...eller en form for incest kanskje? Ingen kjærlighet,-bare et kjempegodt vennskap.

Så da jeg plutselig fant min nåværene mann,-trodde jeg at jeg var kommet i himmelen.

Så heldig at jeg endelig kunne få elske en,-fra hjertet og bli elsket!

Men slik gikk det ikke.

Kanskje det er derfor jeg har "holdt" ut så lenge?

For å ha trua...

[Mamta]

Jeg skjønner at du har behov for å rydde unna det du kaller spøkelser fra fortiden. Men vær deg bevisst at det er din manns oppførsel overfor deg som har gjort at du har fått mørke tanker om disse personene du kaller spøkelser. Det er ingen grunn til at du skal be disse om unnskyldning for de mørke tankene, disse aner neppe noe om dem og tar således ikke skade av dem. men du, derimot, tar skade av å ha det slik du beskriver. Derfor er det nok helt riktig av deg å ta disse tankene frem i lyset og snakke med noen andre om dem, sette ord på hvor vondt du har hatt det.

Så bra at nabodama tok i mot deg på de måten hun gjorde, kanskje kan hun bli en hjelp for deg videre? Men ikke alle ville opptre som henne, så jeg ville være forsiktig med å fysisk oppsøke andre "spøkelser". Oppfordrer deg heller til å fortsette å snakke med psykolog eller en annen du stoler på om det vonde du har opplevd og tankene du bærer på.

Lykke til videre med ryddingen din!