Hvor går grensen for utroskap?

[Gjest Ikke nicket mitt i dag akkurat...]

Jeg er gift.

Og veldig forelsket i en annen mann som også er gift. Og det er gjensidig.

Ingen av ekteskapene er verdens mest vellykkede, og vi kjenner følelser for hverandre som ingen av oss noen gang har hatt før. Det er dermed vanskelig å gi slipp på hverandre. Det hjelper sikkert ikke at vi jobber sammen heller og dermed ikke uten videre kan unngå å se hverandre. Har imidlertid gjort et seriøst forsøk på å glemme det vi følte. Så hverandre ikke på et par måneder, men med det samme vi traff hvernadre igjen så vi at følelsene hadde vokst inn i himmelen - ikke forsvunnet.

Så har det blitt sånn at vi har daglig kontakt, men ikke noe fysisk. Vel - en klem i ny og ne, men ikke mer. Ikke et kyss eller noe sånt.

Er vi da utro mot våre ektefeller likevel siden vi vet at vi er så forelsket og koser oss med å være det?

Hvor går egentlig grensene for utroskap og hva man kan tillate seg å tenke, gjøre, føle?

[Gjest lamabada]

Dere er utro i sinnet ja, og gjør ingenting for at det skal gå over. Dere dyrker det. Hvordan tror du det skal ende?

[asterix]

En grei test på om noe er utroskap er å tenke over om det du tenker/gjør er noe som er helt greit å fortelle til ektefelle/samboer...

[Gjest Ikke nicket mitt i dag....]

Dere er utro i sinnet ja, og gjør ingenting for at det skal gå over. Dere dyrker det. Hvordan tror du det skal ende?

Jeg vet ikke hvor det ender. Klarer ikke å legge planer. Og det er litt rart for jeg både jeg og mannen jeg har følelser for er av typen som alltid har en plan klar.

Men ikke nå.

Jeg vil virkelig ikke at noen skal bli såret noe sted. Men vi klarer ikke å slippe tak i de følelsene vi har for hverandre heller. Vi prøver å finne en grense å holde oss innenfor hvor vi må få si at "dette er en del av meg selv som jeg eier og disponerer over selv" som gjør at det er lov å føle det man føler selv om man er gift. Men jeg kjenner hvordan det stikker i samvittigheten over at jeg i det hele tatt har følelser for en annen enn han jeg er gift med.

Derfor ville jeg se om det ser ut til at folk flest har en klar grense for hva som er lov og ikke lov, kanskje jeg fant noen svar der som gjorde livet litt lettere for oss.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag....]

En grei test på om noe er utroskap er å tenke over om det du tenker/gjør er noe som er helt greit å fortelle til ektefelle/samboer...

Jeg forteller mannen min at jeg snakker med denne mannen, at jeg bryr meg om ham og at jeg treffer ham. Har ingen hemmeligheter i forhold til det fysiske fakta i forholdet. Men at jeg er så forelsket at jeg føler meg som en ung pike igjen og at denne mannen elsker meg av hele sitt hjerte, det sier jeg ikke noe om. Er jeg over grensene da?

[asterix]

Jeg forteller mannen min at jeg snakker med denne mannen, at jeg bryr meg om ham og at jeg treffer ham. Har ingen hemmeligheter i forhold til det fysiske fakta i forholdet. Men at jeg er så forelsket at jeg føler meg som en ung pike igjen og at denne mannen elsker meg av hele sitt hjerte, det sier jeg ikke noe om. Er jeg over grensene da?

Du har jo selv svart på det spørsmålet...

[Katt-ja]

Jeg forteller mannen min at jeg snakker med denne mannen, at jeg bryr meg om ham og at jeg treffer ham. Har ingen hemmeligheter i forhold til det fysiske fakta i forholdet. Men at jeg er så forelsket at jeg føler meg som en ung pike igjen og at denne mannen elsker meg av hele sitt hjerte, det sier jeg ikke noe om. Er jeg over grensene da?

I alle fall over min grense...

[Craven]

Dere er utro i sinnet ja, og gjør ingenting for at det skal gå over. Dere dyrker det. Hvordan tror du det skal ende?

Altså grensene for utroskap er det jo bare dere selv som kjenner. Det er jo noe dere må drøfte dere fram til.

Men ettersom du spør her, vil jeg si - for MIN del - at du har passert grensen for utroskap. For utroskap handler jo om så mye mer enn det fysiske, men også hva man gjør i sitt sinn.

En ting er å forelske seg. Men du har fått rede på at den du er forelsket i, er det i deg også. Altså har dere snakket sammen om dette og delt særdeles intime ting. Og som du ikke har fortalt videre til din mann.

I mitt eget forhold er vi begge enige om at å forelske seg er naturlig og lite å gjøre med. Og hun har sagt at om jeg forelsker meg, vil hun ikke vite det. Og gjelder vel for meg også.

Men å DERFRA betro seg til den man er forelsker i, er et kjempesteg og altså en passering av en stor, rød strek.

Mitt råd: Tenk deg grundig om du vil bli i ditt ekteskap, og i så fall: Skift arbeidsplass og glem vedkommende. Eller: Bryt ekteskapet og hopp inn i et forhold.

Et 3. alternativ er et forhold på si, er riktignok spennende, men sliter psykisk og vil til slutt uansett bli oppdaget. Da rammes en rekke mennesker av dine valg.

[Gjest lamabada]

Jeg vet ikke hvor det ender. Klarer ikke å legge planer. Og det er litt rart for jeg både jeg og mannen jeg har følelser for er av typen som alltid har en plan klar.

Men ikke nå.

Jeg vil virkelig ikke at noen skal bli såret noe sted. Men vi klarer ikke å slippe tak i de følelsene vi har for hverandre heller. Vi prøver å finne en grense å holde oss innenfor hvor vi må få si at "dette er en del av meg selv som jeg eier og disponerer over selv" som gjør at det er lov å føle det man føler selv om man er gift. Men jeg kjenner hvordan det stikker i samvittigheten over at jeg i det hele tatt har følelser for en annen enn han jeg er gift med.

Derfor ville jeg se om det ser ut til at folk flest har en klar grense for hva som er lov og ikke lov, kanskje jeg fant noen svar der som gjorde livet litt lettere for oss.

Det dere gjør er for meg langt over grensen hvertfall. Hadde jeg forelsket meg i noen og ville fortsette med mannen min, innebærer det å gi slipp på forelskelsen og mannen man er forelsket i. Bryte all kontakt.

Asterix kom med et bra svar, er det noe du ikke vil si til mannen er det nok heller ikke greit...

Ville du likt om din mann holdt på sånn? Det er jo nesten dømt til å gå lenger om dere skal fyre oppunder hverandre sånn, og dyrke forelskelsen.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag....]

Du har jo selv svart på det spørsmålet...

Jo, jeg har vel det...

Men hvordan kan man regulere det man føler?

Og er det så ondt som utroskap å elske en som er alt man noensinne har drømt om?

Ingen av oss klarer å gå fra familiene våre, vi er begge av typen som setter hensynet til oss selv bak hensynet til andre. Og dermed vil vi ikke gå over noen streker heller.

Men noe må man vel få ha av glede og lykke i livet som man eier helt selv selv om man er gift også eller tar jeg feil?

Må innrømme at jeg synes dette er veldig vanskelig. Svinger mellom jublende forelsket og traller og synger og er så glad og den dypeste skyldfølelse for at jeg er så glad i denne mannen.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

Det dere gjør er for meg langt over grensen hvertfall. Hadde jeg forelsket meg i noen og ville fortsette med mannen min, innebærer det å gi slipp på forelskelsen og mannen man er forelsket i. Bryte all kontakt.

Asterix kom med et bra svar, er det noe du ikke vil si til mannen er det nok heller ikke greit...

Ville du likt om din mann holdt på sånn? Det er jo nesten dømt til å gå lenger om dere skal fyre oppunder hverandre sånn, og dyrke forelskelsen.

Akkurat nå hadde det vel passet meg godt om mannen min holdt på sånn, for da ville han sikkert ikke blitt såret av at jeg føler som jeg gjør :-)

Men jeg ser helt klart poenget ditt - og nei, jeg ville blitt veldig lei meg om jeg elsket en som dyrket kjærligheten sin til en annen enn meg.

Det er ikke uten grunn at samvittigheten min er tynnslitt selv om jeg ikke engang har kysset mannen jeg har så sterke følelser for.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

Altså grensene for utroskap er det jo bare dere selv som kjenner. Det er jo noe dere må drøfte dere fram til.

Men ettersom du spør her, vil jeg si - for MIN del - at du har passert grensen for utroskap. For utroskap handler jo om så mye mer enn det fysiske, men også hva man gjør i sitt sinn.

En ting er å forelske seg. Men du har fått rede på at den du er forelsket i, er det i deg også. Altså har dere snakket sammen om dette og delt særdeles intime ting. Og som du ikke har fortalt videre til din mann.

I mitt eget forhold er vi begge enige om at å forelske seg er naturlig og lite å gjøre med. Og hun har sagt at om jeg forelsker meg, vil hun ikke vite det. Og gjelder vel for meg også.

Men å DERFRA betro seg til den man er forelsker i, er et kjempesteg og altså en passering av en stor, rød strek.

Mitt råd: Tenk deg grundig om du vil bli i ditt ekteskap, og i så fall: Skift arbeidsplass og glem vedkommende. Eller: Bryt ekteskapet og hopp inn i et forhold.

Et 3. alternativ er et forhold på si, er riktignok spennende, men sliter psykisk og vil til slutt uansett bli oppdaget. Da rammes en rekke mennesker av dine valg.

Tusen takk for klare svar - DOL er bare uvurderlig i enkelte situasjoner.

[asterix]

Jo, jeg har vel det...

Men hvordan kan man regulere det man føler?

Og er det så ondt som utroskap å elske en som er alt man noensinne har drømt om?

Ingen av oss klarer å gå fra familiene våre, vi er begge av typen som setter hensynet til oss selv bak hensynet til andre. Og dermed vil vi ikke gå over noen streker heller.

Men noe må man vel få ha av glede og lykke i livet som man eier helt selv selv om man er gift også eller tar jeg feil?

Må innrømme at jeg synes dette er veldig vanskelig. Svinger mellom jublende forelsket og traller og synger og er så glad og den dypeste skyldfølelse for at jeg er så glad i denne mannen.

Om du bare hadde gått rundt og vært avstandsforelsket inne i deg uten at noen hadde visst det hadde det jo vært noe helt annet enn det du gjør.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

Om du bare hadde gått rundt og vært avstandsforelsket inne i deg uten at noen hadde visst det hadde det jo vært noe helt annet enn det du gjør.

Da hadde jeg sikkert ikke vært så glad som jeg er heller, men samvittigheten hadde nok vært litt lysere enn den er nå.

Tusen takk for gode svar. Jeg har fått litt å tenke på. Det ser ut som om den dagen da jeg må ta noen valg snart er her.

[psst]

"Er vi da utro mot våre ektefeller likevel siden vi vet at vi er så forelsket og koser oss med å være det?"

Jeg kan ikke svare på om dere er utro, bare du vet svaret på det. Vi har ulike grenser for utroskap utfra hvor vi befinner oss i livet.

Jeg har et råd til deg.

Fortell mannen din om "forelskelsen" din, og hva den andre mannen føler for deg, så kan han ta et valg om han vil bli hos deg eller gå.Det er mest realt ovenfor alle parter.

Jeg regner med at du er glad i mannen din,så det å gå bak ryggen hans fører ikke til noe godt verken for deg eller han. En eller annen dag vil han nok oppdage det, da kan ting bli mye verre enn om du hadde sagt ifra med engang.

[kvinnen20]

grenser for utroskap kan ikke defineres av andre enn du og din mann. dette vil variere fra par til par.

jeg synes det er mye værre at den ene parten har gjensidige følelser for en annen mann enn at de to hadde hatt et ons.

en regel er for noen at alt det de føler de ikke kan si til sin partner som angår seg selv sammen med andre av det andre kjønn, vil være galt.

[kvinnen20]

Jeg forteller mannen min at jeg snakker med denne mannen, at jeg bryr meg om ham og at jeg treffer ham. Har ingen hemmeligheter i forhold til det fysiske fakta i forholdet. Men at jeg er så forelsket at jeg føler meg som en ung pike igjen og at denne mannen elsker meg av hele sitt hjerte, det sier jeg ikke noe om. Er jeg over grensene da?

hadde mannen min gjort det, og sett seg tilbake, hadde grensen vært så langt vekke at han hadde mistet den ut av syne.

jeg synes det er urettferdig ovenfor mannen din når du ikke forteller ham det. det er jo bare han som kan vite om han vil være hos deg eller ikke. ved at du ikke forteller ham det du gjør, tar du valget for ham!

[kvinnen20]

synes du at et forhold hvor et par ikke hadde sex før ekteskapet er et ikke-forhold? jeg ville definert dere som kjærester!!

[Sør]

En grei test på om noe er utroskap er å tenke over om det du tenker/gjør er noe som er helt greit å fortelle til ektefelle/samboer...

Hvis definisjonen av utroskap inkluderer å "tenke" noe, så kan det umulig være mange som ikke har vært "utro", i følge din definisjon.

Med vennlig hilsen

[Icora Panter]

For meg blir det litt utroskap.. For mannen din vet ikke og han hadde heller ikke likt det..

Hvordan ville du følt dersom han hadde kontakt med en dame han var forelsket i og de treffes i hemmelighet? Selv om det ikke er sex, så ville di vel ikke satt pris på dette??