Hvor går grensen for utroskap?

[Sør]

For meg blir det litt utroskap.. For mannen din vet ikke og han hadde heller ikke likt det..

Hvordan ville du følt dersom han hadde kontakt med en dame han var forelsket i og de treffes i hemmelighet? Selv om det ikke er sex, så ville di vel ikke satt pris på dette??

Hei,

Men det er vel ikke slik at alt er utroskap, bare fordi partneren ikke setter pris på det?

Man må være forsiktig så ikke "alt" blir utroskap, fordi da mister ordet utroskap sin mening. For meg handler det om svik, og om å gjøre noe som skader partneren.

På mange måter er "å rakke ned på partneren" (si at han/hun ikke er fin, eller noe slikt) minst like ille som mer tradisjonell utroskap.

Med vennlig hilsen

[Gjest Rusle]

"Er vi da utro mot våre ektefeller likevel siden vi vet at vi er så forelsket og koser oss med å være det?"

Du har vel svaret her? Synes dette er utroskap.

Hva om du snur på det og setter din mann inn i din situasjon?

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

synes du at et forhold hvor et par ikke hadde sex før ekteskapet er et ikke-forhold? jeg ville definert dere som kjærester!!

Vel, først, takk for svar.

Deretter - det er ikke bare at vi ikke har sex - vi kysser ikke eller leier hverandre eller går ut sammen eller noe av det forelskede par gjør. Det hender vi gir hverandre en klem, det er det hele. Er det da et kjæresteforhold?

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

grenser for utroskap kan ikke defineres av andre enn du og din mann. dette vil variere fra par til par.

jeg synes det er mye værre at den ene parten har gjensidige følelser for en annen mann enn at de to hadde hatt et ons.

en regel er for noen at alt det de føler de ikke kan si til sin partner som angår seg selv sammen med andre av det andre kjønn, vil være galt.

Men forteller man alt til partneren sin? Alt man tenker også? Jeg forteller alt jeg gjør med denne mannen, men beskriver ikke hva jeg føler for ham.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

"Er vi da utro mot våre ektefeller likevel siden vi vet at vi er så forelsket og koser oss med å være det?"

Jeg kan ikke svare på om dere er utro, bare du vet svaret på det. Vi har ulike grenser for utroskap utfra hvor vi befinner oss i livet.

Jeg har et råd til deg.

Fortell mannen din om "forelskelsen" din, og hva den andre mannen føler for deg, så kan han ta et valg om han vil bli hos deg eller gå.Det er mest realt ovenfor alle parter.

Jeg regner med at du er glad i mannen din,så det å gå bak ryggen hans fører ikke til noe godt verken for deg eller han. En eller annen dag vil han nok oppdage det, da kan ting bli mye verre enn om du hadde sagt ifra med engang.

Jeg er enig i at dette hadde vært realt. Men det er ikke alle ekteskap som fungerer slik at man kan fortelle og forvente å bli tatt imot med så mye som et snev av velvilje dessverre. Jeg kan ikke fortelle om dette hjemme. Ikke vennen min heller. Jeg vet at det er en grense et sted som tvinger frem at jeg må velge å bli hos mannen min eller å forlate ham, men det jeg lurer på er hvor denne grensen går. Kanskje det går an å få en tilværelse innenfor grensen som kan inneholde litt glede i livet for to som ikke har fråtset i denslags hittil.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

For meg blir det litt utroskap.. For mannen din vet ikke og han hadde heller ikke likt det..

Hvordan ville du følt dersom han hadde kontakt med en dame han var forelsket i og de treffes i hemmelighet? Selv om det ikke er sex, så ville di vel ikke satt pris på dette??

Jeg treffer ikke denne mannen i hemmelighet. Forteller mannen min om det hver gang jeg har truffet ham. Og hva vi har gjort - rent fysisk iallefall. Men jeg forteller ikke at vi er forelsket i hverandre. Hadde jeg truffet ham i hemmelighet så skjønner jeg at det ville vært litt i overkant.

[serendipity]

Jeg forteller mannen min at jeg snakker med denne mannen, at jeg bryr meg om ham og at jeg treffer ham. Har ingen hemmeligheter i forhold til det fysiske fakta i forholdet. Men at jeg er så forelsket at jeg føler meg som en ung pike igjen og at denne mannen elsker meg av hele sitt hjerte, det sier jeg ikke noe om. Er jeg over grensene da?

JA, det syntes jeg . Å blir litt betatt av andre er vel ikek uvanlig. Men om man blir hodestups, og altoppslukende forelsket så bør du gjøre noe med det, dersom du ønsker å fortsette å være gift med din mann.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

JA, det syntes jeg . Å blir litt betatt av andre er vel ikek uvanlig. Men om man blir hodestups, og altoppslukende forelsket så bør du gjøre noe med det, dersom du ønsker å fortsette å være gift med din mann.

Hva kan man gjøre i såfall? Har forsøkt å ikke se ham, det hjalp ingen verdens ting. Har forsøkt å arbeide med forholdet til mannen min, kom ingen vei med det heller. Med det samme jeg hører stemmen til vennen min om så bare på telefon er jeg helt fortapt. Slik er det for ham også.

[serendipity]

Hva kan man gjøre i såfall? Har forsøkt å ikke se ham, det hjalp ingen verdens ting. Har forsøkt å arbeide med forholdet til mannen min, kom ingen vei med det heller. Med det samme jeg hører stemmen til vennen min om så bare på telefon er jeg helt fortapt. Slik er det for ham også.

Den beste "dreperen" for forelskelsen til denne mannen er å fortelle din mann om dine følelser for den andre. Det gjør det hele langt mindre spennende og du blir nødt til å jobbe langt hardere for å kvitte deg med følelsene. Dersom du uansett ikke har tenkt å forlate manenn din, så driver dere faktisk å piner dere selv, i tillegg til at dere ikke er ærlige ovenfor partnerene deres.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

Den beste "dreperen" for forelskelsen til denne mannen er å fortelle din mann om dine følelser for den andre. Det gjør det hele langt mindre spennende og du blir nødt til å jobbe langt hardere for å kvitte deg med følelsene. Dersom du uansett ikke har tenkt å forlate manenn din, så driver dere faktisk å piner dere selv, i tillegg til at dere ikke er ærlige ovenfor partnerene deres.

Jeg er ikke der enda hvor jeg kan si at jeg ikke går fra mannen min. Men jeg går ikke fra han enda iallefall. Men jeg er ikke der hvor jeg kan gi slipp på den nye mannen heller.

Jeg er en sånn som tenker meg grundig om før jeg gjør noe som helst. Og det er vel der jeg er nå. Jeg tenker. Så det går helt rundt for meg noen ganger.

Og mens jeg tenker så vil jeg gjerne være på en sånn måte at jeg kan se meg i speilet uten å vemmes også.

Men hvis noen tvinger meg til å velge her og nå - i dag - da klarer jeg det ikke.

Og da synes jeg ikke at jeg kan bare gå fra den mannen jeg har heller. Vi har barn og lang historie sammen.

Jeg har så dårlig samvittighet for tiden. Plages av at jeg ikke klarer å gjøre det som er riktig overfor alle parter her. Men jeg greier ikke å si til den familien jeg har nå at deres lykke skal gå i stykker fordi min er viktigere.

Samtidig greier jeg ikke å si at min lykke ikke betyr noe, jeg må bare glemme dette sjeldne jeg har funnet og gå videre til et helt liv fullt av fiskebollemiddager...

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

Den beste "dreperen" for forelskelsen til denne mannen er å fortelle din mann om dine følelser for den andre. Det gjør det hele langt mindre spennende og du blir nødt til å jobbe langt hardere for å kvitte deg med følelsene. Dersom du uansett ikke har tenkt å forlate manenn din, så driver dere faktisk å piner dere selv, i tillegg til at dere ikke er ærlige ovenfor partnerene deres.

Jeg er ikke der enda hvor jeg kan si at jeg ikke går fra mannen min. Men jeg går ikke fra han enda iallefall. Men jeg er ikke der hvor jeg kan gi slipp på den nye mannen heller.

Jeg er en sånn som tenker meg grundig om før jeg gjør noe som helst. Og det er vel der jeg er nå. Jeg tenker. Så det går helt rundt for meg noen ganger.

Og mens jeg tenker så vil jeg gjerne være på en sånn måte at jeg kan se meg i speilet uten å vemmes også.

Men hvis noen tvinger meg til å velge her og nå - i dag - da klarer jeg det ikke.

Og da synes jeg ikke at jeg kan bare gå fra den mannen jeg har heller. Vi har barn og lang historie sammen.

Jeg har så dårlig samvittighet for tiden. Plages av at jeg ikke klarer å gjøre det som er riktig overfor alle parter her. Men jeg greier ikke å si til den familien jeg har nå at deres lykke skal gå i stykker fordi min er viktigere.

Samtidig greier jeg ikke å si at min lykke ikke betyr noe, jeg må bare glemme dette sjeldne jeg har funnet og gå videre til et helt liv fullt av fiskebollemiddager...

[psst]

Jeg er enig i at dette hadde vært realt. Men det er ikke alle ekteskap som fungerer slik at man kan fortelle og forvente å bli tatt imot med så mye som et snev av velvilje dessverre. Jeg kan ikke fortelle om dette hjemme. Ikke vennen min heller. Jeg vet at det er en grense et sted som tvinger frem at jeg må velge å bli hos mannen min eller å forlate ham, men det jeg lurer på er hvor denne grensen går. Kanskje det går an å få en tilværelse innenfor grensen som kan inneholde litt glede i livet for to som ikke har fråtset i denslags hittil.

"men det jeg lurer på er hvor denne grensen går."

Det er umulig å svare på hvor grensen går. Grensene trekker man selv opp, alene og sammen med partneren.

Det kan gått hende at du må tråkke på grensen, iverste fall tråkke over, for å se den.

Da må du antagelig ta et valg.

Du sier at du ikke kan fortelle noe hjemme, er du redd for at mannen din skal forlate deg ?

I såfall har du kanskje tråkket over grensen han har satt.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

"men det jeg lurer på er hvor denne grensen går."

Det er umulig å svare på hvor grensen går. Grensene trekker man selv opp, alene og sammen med partneren.

Det kan gått hende at du må tråkke på grensen, iverste fall tråkke over, for å se den.

Da må du antagelig ta et valg.

Du sier at du ikke kan fortelle noe hjemme, er du redd for at mannen din skal forlate deg ?

I såfall har du kanskje tråkket over grensen han har satt.

Nei, jeg er ikke redd for at han skal forlate meg. Han vil nok ta det verre enn som så.

Kan ikke forklare så mye her, men jeg kan bare ikke gjøre det.

[favn]

"men det jeg lurer på er hvor denne grensen går."

Det er umulig å svare på hvor grensen går. Grensene trekker man selv opp, alene og sammen med partneren.

Det kan gått hende at du må tråkke på grensen, iverste fall tråkke over, for å se den.

Da må du antagelig ta et valg.

Du sier at du ikke kan fortelle noe hjemme, er du redd for at mannen din skal forlate deg ?

I såfall har du kanskje tråkket over grensen han har satt.

Jeg tror alle friske mennesker har en innebygget forståelse av hvor grensene går for hva man som er 'riktig' og 'gal' oppførsel - også når det gjelder parforhold.

Så kan man selvsagt justere og mekke og forflytte grensene alt ettersom. Men i utgangspunktet har vi taus viten om grenser.

[favn]

Grensene går der man ikke kan gjøre eller si noe den andre ikke bør få viten om.

Men i motsetning til kjønnslig omgang, er tanker og følelser noe skjult. Det gjør at for de fleste er sex selve utroskapen.

Jeg synes ikke det er en god ide å fortelle mannen din om dine sterke følelser for en annen mann - med mindre du ønsker å avslutte forholdet til ham. Selv da bør du la bli med å slå livet ut av ham ved å fortelle om denne forelskelsen.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

Jeg tror alle friske mennesker har en innebygget forståelse av hvor grensene går for hva man som er 'riktig' og 'gal' oppførsel - også når det gjelder parforhold.

Så kan man selvsagt justere og mekke og forflytte grensene alt ettersom. Men i utgangspunktet har vi taus viten om grenser.

Det er jeg enig i.

Jeg vet at grensene til min mann er overskredet. Men jeg er ikke enig i hans grenser. Hans grenser er slik at jeg ikke får puste. En gang var han sur på meg i tre uker - sammenhengende - fordi jeg hadde fleipet og sagt at vi hadde da hatt sex opptil flere ganger det siste året...

Jeg vil altså ikke såre ham, men vil samtidig ikke uten videre føye meg etter hans grenser. Da blir jeg kvalt.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

Grensene går der man ikke kan gjøre eller si noe den andre ikke bør få viten om.

Men i motsetning til kjønnslig omgang, er tanker og følelser noe skjult. Det gjør at for de fleste er sex selve utroskapen.

Jeg synes ikke det er en god ide å fortelle mannen din om dine sterke følelser for en annen mann - med mindre du ønsker å avslutte forholdet til ham. Selv da bør du la bli med å slå livet ut av ham ved å fortelle om denne forelskelsen.

Slik føler vel jeg det også. Han blir bare lei seg. Det er bedre at jeg har dårlig samvittighet som tross alt er den som sitter med disse følelsene enn at han knuses.

[serendipity]

Jeg er ikke der enda hvor jeg kan si at jeg ikke går fra mannen min. Men jeg går ikke fra han enda iallefall. Men jeg er ikke der hvor jeg kan gi slipp på den nye mannen heller.

Jeg er en sånn som tenker meg grundig om før jeg gjør noe som helst. Og det er vel der jeg er nå. Jeg tenker. Så det går helt rundt for meg noen ganger.

Og mens jeg tenker så vil jeg gjerne være på en sånn måte at jeg kan se meg i speilet uten å vemmes også.

Men hvis noen tvinger meg til å velge her og nå - i dag - da klarer jeg det ikke.

Og da synes jeg ikke at jeg kan bare gå fra den mannen jeg har heller. Vi har barn og lang historie sammen.

Jeg har så dårlig samvittighet for tiden. Plages av at jeg ikke klarer å gjøre det som er riktig overfor alle parter her. Men jeg greier ikke å si til den familien jeg har nå at deres lykke skal gå i stykker fordi min er viktigere.

Samtidig greier jeg ikke å si at min lykke ikke betyr noe, jeg må bare glemme dette sjeldne jeg har funnet og gå videre til et helt liv fullt av fiskebollemiddager...

Tror du ikke fiskebollene vil innhente deg og den evt. nye også? Hadde du ikke den samme lidenskap og de samme følelsene for mannen din _en gang_ i tiden også?

Du blir nødt til å velge, og desto før du tar valgt dess enklere vil det være for all parter. Å bli spist opp innvendig av dårlig samvittighet og usikkerhet er heller ikke bra for deg selv. Vil du bli fornøyd med å høre stemmen hans, de søte dagdrømmene, og de mer erotiske fantasiene? For det er jo det det er detER ikke et virkelig liv. Det er drømmen og fantasien om et, eller _DET_ livet. Men ikke noe _liv_i seg selv.

[Gjest hjelpesmeg]

Det er jeg enig i.

Jeg vet at grensene til min mann er overskredet. Men jeg er ikke enig i hans grenser. Hans grenser er slik at jeg ikke får puste. En gang var han sur på meg i tre uker - sammenhengende - fordi jeg hadde fleipet og sagt at vi hadde da hatt sex opptil flere ganger det siste året...

Jeg vil altså ikke såre ham, men vil samtidig ikke uten videre føye meg etter hans grenser. Da blir jeg kvalt.

Hvorfor er du da sammen med denne mannen?

[serendipity]

Slik føler vel jeg det også. Han blir bare lei seg. Det er bedre at jeg har dårlig samvittighet som tross alt er den som sitter med disse følelsene enn at han knuses.

Men ser du ikke at dette er utrolig egoistisk? OG DU er jo den eneste som KAN gjøre noe med det!