Rot,rot,rot...

[Gjest lei rot]

Jeg har vært sammen med min samboer i over 5 år, og hun var alltid opptatt av renhold og rydding inntil vi fikk vårt andre barn. Jeg er inneforstått at det å ha to små barn betyr mye påpass, mating og oppfølging, men man må sette et krav et sted. Jeg har forsøkt å snakke om det, men da får jeg bare tårer og snakk om at det tar på med to små etc. Jeg har selv veldig hektiske arbeidsdager, og jobber som regel 1-2 timer overtid hver dag. Når jeg kommer hjem så møter jeg en haug med leker(som jeg rydder sammen), og haug med klær, og masse oppvask(som jeg vasker opp). Toalettet blir vasket kanskje 1 gang pr mnd, og resten av leiligheten sjeldnere. Tidligere hadde vi system i ting, nå er det bare kaos i alle skap, skuffer etc.

Noen med tips på hvordan man kan oppnå et bedre system i ryddingen/renholdet?

[Gjest M.Angelica]

Hushjelp?

[Åsemor]

Høres nesten ut som hun lider av depresjon.

Selv har jeg fått god hjelp faktisk (tro det eller ei) med mail-påminnelser om hva jeg må huske å gjøre til enhver tid. De kommer litt galt i forhold til tidsforskjellen, og det er MANGE mail, men de gir iallefall meg det sparket i ræva som jeg trenger. http://www.flylady.com/pages/FLYingLessons.asp

Men som sagt... når man ikke klarer å vaske toalettet mer enn 1 gang i mnd, og det kom etter barn nr.2, så høres det ut som en fødselsdepresjon nesten.

[Lillemus]

Sånn var det hos oss også. Før ungene kom hadde vi rutiner på husvask og det så stort sett ganske greit ut. Etter at det ble to småtroll i huset var det slutt på det.

Det _er_ slitsomt å ha unger! Og når man går i jobb selv (nå vet jeg ikke om samboeren din gjør det da) så har man ikke rare overskuddet når ungene er i seng om kvelden.

Kanskje hun trenger litt vitaminer og mineraler? Kanskje er hun litt deperimert som Åsemor antyder? Prøv å snakk med henne, si at du ikke beskylder henne for noe som helst, men bare vil vite hvordan hun egentlig ikke har det. Ikke si at du synes hun burde vaske dassen oftere eller gå ut med søpla mer enn en gang i uka - spør hvordan hun har det, om hun er sliten og om hun har gjort seg noen tanker om hva det kan skyldes.

[Gjest det er jo verdt et forsøk...]

Det går jo ann og dele på oppgavene. Sett opp en ukeplan over ting som skal gjøres den og den daenn og hvem som skal gjøre det. På denne ,åten rekker dere gjennom alt dere skal på en uke uten at det blir for mye å gjøre på en dag i tillegg til alle de andre gjøremåla.

Ofte er det jo slik at de som er på jobbb hver dag hele uken ikke skjønner at det er en "fulltidsjobb" å være hjemme med ungene.

Lykke til!!!

[skorpionfisken]

Gå sammen igjennom leiligheten og saml sammen ALT dere ikke bruker til daglig, Pyntegjenstander, kopper som tar opp plass i skapene, vasen etter tante Anna. Saml sammen ALLE klærne som dere ikke bruker (det er ganske mange). Når det er samlet sammen tar dere hver deres ting som dere MÅ ha, resten gir dere til Fretex.

Halvparten av lekene setter dere i en eske og legger i skapet. Når barna er lei av lekene sine, putter dere dem i en annen eske og tar fram de lekene som nå er bortgjemt. Populært for de blir glade for å få igjen lekene de ikke har lekt med på en stund, og det er færre leker å rydde i.

Gå gjennom skapet på badet, der ligger mange tuber og krukker og halve shampooflasker og halve medisinesker som aldri brukes. Kast det.

Vask rundt, ett rom i gangen og gud nåde den som roter det til igjen.

Sett lapp på postkassa om at dere ikke vil ha reklame. Reserver dere mot adressert reklame i brønnøysundregistrene, så får dere mindre papirer å samle i dunger før dere kaster dem til slutt.

Da har dere mindre å lage rot av.

Etter den sjauen lager dere en liste over hvem som skal gjøre hva. Faste oppgaver til hele familien. Du har for eksempel ansvaret for badet og toalettet. Hun har ansvaret for kjøkkenet. Du ansvaret for barnerommene (og lærer barna å rydde selv) og hun har ansvaret for deres soverom. Stua og gangen og evt andre rom tar dere i fellesskap, sammen, samtidig.

[Gjest Elextra]

Du sier ikke noe om hvordan dere fordeler oppgavene dere i mellom, men jeg tolker det dithen at hun er hjemmeværende, og at det dermed er forventet at hun tar alt av husarbeid i tillegg til barna, som begge er hjemme?

Å være hjemme med to barn er tilnærmet full jobb, du kan ikke regne med at hun gjør alt av husarbeid mens barna klarer seg selv! Joda, jeg vet at noen klarer det (og mange klarte det før), men det må gå på beskostning av noe.

Da jeg hadde min siste fødselspermisjon (av to), hadde jeg storebror i barnehage. Vi hadde vaskehjelp et par timer hver fjortende dag. Og mannen bidro til en viss grad med rydding, klesvask og vedlikehold. Likevel syntes jeg på en måte det var ferie å komme i jobb igjen, til tross for at jeg har en krevende (leder-)jobb! Endelig fikk jeg mulighet til å fokusere opptil flere minutter av gangen på en og samme ting! Og mannen min og jeg måtte nødvendigvis dele oppgavene i hjemmet.

Det beste hadde vært om dere kunne byttet situasjon en periode, slik at dere fikk øynene opp for hverandres situasjon. Men det er vel umulig. Enten må du bidra mer på hjemmebane, dere må skaffe hjelp i huset eller dere må se etter mer dyptgående årsaker, slik Åsemor foreslår.

[Gjest slapp av]

Det skal være litt rot der det er barn. Det hører med. Prøv heller og slapp av og tenk at stuen skal være en lekestue. Jeg synes faktisk det er litt koselig med litt leker her og der. Akkuratt det med doen kunne jo blitt forbedret. Skitne toaletter/bad hos andre synes jeg er ekkelt men rot av papir og leker er bare koselig. Jeg reagerer også på om det lukter vondt eller det ligger truser og slenger i stua, da er det litt ekkelt. Men rot av ting tror jeg ikke plager gjester i såfall.

[Gjest KariKruskakli]

Deilig å høre at det finnes menn som legger merke til rot og gjør noe med det.

Skal vi gifte oss?

[Gjest ta et hint]

Har det falt deg inn at hun gjør det bevisst for å få deg til å delta mer?

Å være hjemme med to barn (1 er som ingen 2 er som 10 heter det seg), er så og si en fulltidsjobb. Jeg personlig ville gjort det jeg kunne for å få unna mest mulig på dagen, slik at vi sammen kunne brukt kveldene på felles ting med barna etc. Men når tiden ikke strekker til så må man gjøre resten av arbeidet i huset på fellesen.

Kanskje hun tidligere har forsøkt å hinte til deg om at hun trenger mer hjelp, men som kjent forstår ikke menn et hint, så kanskje hun rett og slett lar det flyte for at du endelig skal forstå...

Vi kvinner kan være sånn vet du.

[Gjest DOLende husmor]

Hun sitter kanskje å DOLer og ser på TV mesteparten av dagen når du er på jobb.

Sånt blir det rot av!

[løvinne71]

Jeg ble faktisk ganske provosert av innlegget ditt!

Dette er det klassiske eksempelet på hvordan en utearbeidende og "fraværende" far, ikke har noe som helst begrep om hvor krevende det er å passe to små barn, og attpåtil forventer at hans hjemmeværende kone skal gjøre alt i huset alene i tillegg!

At dere hadde det ryddig tidligere, har lite med saken å gjøre! Det er ingen kunst for 2 voksne mennesker som begge kan passe på seg selv.

Men med to små barn i huset, er det en helt annen sak.

-For det første produseres adskillig mere søl og rot med to små i huset!

-For det andre, har dere sikkert adskillige FLERE TING som kan skape rot, (leker, barneutstyr etc)

Og sikkert tre ganger så mye klær som skal vaskes!

Og på toppen av det hele: Adskillig MINDRE TID til å gjøre alt dette!!

For jeg antar at barna dine er ganske små. Og da kommer oppgaver som bleieskift, stell, påkledning og mating i tillegg til, det nå adskillig mere omfattende, husarbeidet!

For ikke å snakke om at de krever tilsyn og oppmerksomhet nærmest til enhver tid. Så det er ikke anledning til å konsentrere seg om et "rydde/vaske-prosjekt" særlig lenge av gangen!

Med to små barn tar alt MYE TID!!

Bare å komme seg en liten tur i butikken, eller et annet ærend, kan ta halve dagen.

Med alle forberedelser før man kommer seg avgårde og tilsvarende når man er hjemme igjen!

Dagen har tross alt ikke såååå mange timer!

Min første tanke er at du burde vært i hennes sko i et par uker, så du fikk litt bedre forståelse av hvordan hennes hverdag er!

At hun reagerer med tårer når du kritiserer henne, er vel tegn nok på at hun sikkert gjør så godt hun kan, men hverken tid eller krefter strekker til!

Det er det utakknemmelige med husarbeid: Det legges bare merke til det som ikke er gjort!

Når hun blir konfrontert med at hennes innsats ikke lever opp til dine forventninger, er det ikke rart at hun blir både fortvilet og oppgitt!!

At man i småbarnsperioden også får mindre søvn, og er mere stresset enn vanlig, gjør jo heller ikke saken bedre.

Synes du virker utrolig egoistisk som "unnskylder deg" med at du jobber overtid 1-2 timer pr dag!

Har du tenkt på at de timene ekstra du er borte, tilsvarende gir henne "ekstrajobb" ved at hun får mindre avlastning, og dermed tid/mulighet til å gjøre andre ting?

Enten i egen interesse for å samle overskudd og krefter. Eller for den saks skyld gjøre husarbeid uforstyrret i noen timer, mens du tar med deg ungene ut?

Har selv vært hjemme i permisjon med to små barn. (1 år imellom) Og jeg misunte ofte mannen min som kunne ta seg "fri" fra oppgavene hjemme, og "bare" dra på jobb!

Han hadde nemlig det privilegiet å f.eks. kunne gjøre et lite ærend på få minutter - ALENE!!!

For meg var det et stort prosjekt å dra i butikken og kjøpe et brød!

Og ikke minst hadde han ikke ansvaret for andre enn seg selv, FLERE TIMER hver dag!!

Mens jeg ikke engang kunne regne med å få tatt en dusj, eller gå på toalettet i fred!

Det hendte jeg stod klar i døra med skoene på, når han kom hjem fra jobb, bare fordi jeg måtte UT!! Og bort fra ansvaret for en stund..

Det å være hjemme med små barn, er en utrolig selvutslettende oppgave. Så behovet for "alene tid" og avlastning bør ikke undervurderes!

Så istedet for å klage og sammenligne med fortiden: Prøv heller å sette deg litt mere inn i hennes hverdag, og gjør heller en bedre innsats på hjemmebane selv!

Deres livssituasjon er totalt forandret, og arbeidsmengden er betydelig større!!

Så jeg tror du må innse at du ikke slipper så billig unna lenger...

[Gjest Elextra]

Deilig å høre at det finnes menn som legger merke til rot og gjør noe med det.

Skal vi gifte oss?

Gjør noe med det?

Selv ville jeg foretrukket en som gjorde noe med det på hjemmebane, dvs. tok skurefillen fatt, fremfor en som skrev inn til DOL.

[Gjest Så enig, så enig]

Jeg ble faktisk ganske provosert av innlegget ditt!

Dette er det klassiske eksempelet på hvordan en utearbeidende og "fraværende" far, ikke har noe som helst begrep om hvor krevende det er å passe to små barn, og attpåtil forventer at hans hjemmeværende kone skal gjøre alt i huset alene i tillegg!

At dere hadde det ryddig tidligere, har lite med saken å gjøre! Det er ingen kunst for 2 voksne mennesker som begge kan passe på seg selv.

Men med to små barn i huset, er det en helt annen sak.

-For det første produseres adskillig mere søl og rot med to små i huset!

-For det andre, har dere sikkert adskillige FLERE TING som kan skape rot, (leker, barneutstyr etc)

Og sikkert tre ganger så mye klær som skal vaskes!

Og på toppen av det hele: Adskillig MINDRE TID til å gjøre alt dette!!

For jeg antar at barna dine er ganske små. Og da kommer oppgaver som bleieskift, stell, påkledning og mating i tillegg til, det nå adskillig mere omfattende, husarbeidet!

For ikke å snakke om at de krever tilsyn og oppmerksomhet nærmest til enhver tid. Så det er ikke anledning til å konsentrere seg om et "rydde/vaske-prosjekt" særlig lenge av gangen!

Med to små barn tar alt MYE TID!!

Bare å komme seg en liten tur i butikken, eller et annet ærend, kan ta halve dagen.

Med alle forberedelser før man kommer seg avgårde og tilsvarende når man er hjemme igjen!

Dagen har tross alt ikke såååå mange timer!

Min første tanke er at du burde vært i hennes sko i et par uker, så du fikk litt bedre forståelse av hvordan hennes hverdag er!

At hun reagerer med tårer når du kritiserer henne, er vel tegn nok på at hun sikkert gjør så godt hun kan, men hverken tid eller krefter strekker til!

Det er det utakknemmelige med husarbeid: Det legges bare merke til det som ikke er gjort!

Når hun blir konfrontert med at hennes innsats ikke lever opp til dine forventninger, er det ikke rart at hun blir både fortvilet og oppgitt!!

At man i småbarnsperioden også får mindre søvn, og er mere stresset enn vanlig, gjør jo heller ikke saken bedre.

Synes du virker utrolig egoistisk som "unnskylder deg" med at du jobber overtid 1-2 timer pr dag!

Har du tenkt på at de timene ekstra du er borte, tilsvarende gir henne "ekstrajobb" ved at hun får mindre avlastning, og dermed tid/mulighet til å gjøre andre ting?

Enten i egen interesse for å samle overskudd og krefter. Eller for den saks skyld gjøre husarbeid uforstyrret i noen timer, mens du tar med deg ungene ut?

Har selv vært hjemme i permisjon med to små barn. (1 år imellom) Og jeg misunte ofte mannen min som kunne ta seg "fri" fra oppgavene hjemme, og "bare" dra på jobb!

Han hadde nemlig det privilegiet å f.eks. kunne gjøre et lite ærend på få minutter - ALENE!!!

For meg var det et stort prosjekt å dra i butikken og kjøpe et brød!

Og ikke minst hadde han ikke ansvaret for andre enn seg selv, FLERE TIMER hver dag!!

Mens jeg ikke engang kunne regne med å få tatt en dusj, eller gå på toalettet i fred!

Det hendte jeg stod klar i døra med skoene på, når han kom hjem fra jobb, bare fordi jeg måtte UT!! Og bort fra ansvaret for en stund..

Det å være hjemme med små barn, er en utrolig selvutslettende oppgave. Så behovet for "alene tid" og avlastning bør ikke undervurderes!

Så istedet for å klage og sammenligne med fortiden: Prøv heller å sette deg litt mere inn i hennes hverdag, og gjør heller en bedre innsats på hjemmebane selv!

Deres livssituasjon er totalt forandret, og arbeidsmengden er betydelig større!!

Så jeg tror du må innse at du ikke slipper så billig unna lenger...

Utrolig bra skrevet, løvinne71!

Det som ofte viser seg er at når menn skal være hjemme en periode å passe små barn rekker de absolutt ingenting annet enn å ta seg av barna.

Han burde absolutt "få lov" til å være hjemme ALENE i et par ukers tid (kanskje hun kunne få en sydentur?) slik at han virkelig får se hva det innebærer å skulle både ta seg av barna og alt husarbeidet.

[ariadne]

Hun var opptatt av renhold og rydding tidligere, sier du. Det må være en grunn til at dette er endret. Noen muligheter:

1) Hun har rett og slett ikke tid pga av at hun følger opp barna

2) Hun er deprimert, og derfor ikke interessert i/har ork til det hun gjorde tidligere

3) Hun føler at hun trekker lasset hjemme alene, og at dette ikke er en riktig arbeidsfordeling, og dere klarer ikke å ha en god dialog rundt dette

4) Hun er (blitt) lat

Det var de mulighetene jeg kom på.

[org]

Hva gjør du av husarbeid?

Jeg prøver å bli mer strukturert selv, det har sett myyye verre ut her før!

Men fortsatt er det forbedringspotensiale, du verden!

[Gjest anna L.]

Er du smart så gi henne ros for det som er bra og la være å kritisere. Lysten til å rydde og vaske blir totalt borte om det må gjøres fordi andre kritiserer. Prøv og overse rotet. Evt. ta med deg barna ut et sted så hun får ordne i fred. Det er ofte slitsomt og vanskelig å rydde med barn rundt seg. For meg tar det minst tre ganger så lang tid med rydding med barn rundt meg enn når jeg er alene.

Siden du har så lange dager på jobb vil det være viktig at du prioriterer samvær med barna fremfor å gjøre husarbeid. De trenger også tid med deg.

Når det gjelder vasking kan det være lurt å bruke vaskeutstyr som gjør det lett å bruke. Selv bruker jeg kun produkter fra Eidsvoll miljøprodukter og vasker unna i en fei.

[Gjest KariKruskakli]

Gjør noe med det?

Selv ville jeg foretrukket en som gjorde noe med det på hjemmebane, dvs. tok skurefillen fatt, fremfor en som skrev inn til DOL.

Det var jo det jeg mente da. Han skrev jo at han kom hjem fra jobb og ryddet og vasket kopper.

Det er jo vi damer som pleier å klage på at mannen ikke rydder.

Hvorfor skal mannen få klage på at han er frustrert over det samme.

Rart synes jeg.

[MsSophie]

Skaff en vaskehjelp.

[gullfisk]

- Lei vaskehjelp f.eks. hver fjortende dag.

- Lag en plan for husarbeidet: Hva skal gjøres, hvor ofte skal det gjøres, hvor nøye skal det gjøres, når skal det være gjort, osv.

- HVEM GJØR HVA? Fordel ansvarsområder. Badet kan være ditt ansvar, kjøkkenet hennes, begge rydder leker osv.osv. Klesvask, matlaging, gå ut med søpla, handling, alt må med i planen.

- Snakk om det. Hvor går toleransegrensa deres for rot og skit? Det at hun gråter når du tar opp temaet vitner om at hun ikke er fornøyd med tingenes tilstand hun heller, og føler seg anklaget (urettmessig?).

- Inkluder barna i rutinene. Selv om de er små, må dere ha regler på hvor leker skal være, at det ryddes vekk etter bruk, at glass, tallerkner osv. finner veien tilbake til kjøkkenet, hånkler hører til på badet osv.

- Tenk over om dere har gode oppbevaringssteder for f.eks. barnas klær, ytterklær i gangen, lekekasser, papirer, sko, etc. Kan noe forbedres ved noen enkle innkjøp? Slikt som esker, knagger, kommoder, skittentøykurver og skap. Hver ting i huset bør ha et og kun et fast sted det skal være. Ikea har mye lurt.

- Kast alt dere ikke trenger og ikke bruker.

- Rydd vekk det dere ikke trenger og ikke vil kaste på loft/bod. Ha gode rutiner på å få unna vintertøy-sommertøy så det ikke ligger og tar opp plass.

-Hvis dere ikke har, kjøp for guds skyld oppvaskmaskin.

Husk dette er like mye ditt ansvar som hennes, dere må gjøre noen endringer SAMMEN.