Han kritiserer meg, forventer at jeg stadig skal forbedre meg...

[Gjest Svak for han]

Jeg og min eks har fortsatt dype, sterke følelser for hverandre etter at det ble slutt for 7 år siden. Det er ikke noen tvil om at de er ekte, og at vi passer veldig godt sammen. Vi begge føler at vi er ment for hverandre, og ønsker å finne veien tilbake, så vi kan dele resten av livet sammen.

MEN... Da vi var sammen for 7 år siden, hadde vi ett fantastisk sexliv. Vi har rotet litt nå og da også, og det har vært bra i mine øyne. Men han kan finne på å "kritisere" meg for hvordan jeg kysser, at jeg godt kan fortsette å være så slank som nå (han likte bedre at jeg ser ut som nå, enn når jeg hadde 10 kg mer, og jeg veier 54 kg nå). Han har feks sagt at jeg burde trene med vaginakuler så ofte jeg kan, fordi jeg er ikke like trang som før (har fått 2 barn etter den tid, men har aldri fått noen klager). Kan være alt fra utseendet til hvordan jeg beveger lilletåa. Han må liksom påpeke mine "feil" og "mangler", og det virker nesten som om han prøver å gjøre meg til sin "drømmedame". Han sier det i form av "gode råd", og han mener det sikkert godt. Men jeg får ikke noe bedre selvtillit av dette. Det er visst ikke noe feil med han. For jeg sier jo at han er så god og bra og flink osv. Og jeg mener det, for ingen er perfekt, alle har sine feil, men jeg respekterer han som han er. Forteller han ikke hva han kan gjøre bedre hele tiden. Er nesten så jeg tror at han prøver å gjøre meg best mulig til han muligens skal gå inn i et fast forhold med meg igjen. Hjelp! Jeg kan ikke godta at kan kritiserer hele tiden, men hva skal jeg gjøre? Prøver å si det til han men vet ikke om jeg kommer fram. Jeg føler bare at jeg får så mange krav, at jeg nesten ikke får være meg selv. Hvis han skal hjelpe meg til å bli en bedre partner, kan han vel heller være med å vise meg og samarbeide, ikke bare kritisere? Er samtidig litt redd for at han ikke vil ha meg, om jeg ikke gjør som han sier... Huff. Jeg føler at jeg ikke bare kan følge hans pipe hele tiden, vil være sterk og la han tilpasse seg meg også. Ønsker ikke å miste han, for jeg elsker han.

Hva mener dere? Er jeg bare dum?

[Gjest Nomaden]

Det høres ut som han er veldig usikker på hva han føler for deg. Hvis denne kritikken han bedriver mot deg har kommet den senere tiden, vil jeg tro at han innerst inne er forvirret i forhold til følelsene sine. Jeg hadde ikke tolerert å bli rettet på til en hver tid av dama mi. Jeg hadde blitt fly forbannet. Han får ta deg som den du er. Hvis ikke han kan det, ville jeg driti fulstendig i mannen og bedt han lete seg om etter Ms. Perfect. For hun finnes nemlig ikke. Heller ikke Mr. Perfect, men en skal ikke godta alt heller. Hvis du ikke er redd for fyren, ville jeg satt et ultimatum:

What you see is what you get. If you don't like it FUCK OFF!!

Det er ikke verdt å satse på en fyr som ber deg se ut sånn og sånn. Det tar vel ikke lang tid før han vil du skal legge deg under kniven...

[Gjest Svak for han]

Det høres ut som han er veldig usikker på hva han føler for deg. Hvis denne kritikken han bedriver mot deg har kommet den senere tiden, vil jeg tro at han innerst inne er forvirret i forhold til følelsene sine. Jeg hadde ikke tolerert å bli rettet på til en hver tid av dama mi. Jeg hadde blitt fly forbannet. Han får ta deg som den du er. Hvis ikke han kan det, ville jeg driti fulstendig i mannen og bedt han lete seg om etter Ms. Perfect. For hun finnes nemlig ikke. Heller ikke Mr. Perfect, men en skal ikke godta alt heller. Hvis du ikke er redd for fyren, ville jeg satt et ultimatum:

What you see is what you get. If you don't like it FUCK OFF!!

Det er ikke verdt å satse på en fyr som ber deg se ut sånn og sånn. Det tar vel ikke lang tid før han vil du skal legge deg under kniven...

Jeg tror du kan ha rett mht usikkerhet iallefall. Jeg vet at han er redd for å bli såret igjen av meg, og han er redd for det meste egentlig. Jeg tror på en måte han tester meg ut, hva jeg kan gå god for, før han evnt vil inn i et forhold med meg på nytt. Alt dette med meg og han er egentlig helt merkelig. Av og til skulle jeg ønske at jeg kunne glemme han, og finne en annen som ikke gjør som denne fyren. Men sannheten er, dessverre, at jeg har prøvet å glemme, og komme meg videre i så mange år nå. Jeg har til og med giftet meg og fått barn i mellomtiden. Men når alt kommer til alt, er det denne fyren jeg egentlig vil ha, og tror neppe det finnes plass til noen andre i hjertet mitt. Jeg skulle bare ønske at det stemte at han bare var redd, og at jeg kunne overtale han. Han vet så godt hva jeg kan gi, og hvordan jeg er i et forhold. Men han kommer stadig med hypoteser også... Som hvordan ville du ha reagert hvis... Og hva hadde du sagt dersom jeg... Det er i grunn litt slitsomt, at jeg hele tiden føler at jeg må overbevise han om at følelsene mine er ekte. Jeg håper så inderlig at han slutter å såkalt kritisere meg, for han har ikke alltid vært sånn. Han pleier å si at jeg er for god til å være sann. Kanskje han rett og slett ikke tror på meg av den grunn? Men jeg vil alltid være meg selv, for jeg tror ikke det er sunt å prøve på noe annet. Jeg skulle bare ønske at han ville høre på meg. At han kunne tro på at jeg er den jeg er, og jeg vet at jeg kan tilfredstille han på alle måter, og gi han ett godt liv, ved å være meg selv!

Jeg blir så usikker jeg... Hva skal jeg gjøre? Jeg må sikkert prøve å snakke med han flere ganger. Uansett så vet jeg at han er veldig glad i meg. Men tror han har mistet grepet om hvordan han skal ta vare på meg...

[marlenexxx27]

Jeg tror du kan ha rett mht usikkerhet iallefall. Jeg vet at han er redd for å bli såret igjen av meg, og han er redd for det meste egentlig. Jeg tror på en måte han tester meg ut, hva jeg kan gå god for, før han evnt vil inn i et forhold med meg på nytt. Alt dette med meg og han er egentlig helt merkelig. Av og til skulle jeg ønske at jeg kunne glemme han, og finne en annen som ikke gjør som denne fyren. Men sannheten er, dessverre, at jeg har prøvet å glemme, og komme meg videre i så mange år nå. Jeg har til og med giftet meg og fått barn i mellomtiden. Men når alt kommer til alt, er det denne fyren jeg egentlig vil ha, og tror neppe det finnes plass til noen andre i hjertet mitt. Jeg skulle bare ønske at det stemte at han bare var redd, og at jeg kunne overtale han. Han vet så godt hva jeg kan gi, og hvordan jeg er i et forhold. Men han kommer stadig med hypoteser også... Som hvordan ville du ha reagert hvis... Og hva hadde du sagt dersom jeg... Det er i grunn litt slitsomt, at jeg hele tiden føler at jeg må overbevise han om at følelsene mine er ekte. Jeg håper så inderlig at han slutter å såkalt kritisere meg, for han har ikke alltid vært sånn. Han pleier å si at jeg er for god til å være sann. Kanskje han rett og slett ikke tror på meg av den grunn? Men jeg vil alltid være meg selv, for jeg tror ikke det er sunt å prøve på noe annet. Jeg skulle bare ønske at han ville høre på meg. At han kunne tro på at jeg er den jeg er, og jeg vet at jeg kan tilfredstille han på alle måter, og gi han ett godt liv, ved å være meg selv!

Jeg blir så usikker jeg... Hva skal jeg gjøre? Jeg må sikkert prøve å snakke med han flere ganger. Uansett så vet jeg at han er veldig glad i meg. Men tror han har mistet grepet om hvordan han skal ta vare på meg...

Du sier at når alt kommer til alt, er det denne fyren du vil ha... Jeg tror på deg. Du kommer nok aldri til å gå fra han, du kommer til å finne deg i å bli behandla respektløst. Uansett hva slags stygge ting han sier til deg, uansett hvor fæl han er, og uansett hvor mye alle andre i denne verden sier at han ikke er noe å samle på... Så kommer du til å unnskylde han, si at "han er bare redd for å bli såra", og at "det er noe så sterkt og dypt og spesielt mellom oss", osv. Og når han begynner å nedverdige deg også når det er andre til stede, så vil du vel bare le det vekk og finne deg i det også...?

[Gjest Svak for han]

Du sier at når alt kommer til alt, er det denne fyren du vil ha... Jeg tror på deg. Du kommer nok aldri til å gå fra han, du kommer til å finne deg i å bli behandla respektløst. Uansett hva slags stygge ting han sier til deg, uansett hvor fæl han er, og uansett hvor mye alle andre i denne verden sier at han ikke er noe å samle på... Så kommer du til å unnskylde han, si at "han er bare redd for å bli såra", og at "det er noe så sterkt og dypt og spesielt mellom oss", osv. Og når han begynner å nedverdige deg også når det er andre til stede, så vil du vel bare le det vekk og finne deg i det også...?

Jeg vet ikke, og det skremmer meg... Jeg vil ikke være den som tolererer alt. Liker ikke å føle det sånn. Det er en kamp inni meg. Skal, skal ikke, liksom... *sukk*

[marlenexxx27]

Jeg vet ikke, og det skremmer meg... Jeg vil ikke være den som tolererer alt. Liker ikke å føle det sånn. Det er en kamp inni meg. Skal, skal ikke, liksom... *sukk*

Jeg bare synes at alle fortjener å ha en kjæreste som liker og respekterer en for den en er. Selv om en har egenskaper eller ting ved utseende som kjæresten strengt tatt kunne tenkt seg var litt annerledes.

Jeg bare synes det er så trist når damer blir forheksa av typer som behandler de dårlig... For når det kommer til stykket så ødelegger det jo både ens selvtillit og livskvalitet.

[Chloe]

"Er samtidig litt redd for at han ikke vil ha meg, om jeg ikke gjør som han sier"

Næmmen, kjære deg!

Vil du virkelig være den "han vil ha" på bekostning av deg selv!?

Ingen, jeg gjentar; ingen mann er verdt et sånt offer! Du skal først og fremst være glad i deg selv, sette din selvfølelse som første pri.

"Jeg elsker ham jo!"

Hva nøyaktig er det du elsker? Jeg tipper det er minnene om hva dere engang delte. Den fella er det lett å gå i. Tro meg, jeg har selv erfart det.

Nei, rett opp ryggen og vær deg selv. Om han finner så mange feil, får du aldri et kjærlighetsforhold som er gjensidig respekt og omsorg.

Han kan være typen som ikke aner at han kritiserer og at det sårer. Men da må du si ifra i klar tekst! Skriv et brev til ham om det er lettere.

Om det ikke nytter, fortjener du noe annet.

Du tenker kanskje ikke på det, men livet er kort. Ja, en ikke akkurat ukjent setning. *s* Men utrolig nok finner vi oss i å leve i nest-best-forhold, nokså-bra-forhold, rævva-forhold og helvete-forhold i årevis.

Vis ham hvem du er - si ham hva du finner deg i.

Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

[Gjest Svak for han]

"Er samtidig litt redd for at han ikke vil ha meg, om jeg ikke gjør som han sier"

Næmmen, kjære deg!

Vil du virkelig være den "han vil ha" på bekostning av deg selv!?

Ingen, jeg gjentar; ingen mann er verdt et sånt offer! Du skal først og fremst være glad i deg selv, sette din selvfølelse som første pri.

"Jeg elsker ham jo!"

Hva nøyaktig er det du elsker? Jeg tipper det er minnene om hva dere engang delte. Den fella er det lett å gå i. Tro meg, jeg har selv erfart det.

Nei, rett opp ryggen og vær deg selv. Om han finner så mange feil, får du aldri et kjærlighetsforhold som er gjensidig respekt og omsorg.

Han kan være typen som ikke aner at han kritiserer og at det sårer. Men da må du si ifra i klar tekst! Skriv et brev til ham om det er lettere.

Om det ikke nytter, fortjener du noe annet.

Du tenker kanskje ikke på det, men livet er kort. Ja, en ikke akkurat ukjent setning. *s* Men utrolig nok finner vi oss i å leve i nest-best-forhold, nokså-bra-forhold, rævva-forhold og helvete-forhold i årevis.

Vis ham hvem du er - si ham hva du finner deg i.

Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

Takk for svar. Det var godt å høre noe annet enn at jeg bare er dum ;-)

Jeg skjønner jo så klart at jeg ikke kan finne meg i at han oppfører seg slik. Heldigvis gjør han det faktisk ikke hele tiden, men når det skjer, så får jeg jo en følelse av at han vil gjøre meg bedre. Han mener ikke noe vondt med det, men han sier det vel litt feil, kanskje?

Jeg har sagt i fra om at jeg ikke liker det at han prøver å fortelle meg hvordan jeg skal gjøre ting/være bedre. Og han vet at jeg har slitt med angst og depresjon i mange år, og at selvtilliten min er lik null. Han sa han ikke mente å såre meg, og at det kun var fordi vi skulle være åpne og ærlige mot hverandre, fortelle hverandre hva vil likte/ikke likte osv. Det er jo noe vi har snakket sammen om mange ganger, og jeg er overbevist om at det gjør et forhold bedre. (Har vært i et ekteskap hvor ærlighet og åpenhet ikke var tilstede, og det brøt meg ned).

Det er en ting at han er usikker. Men jeg er også kjempe usikker, jeg tør nesten ikke å stole på noe eller noen, og har nesten ikke noe tro på meg selv. Han sier mye fint om meg, og i hans øyne, er jeg den beste. Han sier han drømmer om en fremtid med meg.

Jeg vet at dersom det noengang skulle bli noe forhold med oss igjen, så blir det etter en lengre prosess for meg å bli friskere, og sterkere. Jeg har en del å bearbeide i livet mitt, og det vet jeg han har også.

Vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke bare kan ta alt rolig og slutte å gruble på hensiktene hans hele tiden. Blir sliten av alt sammen.

Nei, dette ble langt og merkelig. Men du har iallefall rett, såpass vet jeg. Jeg vet jeg må lære å være glad i meg selv, og jeg må kunne være sterkere, lære å leve alene osv. Først da kan jeg kanskje være klar for å ha min x som mer enn en venn.

Kompliserte saker er det nå definitivt.

[lucy the one]

heisann. Jeg vet hvordan du føler. det har skjedd meg også.

det er det at du er glad i han men klarer ikke helt og gi slipp på han.

Det eneste du kan gjøre er og gå videre med livet og bli helt ferdig med han for godt.

det er han som har dårlig selvbilde, men prøver og overføre det på deg. du vet det best selv. at du er mye bedre enn han. du fortjener mye bedre. han bare bruker deg fordi han føler han vil alltid ha kontroll over deg at du alltid vil ta han i armene dine.