Drittlei telefoner.

[Gjest KariKruskakli]

Hvis du tror at du blir dritsjalu hvis han finner en ny dame så elsker du ham ennå. Å true med å gå fra en mann du elsker kan få følger du ikke ønsker.

Hvis han er i etableringsfasen for en bedrift så er det naturlig at det er mye jobb, også på fritiden. Kan du klare å se på det som en overgang? Noe som reduseres etter noe tid?

Kan dere innføre telefonfri sone? Under middagen slås den av (over på mobilsvar). I barnas leggetid likeså, og når dere to skal kose? Da får du nyte den tida, og så heller bære over med telefonen ellers. Kan dere avtale at en time er telefonfri på hverdagene, og to-tre timer hver dag i ferien? Det er lettere å komme fram til enighet om telefon på/av i bestemte tidsrom istedet for å mase om at nå ringer du for mye, og vise irritasjon hver gang telefonen ringer eller hver gang han lurer seg til en samtale.

Når bedriften er etablert vil det roe seg. Kanskje får han ansatte han kan stole på? Kanskje du senere vil være glad for at du ventet og holdt ut?

I allefall vil tida vise om det blir bedre, men så lenge du er glad i ham synes jeg ikke du skal true ham med å gå på grunn av jobben hans.

"Bedriften" er godt etablert og det vil ikke bli bedre. Når han er ferdig med ett prosjekt, starter han med et nytt.

I rolige perioder tar han seg en vanlig jobb ved siden av. Han er sivilingeniør, og jobbet tidligere bare som det.

Han jobbet som det i Bergen i 4 måneder nå (Ved siden av alt det andre han holder på med). Jeg gledet meg til å få han hjem (1 juli), men nå er det fullt kjør på de nye prosjektene igjen. Han har satt i gang flere.

Mannen bli mer og mer propell, jo eldre han blir. Og jeg vet hvordan moren hans er, så jeg har ikke noe håp om at han blir noe roligere med tiden.

Hvis han får tilbud om å dra til månen, så gjør han det. Bare han får med seg telefonen og datamaskinen, slik at han kan styre prosjektene sine derifra.

Så tar han kanskje noen telefoner til oss også av og til og sier han savner oss, bare for å lette litt på samvittigheten liksom.

[Gjest]

Kjenner situasjonen...

I går skulle vi ha koselig kveldsmat ute - og mannen pratet i telefonen til vi andre var ferdige...

Og hva gjør han nå? Jo, snakker i telefonen... *sukk*

*føler med deg*

[petter smart]

Minner meg om en svensk fjott jeg møtte i syden for 2 år siden.

Det var en båttur og han var med sammen med kone og 2 barn. Plutselig ringte telefonen, det var selvfølgelig jobben og han snakket i nesten 2 timer (!).

Snakk om å kaste bort livet.

Aner ikke hva du bør gjøre, men ønsker deg lykke til.

[Gjest har vært i samme situasjon]

Jeg var samboer med en som var selvstendignæringsdrivende og det var siste gang jeg gidder å bli sammen med en slik mann igjen. Når det gjalt jobb så var det bare hans jobb som tellte,men min jobb var liksom ikke så viktig.Han tjente fire ganger så mye som meg,men det spiller ingen rolle med de pengene når enn ikke får tid til hverandre og har respekt for hva den andre driver med.

Jeg gjorde det slutt. Etter 3 år satt jeg ned foten og sa nok er nok!!!

[Icora Panter]

Neste gang du ønsker å prate uten å bli avbryti, så ring han på tlf selv om han sitter vedsdien av deg.. Da sier du at det er den eneste måten å få fullført en samtale på.. Og han jo ikke snakke med fler i tlf samtidig?

[Gjest sansara]

Uff, jeg har også vært i samme situasjon, og er vel kanskje i samme situasjon akkurat nå.

Kanskje det å finne frem separasjonspapirer vil være en idè?

Kanskje det er det som skal til fordi det da går opp for dem at det finnes annet enn jobb også? og at det andre ikke venter for evig med å få et ord imellom?

Jeg har sagt at han får begrense jobbtelefoner til før kl 17:00 og etterpå svare høflig at han ringer dem tilbake når arbeidsdagen starter neste dag.

Vi får se, akkurat nå er han bortreist....

På jobb...

[Kaoz]

Jeg er og har vært karrieremenneske selv i mange år. De første årene gjorde jeg som mannen din, og det drev omtrent alle i omgangskretsen min til vannvidd. Jeg hadde mellom 100 og 200 telefonsamtaler hver dag 7 dager i uken når det stod på som værst.

Det jeg har innsett nå etter hvert er at hverken verden, jobben, prosjekter eller karrieren går i dass om jeg ikke svarer på oppringinger umiddelbart. Jeg vil anta at typen din viser normal høflighet ovenfor kollegaer og eventuelt kunder, og da er jeg temmelig sikker på at han ikke svarer telefonen dersom den ringer under møter, men i stedet heller ringer dem opp igjen når han er ledig igjen. Så et forslag kan være å fortelle ham at dette er et stor problem for ham, men at det enkelt kan løses med at han viser deg den samme høflighet som han viser sine forretningspartnere. Ring tilbake senere!! Sett opp "kjøreregler" s.fx; ingen telefon under middagen, men ok med 30 min når middagen er ferdig og oppvasken er gjort.

Lykke til

[Velouria]

I know the feeling.. Min mann (nå eks) skjønte etterhvert at om jeg ikke skulle fly i trynet på ham av irritasjon, at det å ta tlf under måltider ikke var noe alternativ. Det endte jo opp med at jeg ble irritert og maten hans kald, likeså rundt barnas leggetider, da tok/tar han heller ikke tlf, men ringer tilbake en halvtime eller så senere. Du må selvsagt ta dette opp med ham, det er utrolig slitsomt når man ikke føler at familien blir prioritert.

[Gjest Huffameien]

"Bedriften" er godt etablert og det vil ikke bli bedre. Når han er ferdig med ett prosjekt, starter han med et nytt.

I rolige perioder tar han seg en vanlig jobb ved siden av. Han er sivilingeniør, og jobbet tidligere bare som det.

Han jobbet som det i Bergen i 4 måneder nå (Ved siden av alt det andre han holder på med). Jeg gledet meg til å få han hjem (1 juli), men nå er det fullt kjør på de nye prosjektene igjen. Han har satt i gang flere.

Mannen bli mer og mer propell, jo eldre han blir. Og jeg vet hvordan moren hans er, så jeg har ikke noe håp om at han blir noe roligere med tiden.

Hvis han får tilbud om å dra til månen, så gjør han det. Bare han får med seg telefonen og datamaskinen, slik at han kan styre prosjektene sine derifra.

Så tar han kanskje noen telefoner til oss også av og til og sier han savner oss, bare for å lette litt på samvittigheten liksom.

Huff, jeg tror dessverre ikke han kommer til å skjønne alvoret og stoppe med dette kjøret, før han evt. segner om en dag med hjerteinfarkt eller noe, eller du og barna flytter fra ham.

Det er noen ingenting biter på før det skjer noe alvorlig.

Gud forby at det blir slik hos dere.

[Gemini]

"Bedriften" er godt etablert og det vil ikke bli bedre. Når han er ferdig med ett prosjekt, starter han med et nytt.

I rolige perioder tar han seg en vanlig jobb ved siden av. Han er sivilingeniør, og jobbet tidligere bare som det.

Han jobbet som det i Bergen i 4 måneder nå (Ved siden av alt det andre han holder på med). Jeg gledet meg til å få han hjem (1 juli), men nå er det fullt kjør på de nye prosjektene igjen. Han har satt i gang flere.

Mannen bli mer og mer propell, jo eldre han blir. Og jeg vet hvordan moren hans er, så jeg har ikke noe håp om at han blir noe roligere med tiden.

Hvis han får tilbud om å dra til månen, så gjør han det. Bare han får med seg telefonen og datamaskinen, slik at han kan styre prosjektene sine derifra.

Så tar han kanskje noen telefoner til oss også av og til og sier han savner oss, bare for å lette litt på samvittigheten liksom.

Men hva med de andre forslagene til skorpionfisken, om avslått telefon til bestemte tider?

[Gjest KariKruskakli]

Men hva med de andre forslagene til skorpionfisken, om avslått telefon til bestemte tider?

Hadde han bare gått med på det så.

Men han kan det ikke heller egentlig, for da stopper alt opp.

Dette er et enmannforetak,og han kan ikke bare la være å holde kontakten med diverse folk heller.

Jeg skjønner det, men jeg hater det.

Skulle ønske han hadde en vanlig jobb.

[Gemini]

Hadde han bare gått med på det så.

Men han kan det ikke heller egentlig, for da stopper alt opp.

Dette er et enmannforetak,og han kan ikke bare la være å holde kontakten med diverse folk heller.

Jeg skjønner det, men jeg hater det.

Skulle ønske han hadde en vanlig jobb.

Hvis ikke forbindelsene tåler å få svarer noen ganger, så er det vel litt vel ekstremt...

Men altså - jeg vet ikke om det er noen gode råd igjen å gi deg.

Dersom han mener at han skal satse 110% på jobben og ca 1% på hjemmebane, så kan man jo lure på hva han egentlig vil med livet...

[Gjest KariKruskakli]

Hvis ikke forbindelsene tåler å få svarer noen ganger, så er det vel litt vel ekstremt...

Men altså - jeg vet ikke om det er noen gode råd igjen å gi deg.

Dersom han mener at han skal satse 110% på jobben og ca 1% på hjemmebane, så kan man jo lure på hva han egentlig vil med livet...

Ja, det kan du si.

Han føler han lever det perfekte liv vet du.

Han synes det er spennende. Litt vel spennende for min del.

Nei det er ikke så mange råd å gi meg egentlig.

Han kan ikke stoppes likevel.

Jeg ville vel bare få ut litt frustrasjoner. Dessuten hadde jeg PMS (eller egentlig var det vel mannen min som hadde det he,he) da jeg skrev innlegget.

[Gemini]

Ikke at jeg er så sikker på om det vil ha noen effekt, men du kan jo vise ham denne artikkelen:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=106265