Hvor går grensen for utroskap?

[Gjest Ugga Bugga]

Om det er utroskap vet jeg ikke. Det blir vel et definisjonsspørsmål.

Det kan selvsagt skje at man forelsker seg. Man velger ikke sine egne følelser. Men man velger hva man vil gjøre med følelsene sine.

Slik jeg ser det bør du gjøre et valg raskt. Enten går du fra mannen din og satser på han nye, eller du glemmer han nye og bryter kontakten med ham.

Og om du går fra mannen din, er det ikke sikkert at det nye forholdet blir så fantastisk mye bedre enn ditt nåværende ekteskap. Gresset er ikke grønnere osv...

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

Uff.. det må sikkert være vanskelig, uansett.

Ja, det er det.

Jeg vil så gjerne at alle skal ha det bare fint. Og ser så klart at det ikke går. Og må velge mellom meg og de jeg er glad i...

Jeg håper at om en stund så roer følelsene for den nye seg ned igjen - det hadde vært godt.

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

"Det er et tungt og alvorlig forhold."

men da er det vel ok.. herregud...

Forholdene jeg lar barna mine vokse opp i er ikke noe jeg tar helt lett på det heller...

[serendipity]

Ja, det er det.

Jeg vil så gjerne at alle skal ha det bare fint. Og ser så klart at det ikke går. Og må velge mellom meg og de jeg er glad i...

Jeg håper at om en stund så roer følelsene for den nye seg ned igjen - det hadde vært godt.

Alt som ikke får næring visner tilslutt ;-) Lykke til med valget..

[favn]

Om det er utroskap vet jeg ikke. Det blir vel et definisjonsspørsmål.

Det kan selvsagt skje at man forelsker seg. Man velger ikke sine egne følelser. Men man velger hva man vil gjøre med følelsene sine.

Slik jeg ser det bør du gjøre et valg raskt. Enten går du fra mannen din og satser på han nye, eller du glemmer han nye og bryter kontakten med ham.

Og om du går fra mannen din, er det ikke sikkert at det nye forholdet blir så fantastisk mye bedre enn ditt nåværende ekteskap. Gresset er ikke grønnere osv...

Jeg tror det er mange som opplever forelskelser i en annen, men som lever seg gjennom det og kommer ut av det med begge ben fortsatt i det etablerte forholdet.

Som du antyder, hvis jeg forstår deg rett, er det ikke nødvendig å gjøre noe med følelsene. Man kan simpelthen vente til de går over, for det gjør de uten tilstrekkelig næring.

[Gjest Utro ja]

For meg begynner utroskap i hodet, så du har kanskje allerede vært utro. Utro er utro, ingen grense imellom

[Gjest Ugga Bugga]

Jeg tror det er mange som opplever forelskelser i en annen, men som lever seg gjennom det og kommer ut av det med begge ben fortsatt i det etablerte forholdet.

Som du antyder, hvis jeg forstår deg rett, er det ikke nødvendig å gjøre noe med følelsene. Man kan simpelthen vente til de går over, for det gjør de uten tilstrekkelig næring.

Ja, du har forstaatt meg riktig

[Prozak]

Jeg forteller mannen min at jeg snakker med denne mannen, at jeg bryr meg om ham og at jeg treffer ham. Har ingen hemmeligheter i forhold til det fysiske fakta i forholdet. Men at jeg er så forelsket at jeg føler meg som en ung pike igjen og at denne mannen elsker meg av hele sitt hjerte, det sier jeg ikke noe om. Er jeg over grensene da?

Ja, det er du. Enten slutter du helt å se ham, eller så forteller du mannen din hvordan det er fatt. Så enkelt er det. Når du unnlater å fortelle hvordan det egentlig er, så er det helt uinteressant om du forteller en liten del av sannheten.

"......................................"

[Icora Panter]

Hei,

Men det er vel ikke slik at alt er utroskap, bare fordi partneren ikke setter pris på det?

Man må være forsiktig så ikke "alt" blir utroskap, fordi da mister ordet utroskap sin mening. For meg handler det om svik, og om å gjøre noe som skader partneren.

På mange måter er "å rakke ned på partneren" (si at han/hun ikke er fin, eller noe slikt) minst like ille som mer tradisjonell utroskap.

Med vennlig hilsen

Ikke direkte utroskap nei, siden de ikke har gjort noe seksuelt sammen..

Men de er jo ganske godt på vei.. Jeg ville i vertfall følt svik dersom min mann hadde truffet en kvinne han var forelsket i.. Hadde da heller satt pris på at han hadde latt være å møte henne, slik at følelsene kanskje gikk over. Eller at han hadde gjort det slutt med meg når han alikvel ikke er sikker på om han vil ha meg..

[kvinnen20]

Ja, hadde vi vært alene i verden så hadde vi hatt et fysisk forhold, men siden vi IKKE er alene i verden så har vi IKKE et fysisk forhold. Fortsatt er det galt?

Blir det ikke verre om vi da også innleder et fysisk forhold nå?

Det er ikke en flørt som det er lett å gå fra dette, dessverre. Det er et tungt og alvorlig forhold. Men det er de forpliktelsene vi har også.

"Det er ikke en flørt som det er lett å gå fra dette, dessverre. Det er et tungt og alvorlig forhold".

hva med mannen din?? hva gir deg rett til å ha to når han bare får en?

jeg vet bare hvor mye det hadde såret meg om min mann hadde hatt et følelsesmessig forhold til en annen dame. hadde det bare vært fysisk, hadde jeg gått fra min mann, og vært "gla" han viste seg fra den siden før vi ble gift...men følelsesmessig..det hadde ødelagt meg, og ikke minst min evne til å stole på menn i ettertid.

kjenner bare at det gjør meg litt forbanna at folk kan gjøre sånnt. men det er jo ditt liv, og dine valg. men vet du ikke hva som er rett i forhold til deg selv, bør du gjøre det for mannen dins skyld!

er du virkelig gla i ektemannen din, bør du ihvertfall gjøre det som er riktig!! det er mye derfor man er sammen med den man elsker - nettop for å gjøre den godt!

[u100096684]

De eneste grunnene du har er for ditt eget egos skyld, er de ikke?

Men du innbiller deg at det er for å spare de andre.

Du går bak ryggen på mannen din.

Jeg synes at du også har trådd over grensen.Samliv/ekteskap handler om å stole på hverandre !

Det handler om åpenhet og ærlighet.Gjør aldri noe som sårer din partner bak hans rygg.

Snu dette på hodet og bytt rolle! Hadde du likt dette?Jeg synes du bør ta dette opp med din mann.

Hvis ikke kan dette lett havne i enda verre utroskap. Din utroskap er en begynnelse på min opplevelse nedenfor her:

Jeg opplevde utroskap for 3 mnd siden.

Det var et helvete for meg som blir sveket bak ryggen.

Jeg har nylig tatt ett oppgjør med min kone.Vi har vært gift i 23 år.Har 4 barn.

Hun har ikke innrømmet at hun hadde et forhold på si, selv om jeg fikk mistanke om det for ett halvt år siden og har spurd gjentatte ganger. Hun oppførte seg som hun var i en rus og skøv alt det andre i fam. inkl meg til side, og reiste på stemnemøte og tekstmeldinger gikk hele døgnet i det skjulte. Jeg måtte slå i bordet med spesifisert telefonregning 600 tekstmeldinger på 21 dager.

Da gikk det samme tlf nummeret igjen på reginga.Da innrømmet hun at hun pratet og hadde ett forhold med en annen mann (gift) og kalte det for vennskap, Det var det langt i fra. Vi har no tatt ett oppgjør og går til familivernkontoret og skal prøve å reparere forholdet. Det kommer også en hverdag igjen for henne, der hun begynner å forstå hva hun har holdt på med,men det tar tid

Jeg anbefaler snakk om slike ting som her skjer på ett tidlig tidspunkt. Det hadde vært mye lettere.Det anbefales sett av tid tid hverandre.

Hilsen en mann som nettopp har blitt sviktet etter 23 års samliv og ekteskap