Å leve sammen når man skal skilles

[elianja]

Mannen min og jeg har vært sammen i to og et halvt år og gift i ett og et halvt. Samlivet har vært ekstremt turbulent med hovedvekt av dårlige dager. Vi giftet oss nok uten å kjenne hverandre slik man kanskje burde før man gifter seg, og vi skal nå separeres. Jeg har innsett at jeg forventer for mye av han. Han er som han er og man kan ikke tvinge et annet menneske til å endre seg for at en selv skal ha det bra. Har etter en lang og vond prosess innsett at vi ikke kan leve sammen (selv om vi elsker hverandre, og begge er den andres eneste store kjærlighet.. noe som selvsagt gjør alt så utrolig bittert og sårt)

Jeg har den siste tiden bodd hos en venninne. Hun bor langt fra der jeg jobber og har mitt sosiale liv, venner, trening etc. Han bor i leiligheten vi leier sammen. Nå kommer det til å ta litt tid før vi permanent kan flytte hver for oss.

Er det mulig å bo sammen i denne perioden?

Bør jeg forsatt bo hos min venninne?

Vi ville selvfølgelig ikke delt samme seng.

Noen som har noe erfaring her....??

[Aryane]

Vi bodde sammen ca 3 månder etter vi hadde bestemt oss for å flytte fra hverandre og det gikk stort sett fint.

Her var det heller ikke andre inne i bildet for noen av oss, og det var ikke noe dramatikk.

Vi ble enige om at vi skulle prøve å oppføre oss normalt og ikke krangle. Vi klarte det ganske bra, måtte jo det for ungene sin del.

Så det går nok an, sett dere ned prat sammen, bli enige om hvordan dere best kan løse situasjonen.

Lykke til!

[Lillemus]

Vi har to barn sammen så det var ikke bare-bare å flytte ut da bruddet var et faktum. Faktisk tok det hele 5 mnd (!) før jeg omsider fikk leiligehten min som jeg kjøpte etter 3 mnd. Dette var delvis hans skyld, han var ekstremt treg til å gi meg pengene han kjøpte meg ut fra huset for.

Jeg ville ikke hatt den tiden omigjen. Vi endte på hvert vårt soverom temmelig raskt og var i grunnen sjelden hjemme samtidig. Alikevel hadde vi noen kvelder der vi fikk snakket mye, noe som gjorde godt i forhold til å komme videre. Men den siste mnd tæret bare på kreftene og humøret til oss begge to.

Og det var utrolig deilig den dagen jeg satt her i min egen leiglihet med nøklene i hånda! )

[elianja]

Vi bodde sammen ca 3 månder etter vi hadde bestemt oss for å flytte fra hverandre og det gikk stort sett fint.

Her var det heller ikke andre inne i bildet for noen av oss, og det var ikke noe dramatikk.

Vi ble enige om at vi skulle prøve å oppføre oss normalt og ikke krangle. Vi klarte det ganske bra, måtte jo det for ungene sin del.

Så det går nok an, sett dere ned prat sammen, bli enige om hvordan dere best kan løse situasjonen.

Lykke til!

Takk for svar....

Jeg er nå tilbake i leiligheten.. Han sier det er greit at vi bor sammen, men vil ikke prate mer. Må vel bare gi han litt tid....

Huff, er så vondt og vanskelig.. vil jo bare krype inn i armkroken hans og tro at vi skal kunne greie dette. Men vet jo innerst inne at det ikke går...

[skorpionfisken]

Vi bodde sammen i 5 måneder etter at han hadde fortalt at han ville skilles: Det tok så lang tid fordi det tok så lang tid å selge huset. Jeg brukte god tid på å lete etter den rette leiligheten, og kjøpte den etter to måneder, da var det ennå tre måneder til innflytting.

Vi delte faktisk dobbeltsenga også, for vi var jo "gode venner". Det var fint for barna, og vi fikk snakket ut masse så det var jo fint. Men jeg ser tilbake på det som en grusom og fæl tid.

Jeg er likevel glad for at vi gjorde det. At vi solgte huset sammen, og at vi tømte det, vasket det og flyttet sammen, for det ville vært ille om en av oss måtte gjøre alt arbeidet alene.

[Gjest hvorfor ikke?]

Hvis dere elsker hverandre og alt det, hvorfor greier dere ikke leve sammen?

[Velouria]

Takk for svar....

Jeg er nå tilbake i leiligheten.. Han sier det er greit at vi bor sammen, men vil ikke prate mer. Må vel bare gi han litt tid....

Huff, er så vondt og vanskelig.. vil jo bare krype inn i armkroken hans og tro at vi skal kunne greie dette. Men vet jo innerst inne at det ikke går...

Har dere vært til familieterapi e.l? Om ikke det hjelper dere til å finne tilbake til hverandre kan det hende det hjelper på tiden det tar å komme over hverandre.

Jeg bor i kollektiv med min eksmann og barna, for oss fungerer det kjempefint. Faktisk tror jeg vi ikke har hatt det så bra som vi har det nå.