Til deg som lurer på grenser for utroskap

[Gjest snippelura]

Du lurer på om det er utroskap å være forelsket i en gift mann, uten at dere har trådd over noen "fysiske grenser". Jeg hadde bare lyst å gi deg noen tanker på vegen...

Jeg har gått i dine sko. Gjør det vel til dels ennå. Akkurat nå virker nok det hele "uskyldig", du kan rettferdiggjøre det for deg selv med at du er ikke egentlig utro, du kan adskille dette fra resten av livet ditt. Det kommer ikke til å vare.

Enten må du ta et valg om å bryte med denne, eller du vil før eller siden befinne deg i to forhold. En klem nå, et kyss snart, bare en gang... Tro meg, når man er forelsket VIL dette utvikle seg. Før eller siden.

Jeg har valgt mitt ekteskap og min mann. Det er et valg jeg må ta hver dag, og det er ikke enkelt. Også i mitt tilfelle var det gjensidig. Vi har prata om det, og blitt enige om at vi skal hjelpe hverandre å holde på våre ekteskap. Sannheten er, enten du liker det eller ikke, du berøver din mann og ditt ekteskap for noe nå. Du har ditt fokus et annet sted, og leter ubevisst etter feil hos din mann for å forsvare din forelskelse. Dette ble nok rotete, men mitt poeng er: vit at du, enten du vil eller ikke, vil bli nødt til å ta et valg før eller siden. Uansett er det en vanskelig situasjon, og du har min fulle medfølelse!

[Gjest Ikke nicket mitt i dag...]

Hei og tusen takk for at du skrev til meg!

Jeg lurer på så mye for tiden - håper jeg kan låne litt erfaringer av deg?

Synes du at det blir lettere med tiden å fortsette å velge familien din?

Tok det lang tid før det begynte å bli lettere i så fall. Vet jo at sånne ting er forskjellige fra menneske til menneske men har ingen å sammenligne erfaringer med.

Hadde du fortsatt følelser for mannen din selv om du var forelsket i en annen, og hvis ikke - kom de tilbake igjen etterhvert?

Og han du ga avkall på - brøt dere all kontakt eller ser dere hverandre enda?

[Gjest snippelura]

Hei og tusen takk for at du skrev til meg!

Jeg lurer på så mye for tiden - håper jeg kan låne litt erfaringer av deg?

Synes du at det blir lettere med tiden å fortsette å velge familien din?

Tok det lang tid før det begynte å bli lettere i så fall. Vet jo at sånne ting er forskjellige fra menneske til menneske men har ingen å sammenligne erfaringer med.

Hadde du fortsatt følelser for mannen din selv om du var forelsket i en annen, og hvis ikke - kom de tilbake igjen etterhvert?

Og han du ga avkall på - brøt dere all kontakt eller ser dere hverandre enda?

Jeg tror nok dette vil variere med mennesketyper. For oss som skulle "avslutte" har dette vært en lang og til tider vanskelig prosess. Vi begynte som veldig gode venner, og det er sårt å kanskje ikke kunne ta det med seg videre.

Vi satte en dato, fra da av skulle det være en lang periode uten kontakt. Så håper vi å kunne fortsette som perifere venner etterhvert. Det var beintøft i starten, men det BLE lettere etterhvert. Ennå klamrer jeg meg til håpet om å kunne redde vennskapet vårt, men realistisk sett vet jeg ikke. Er redd jeg kan komme til å miste kontroll på følelsene mine igjen... Det handler som sagt om valg jeg må ta hver dag, men det er enklere nå enn i starten.

Jeg har gjennom det hele vært glad i mannen min, vi har delt mye sammen og jeg vet jeg har vært heldig som har fått han. Men den stormende forelskelsen var der jo ikke. Nå ser jeg mer og mer at jeg trakk meg bort fra han, og at når jeg nå skifter fokus så kommer de gode følelsene tilbake. Jeg ser mer av hans gode egenskaper, det som gjorde at jeg valgte han i utgangspunktet. Jeg tror at vi til en viss grad kan styre dette med følelser, alt etter hvor vi har fokus. Så gjelder det å ha viljestyrke når det dukker opp fristelser...

Pga ytre omstendigheter vil det virke rart om jeg kutta all kontakt med han andre. Men vi er enige om at vi ønsker et vennskapsforhold som tåler innsikt. Tiden vil vise om det lar seg få til. Hvis ikke har jeg mistet en svært god venn.

Jeg vil ikke ta motet fra deg, heller ikke si hva du bør velge, men bare oppmuntre deg til å ta en bestemmelse. FØR du sitter i det med begge beina og det ikke går an å snu. For oss ble det lettere ved å tenke på at vi ikke ønsker å såre våre ektefeller og familie, noe de ville blitt dersom det ble oppdaget. Heller ikke vi har gjort noe "fysisk" galt, men vi vet at det hadde såret våre nærmeste likevel.

[Kaoz]

Hei og tusen takk for at du skrev til meg!

Jeg lurer på så mye for tiden - håper jeg kan låne litt erfaringer av deg?

Synes du at det blir lettere med tiden å fortsette å velge familien din?

Tok det lang tid før det begynte å bli lettere i så fall. Vet jo at sånne ting er forskjellige fra menneske til menneske men har ingen å sammenligne erfaringer med.

Hadde du fortsatt følelser for mannen din selv om du var forelsket i en annen, og hvis ikke - kom de tilbake igjen etterhvert?

Og han du ga avkall på - brøt dere all kontakt eller ser dere hverandre enda?

Jeg leste en undersøkelse en tid tilbake hvor det kom frem at brorparten (husker ikke %tallet) av befolkningen som hadde vært i forhold en stund, også hadde forelsket seg i en annen part. Psykologer som uttalte seg om dette mente at det ikke var noe galt i dette så lenge en stoppet med det på dette stadiet. Men det at du har tatt dette opp med vedkommende tyder jo på at du har trukket dette noe lengre enn hva du muligens burde..!

Lykke til videre uansett med hvem