gravid: beholde barnet eller ikke?

[Gjest londonvandreren]

hei Jeg vet at hvis man ikke er sikker så burde man kanskje ikke bringe ett barn inn til verden, og jeg er enig i det. Man BØR være mest mulig forberedt. Alltid følt det slik. Men nå har det blitt sånn at jeg har blitt gravid.

Kjæresten min og jeg har vært sammen i litt over 2 år. Han har en datter fra før av og den ordningen fungerer bra. utenom at jeg er litt redd for at han ikke vil føle at denne gangen blir like spesielt på grunn av at han har vært igjennom det før, men det er egentlig ikke issue.

Skal jeg beholde eller ikke? Jeg er nettopp nyutdannet og fått meg jobb. dette innebærer jo at jeg ikke kan få full permisjon og være hjemme med mitt barn første året. (er fremdeles under prøvetid her)..

I tillegg har det vært veldig turbulens og mye krangling mellom meg om min kjære.Jeg bodde utenlands i 1 1/2 år og dette har preget oss mye.

Men allikevel så er jeg usikker..de fleste vil vel si;ta abbort. tenk på barnet. men hvordan vet jeg at det er det riktige?

Jeg har tatt 2 abborter før (med en eks) og da var jeg IKKE i tvil...

Har dere noen gode råd? vet jeg må bestemme selv..men.. bare ett eller annet som kan være til hjelp med denne avgjørelsen.

Takk

[Gjest Prevensjon da?]

Ikke lett det der nei.

Jeg vil nødig være ekkel, men bruker dere ikke sikker prevensjon? Siden du har hatt to aborter før, synes jeg du bør være veldig glad for at du fortsatt kan bli gravid og beholde barnet og ta deg kraftig sammen. Ikke at jeg dømmer deg, men du bør ta ansvaret nå denne gangen. Hva sier kjæresten din da?

Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for!

[Gjest londonvandreren]

Ikke lett det der nei.

Jeg vil nødig være ekkel, men bruker dere ikke sikker prevensjon? Siden du har hatt to aborter før, synes jeg du bør være veldig glad for at du fortsatt kan bli gravid og beholde barnet og ta deg kraftig sammen. Ikke at jeg dømmer deg, men du bør ta ansvaret nå denne gangen. Hva sier kjæresten din da?

Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for!

Jo, jeg bruker prevansjon. Med eksen min (2 abborter) så brukte jeg p-sprøyta, men ble allikevel gravid. jeg og kjæresten min denne gangen brukte kondom. men alt er ikke 99 % sikkert TYDLIGVIS. jeg er veldig fruktbar og trodde virkelig at jeg var godt nok beskyttet.

[Gjest Prevensjon da?]

Jo, jeg bruker prevansjon. Med eksen min (2 abborter) så brukte jeg p-sprøyta, men ble allikevel gravid. jeg og kjæresten min denne gangen brukte kondom. men alt er ikke 99 % sikkert TYDLIGVIS. jeg er veldig fruktbar og trodde virkelig at jeg var godt nok beskyttet.

Oj, skjønner. Håper du ikke tok svaret mitt ille opp altså, jeg tenkte at dere umulig kunne ha brukt prevensjon. Du må være veldig fruktbar, ja.

Kan dere ikke ta en alvorsprat og finne ut om dere virkelig er villige til å satse på forholdet? Når det kommer barn inn i bildet, blir forholdet satt på hard prøve, det kan jeg love deg, men hvis dere virkelig bestemmer dere greier dere dette til det beste for barnet.

Jeg tror ikke jeg ville ha tatt abort en 3. gang. Man sier at man risikerer å bli steril også har jeg hørt.

Hvor gamle er dere? Har du evt. god tid eller er du småstressa for å få barn fordi klokka tikker?

[Gjest Behold barnet]

Jo, jeg bruker prevansjon. Med eksen min (2 abborter) så brukte jeg p-sprøyta, men ble allikevel gravid. jeg og kjæresten min denne gangen brukte kondom. men alt er ikke 99 % sikkert TYDLIGVIS. jeg er veldig fruktbar og trodde virkelig at jeg var godt nok beskyttet.

Hvis du har klart å bli gravid to ganger på p-sprøyta, så var det vel i overkant naivt å tro at kondom alene skulle være bra nok prevensjon. Sæddrepende krem sammen med kondom kunne kanskje vært en bedre ide.

[Gjest londonvandreren]

Oj, skjønner. Håper du ikke tok svaret mitt ille opp altså, jeg tenkte at dere umulig kunne ha brukt prevensjon. Du må være veldig fruktbar, ja.

Kan dere ikke ta en alvorsprat og finne ut om dere virkelig er villige til å satse på forholdet? Når det kommer barn inn i bildet, blir forholdet satt på hard prøve, det kan jeg love deg, men hvis dere virkelig bestemmer dere greier dere dette til det beste for barnet.

Jeg tror ikke jeg ville ha tatt abort en 3. gang. Man sier at man risikerer å bli steril også har jeg hørt.

Hvor gamle er dere? Har du evt. god tid eller er du småstressa for å få barn fordi klokka tikker?

hei

Tok ikke svaret ditt ille opp i det hele tatt, hadde lurt selv for å være ærlig

Jeg er 24 og han er 28. Så dårlig tid har vi absolutt ikke. Han har som sagt en datter fra før av på 6 år (det var veldig tilfeldig at han da ble far).

Vi har en veldig sterk kjærlighet, men har hatt problemer siden jeg var så lenge borte. Ble "slengt" sammen i samboerskap og har nå i 6 mnd prøvd å bli kjent med hverandre på nytt igjen.

Jeg har da denne jobben. Vært her i 2 mnd. Har ingen rettigheter.

Men det skal ikk ha noe å si..alt ordner seg hvis man vil...men er så usikker.Som du sier; ett barn forandrer alt.

[Gjest Londonvandreren]

Hvis du har klart å bli gravid to ganger på p-sprøyta, så var det vel i overkant naivt å tro at kondom alene skulle være bra nok prevensjon. Sæddrepende krem sammen med kondom kunne kanskje vært en bedre ide.

ja, jeg vet det. men nå er jeg gravid og kan ikke skru klokken tilbake 2 uker heller... må bare finne ut hva jeg skal gjøre.

litt forvirra nyutdannet 24 åring

[Gemini]

hei

Tok ikke svaret ditt ille opp i det hele tatt, hadde lurt selv for å være ærlig

Jeg er 24 og han er 28. Så dårlig tid har vi absolutt ikke. Han har som sagt en datter fra før av på 6 år (det var veldig tilfeldig at han da ble far).

Vi har en veldig sterk kjærlighet, men har hatt problemer siden jeg var så lenge borte. Ble "slengt" sammen i samboerskap og har nå i 6 mnd prøvd å bli kjent med hverandre på nytt igjen.

Jeg har da denne jobben. Vært her i 2 mnd. Har ingen rettigheter.

Men det skal ikk ha noe å si..alt ordner seg hvis man vil...men er så usikker.Som du sier; ett barn forandrer alt.

Bor og jobber du i Norge? Eller i London?

Om det er i Norge, så trenger du ikke mer enn 6 måneder arbeid (av de siste 10 mnd før du går ut i permisjon) for å få full svangerskapspermisjon og -penger. Spiller ingen rolle om det er vikariat, prøvetid eller hva. Er du i arbeid, så teller det.

http://www.norge.no/emne/samfunn.asp?id=185

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=familie&path=f_oedsel_mrog_mradopsjon&path_sub=adopsjonspenger

[sigga]

Jeg skal ikke si hva du bør gjøre her. Men hvis du er i det minste tvil så burde du søke hjelp fra noen som har erfaring nok til å hjelpe deg å sette ting litt i perspektiv her. Det er fullt mulig å jobbe og være alenemor også...

[Gjest londonvandreren]

Bor og jobber du i Norge? Eller i London?

Om det er i Norge, så trenger du ikke mer enn 6 måneder arbeid (av de siste 10 mnd før du går ut i permisjon) for å få full svangerskapspermisjon og -penger. Spiller ingen rolle om det er vikariat, prøvetid eller hva. Er du i arbeid, så teller det.

http://www.norge.no/emne/samfunn.asp?id=185

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=familie&path=f_oedsel_mrog_mradopsjon&path_sub=adopsjonspenger

Nei, jeg bor og jobber i norge

men kan ikke arbeidsgiveren min si meg opp på grunnlag av dette? siden det er i prøvetiden min? de kan jo finne på en annen unnskylding for å bli kvitt meg?

Men jeg er villig til å bare måtte gå hjemme i 3 mnd så kan min kjære ta sine 3 mnd. og etter det så må vi finne en dyktig hjelper... men takk for linkene. skal lese nøye.

[Gjest londonvandreren]

Jeg skal ikke si hva du bør gjøre her. Men hvis du er i det minste tvil så burde du søke hjelp fra noen som har erfaring nok til å hjelpe deg å sette ting litt i perspektiv her. Det er fullt mulig å jobbe og være alenemor også...

Jeg blir ikke alene mor. Vi blir da 2 om dette. jeg har heldigvis en kjæreste som stiller opp mer hundre prosent og kunne gjerne tenkt seg barnet. (han sier at det er noe han ønsker høyest).

men vet det er fullt mulig å gå tilbake til arbeid etter noen mnd. (bruke ferien etter fødselen f.eks) ikke det jeg hadde forventet med min første fødte, men har lært at man kan ikke planlegge livet.

[Gemini]

Nei, jeg bor og jobber i norge

men kan ikke arbeidsgiveren min si meg opp på grunnlag av dette? siden det er i prøvetiden min? de kan jo finne på en annen unnskylding for å bli kvitt meg?

Men jeg er villig til å bare måtte gå hjemme i 3 mnd så kan min kjære ta sine 3 mnd. og etter det så må vi finne en dyktig hjelper... men takk for linkene. skal lese nøye.

Sett deg inn i rettighetene dine - se den trygdeetat-linken jeg la ved i forrige svar. Du (dere) vil kunne få full permisjon.

Arbeidsgiver har IKKE lov å si deg opp pga graviditet.

Dersom du allikevel skulle ha behov for å finne deg en annen jobb, gå til vikarbyråer, og jobb mest mulig, slik at du har jobbet i tilsammen 6 av de siste 10 mnd. før du går ut i svangerskapspermisjon (ved fødselen eller noen få uker før).

[petter smart]

Nei, jeg bor og jobber i norge

men kan ikke arbeidsgiveren min si meg opp på grunnlag av dette? siden det er i prøvetiden min? de kan jo finne på en annen unnskylding for å bli kvitt meg?

Men jeg er villig til å bare måtte gå hjemme i 3 mnd så kan min kjære ta sine 3 mnd. og etter det så må vi finne en dyktig hjelper... men takk for linkene. skal lese nøye.

Arbeidsgiveren din kan selvfølgelig si deg opp, med en eller annen rar unnskyldning. Men gjør de det er de dummere enn de har godt av. De skal ha meget gode og dokumenterbare grunner for å, ikke bare si deg opp, men bevise at det ikke var graviditeten som lå til grunn.

Bruk i alle fall ikke dette med jobb som en faktor i om du bør beholde barnet eller ikke.

[skorpionfisken]

Hvis du har fått deg jobb (jobber nå) og svangerskapet er så kort kommet at du vurderer abort så rekker du fint å jobbe 6 av de 10 siste månedene før fødsel, og har da opparbeidet deg ett års permisjon med lønn.

Men uansett lønn eller ikke i permisjonen. Jeg skjønner ikke hvorfor et friskt menneske med en barnefar som virkelig ønsker barnet og vil stille opp i det hele tatt vurderer abort.

Har du problemer med å bære fram barn burde du bruke prevansjon istedet for å ende i en situasjon der du vurderer din 3. abort.

[Gjest londonvandreren]

Hvis du har fått deg jobb (jobber nå) og svangerskapet er så kort kommet at du vurderer abort så rekker du fint å jobbe 6 av de 10 siste månedene før fødsel, og har da opparbeidet deg ett års permisjon med lønn.

Men uansett lønn eller ikke i permisjonen. Jeg skjønner ikke hvorfor et friskt menneske med en barnefar som virkelig ønsker barnet og vil stille opp i det hele tatt vurderer abort.

Har du problemer med å bære fram barn burde du bruke prevansjon istedet for å ende i en situasjon der du vurderer din 3. abort.

Jeg kan godt beklage meg så mye som bare det. men jeg brukte prevansjon og den eneste grunnen til at jeg vurderer abort er fordi jeg vil være en ultra god mor og er bare redd for at jeg ikke er klar for det nå...

[Gjest londonvandreren]

Arbeidsgiveren din kan selvfølgelig si deg opp, med en eller annen rar unnskyldning. Men gjør de det er de dummere enn de har godt av. De skal ha meget gode og dokumenterbare grunner for å, ikke bare si deg opp, men bevise at det ikke var graviditeten som lå til grunn.

Bruk i alle fall ikke dette med jobb som en faktor i om du bør beholde barnet eller ikke.

det er jeg enig i. Jobben skal ikke være en faktor for å bestemme det. men kan godt hende at jeg er "overfladisk", men jeg har ikke lyst til å være LUT fattig. klarer så vidt å få endene til å møtes nå. men jeg vet det vil funke med innsats.

[mil1365380270]

Hvis du har fått deg jobb (jobber nå) og svangerskapet er så kort kommet at du vurderer abort så rekker du fint å jobbe 6 av de 10 siste månedene før fødsel, og har da opparbeidet deg ett års permisjon med lønn.

Men uansett lønn eller ikke i permisjonen. Jeg skjønner ikke hvorfor et friskt menneske med en barnefar som virkelig ønsker barnet og vil stille opp i det hele tatt vurderer abort.

Har du problemer med å bære fram barn burde du bruke prevansjon istedet for å ende i en situasjon der du vurderer din 3. abort.

Hun har jo brukt prevansjon alle gangene.

[Gjest behold barnet mener jeg også]

hei

Tok ikke svaret ditt ille opp i det hele tatt, hadde lurt selv for å være ærlig

Jeg er 24 og han er 28. Så dårlig tid har vi absolutt ikke. Han har som sagt en datter fra før av på 6 år (det var veldig tilfeldig at han da ble far).

Vi har en veldig sterk kjærlighet, men har hatt problemer siden jeg var så lenge borte. Ble "slengt" sammen i samboerskap og har nå i 6 mnd prøvd å bli kjent med hverandre på nytt igjen.

Jeg har da denne jobben. Vært her i 2 mnd. Har ingen rettigheter.

Men det skal ikk ha noe å si..alt ordner seg hvis man vil...men er så usikker.Som du sier; ett barn forandrer alt.

Et barn forandrer alt, men skal det forsvinne fordi prevensjonen sviktet og det ikke passer helt i dine planer nå?

[skorpionfisken]

Jeg kan godt beklage meg så mye som bare det. men jeg brukte prevansjon og den eneste grunnen til at jeg vurderer abort er fordi jeg vil være en ultra god mor og er bare redd for at jeg ikke er klar for det nå...

Du får i allefall permisjon med lønn om du jobber nå.

Har en venninne som tok abort flere ganger fordi det aldri passet.

Da hun endelig ble mor 35 år gammel, etter mye og lang prøving da hun endelig ville ha barn, angret hun på de tidligere abortene. Var det ikke værre enn dette sa hun så skulle hun gjerne tatt de hun ikke var moden for tidligere også.

[Gjest sammen surium]

Jeg blir ikke alene mor. Vi blir da 2 om dette. jeg har heldigvis en kjæreste som stiller opp mer hundre prosent og kunne gjerne tenkt seg barnet. (han sier at det er noe han ønsker høyest).

men vet det er fullt mulig å gå tilbake til arbeid etter noen mnd. (bruke ferien etter fødselen f.eks) ikke det jeg hadde forventet med min første fødte, men har lært at man kan ikke planlegge livet.

Som en annen også sier det her - du kan få full permisjon dersom du jobber 6 av de siste 10 månedene før barnet blir født.(ring for sikkerhets skyld trygdekontoret å få helt nøyaktige tall) Og om du da kan jobbe de neste 6 månedene, bør det gå greit? Selv løp jeg til arbeidskontoret og meldte meg ledig da jeg oppdaget jeg var gravid -nyutdannet og alt. På den måten tjente jeg opp nok arbeidstid til full permisjon. Så ikke la tid gå til spille - pass på å jobbe om mulig i 6 måneder - så har du ett år fri med den lille.

La i hvert fall ikke økonomien avgjøre om du bærer det fram eller ikke.

Og en ting til - du blir aldri noen supermor. Ingen blir det. De finnes ikke! Men om du kan lære barnet ditt at ting ordner seg og at det går an å improvisere og ta ting når de kommer, selv om det ikke var helt planlagt - da har du vært et flott forbilde et barn vil takke deg for siden!